Valp og kommunikasjon med voksne hunder

[Ederi]

Valpen vår er 6 måneder gammel og full av energi. Jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere henne når hun skal samhandle med voksne hunder - jeg får høre så mye forskjellig, og alle sosialiseringsartikler snakker om at valpen må få treffe voksne, godt sosialiserte hunder, men jeg har ikke funnet så mye på hva man gjør i situasjonen...

Valpen hilser pent i starten men så begynner hun å bjeffe når den voksne hunden ikke vil leke med henne.

Skal jeg trekke henne bort når hun begynner å bjeffe, eller holder det at den voksne hunden ignorerer henne? Noen hunder glefser etter henne, men hun fortsetter bare etterpå. Jeg har også vært borti en hund som begynte å bjeffe tilbake, og det ble et bjeffekor uten like. Hun har 0 respekt for alle de dempende signalene til de voksne også 

Alle eierne av de voksne hundene sier alle sammen "det går bra, det er fordi hun er valp, går over når hun er voksen" og "de lærer best av de voksne hundene". Stemmer dette, hvis jeg bare lar henne holde på? Og hvor lenge skal jeg la henne plage en voksen hund generelt før det er på tide å trekke henne unna, for at det ikke skal bli for mye for den voksne? Burde jeg helst bare la henne sosialiseres med hunder som ignorerer henne heller enn de som glefser/bjeffer tilbake?

[Sprettballen]

Det er todelt etter mitt skjønn. Jeg har stor tro på at voksne hunder er flinkere til å kommunisere med og irrettesette valpen/unghunden enn det vi noen ganger er, så hvis det er forsvarlig, lar jeg gjerne den voksne fikse problemet om den klarer det. Når det er sagt, finnes det definitivt valper og unghunder som ikke skjønner sitt eget beste, og som ikke tar det på alvor når en annen hund sier i fra, og da er det vår oppgave å hjelpe både voksen og valp. 

Jeg har ei bølle nå, og hun tar ikke nødvendigvis nei for et svar, og da går jeg inn og stopper henne. Det er ikke i noens interesse at hun får lov til å øve seg på å være dust. Det hunder får gjøre, det blir de gode på. Det er læring i å få være dust også, og jeg ville ikke bare tatt for gitt at det gikk over av seg selv.

F.eks. min unghund synes det er gøy å jakte på andre hunder. Hun vil at de skal løpe, og så blir hun litt heit i nøtta når hun løper etter. Når den andre hunden da stopper, reagerer hun med å bite på, bjeffe, og er generelt en dritt, for at de skal løpe videre igjen. Noen hunder synes det er såpass ekkelt at de velger å løpe unna. Vinn i boken til unghunden, hun får det jo akkurat som hun vil! Det bryr ikke henne at den andre hunden ikke liker det. Sier den andre hunden "NEI!" med et lite brøl, så tar hun tegninga og trekker seg unna. I sistnevnte situasjon lærte hun at det ikke nødvendigvis er så lurt å pushe hvis den andre ikke vil. Sistnevnte er god læring, førstnevnte er ikke. 

Innad i vår flokk, så får hun ikke løpe med whippetene. De synes hun er ekkel og ubehagelig når hun bøller, og derfor løper de. Jeg vil ikke at hun skal lære at hun får viljen sin ved å bølle. Hun fikk gå sammen med DSGen så lenge hun tok han seriøst når han sa nei, når hun begynte å drite i det, så fikk hun ikke gå tur med han heller.

Min tanke er at om man forebygger bølling, så er dette noe som vil gi seg med alderen. Hunder flest er ikke spesielt lekne som voksne uansett, og dermed vil ikke bølling være et tema i utgangspunktet. Med mindre hunden allerede har tonnevis erfaring med å oppføre seg dust med andre. Det kan være selvforsterkende i seg selv.

Så jeg lar henne holde på om den andre hunden synes det er ok og takler det, noe som egentlig ikke gjelder for så veldig mange, og hos alle andre så stopper jeg henne, setter henne i bånd og går. Sorry mac. Oppfører du deg ikke, så er det slutt på leken. I tillegg forebygger jeg så godt det lar seg gjøre de situasjonene jeg vet hun tyr til bølling (jakt).

Så mitt tips, se an hunden. Hører din etter når den får beskjed, så er det fint. Gjør den ikke det, så er moroa over. 

[Ederi]

On 2.11.2018 at 9:49 PM, Sprettballen said:

Det er todelt etter mitt skjønn. Jeg har stor tro på at voksne hunder er flinkere til å kommunisere med og irrettesette valpen/unghunden enn det vi noen ganger er, så hvis det er forsvarlig, lar jeg gjerne den voksne fikse problemet om den klarer det. Når det er sagt, finnes det definitivt valper og unghunder som ikke skjønner sitt eget beste, og som ikke tar det på alvor når en annen hund sier i fra, og da er det vår oppgave å hjelpe både voksen og valp. 

Jeg har ei bølle nå, og hun tar ikke nødvendigvis nei for et svar, og da går jeg inn og stopper henne. Det er ikke i noens interesse at hun får lov til å øve seg på å være dust. Det hunder får gjøre, det blir de gode på. Det er læring i å få være dust også, og jeg ville ikke bare tatt for gitt at det gikk over av seg selv.

F.eks. min unghund synes det er gøy å jakte på andre hunder. Hun vil at de skal løpe, og så blir hun litt heit i nøtta når hun løper etter. Når den andre hunden da stopper, reagerer hun med å bite på, bjeffe, og er generelt en dritt, for at de skal løpe videre igjen. Noen hunder synes det er såpass ekkelt at de velger å løpe unna. Vinn i boken til unghunden, hun får det jo akkurat som hun vil! Det bryr ikke henne at den andre hunden ikke liker det. Sier den andre hunden "NEI!" med et lite brøl, så tar hun tegninga og trekker seg unna. I sistnevnte situasjon lærte hun at det ikke nødvendigvis er så lurt å pushe hvis den andre ikke vil. Sistnevnte er god læring, førstnevnte er ikke. 

Innad i vår flokk, så får hun ikke løpe med whippetene. De synes hun er ekkel og ubehagelig når hun bøller, og derfor løper de. Jeg vil ikke at hun skal lære at hun får viljen sin ved å bølle. Hun fikk gå sammen med DSGen så lenge hun tok han seriøst når han sa nei, når hun begynte å drite i det, så fikk hun ikke gå tur med han heller.

Min tanke er at om man forebygger bølling, så er dette noe som vil gi seg med alderen. Hunder flest er ikke spesielt lekne som voksne uansett, og dermed vil ikke bølling være et tema i utgangspunktet. Med mindre hunden allerede har tonnevis erfaring med å oppføre seg dust med andre. Det kan være selvforsterkende i seg selv.

Så jeg lar henne holde på om den andre hunden synes det er ok og takler det, noe som egentlig ikke gjelder for så veldig mange, og hos alle andre så stopper jeg henne, setter henne i bånd og går. Sorry mac. Oppfører du deg ikke, så er det slutt på leken. I tillegg forebygger jeg så godt det lar seg gjøre de situasjonene jeg vet hun tyr til bølling (jakt).

Så mitt tips, se an hunden. Hører din etter når den får beskjed, så er det fint. Gjør den ikke det, så er moroa over. 

Tusen takk for godt innlegg! Dette skal jeg ta til ordet.