Gå til innhold
Hundesonen.no

Bedlington: velge tispe eller hannhund?


Anita88
 Share

Recommended Posts

Hei, valget av rase er egentlig i boks, vi står på valpeliste hos oppdretter av Bedlington terrier. Vi ønsket oss i utgangspunktet tispe, valpene er født og det var ingen tispe der til oss. Hvordan er hannen i forhold til tispa i denne rasen? Vi har hatt en veldig eventyrlysten hann fra før, type jack russel, og kunne tenke oss en hund som ikke stikker av med en gang døra står på gløtt. For meg virker tisper generelt litt mer hjemmekjære. Jeg har ingen erfaring med rasen fra før, håper noen kan hjelpe meg. 

Endret av Anita88
Redigerte tittel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Anita88 said:

Hei, valget av rase er egentlig i boks, vi står på valpeliste hos oppdretter av Bedlington terrier. Vi ønsket oss i utgangspunktet tispe, valpene er født og det var ingen tispe der til oss. Hvordan er hannen i forhold til tispa i denne rasen? Vi har hatt en veldig eventyrlysten hann fra før, type jack russel, og kunne tenke oss en hund som ikke stikker av med en gang døra står på gløtt. For meg virker tisper generelt litt mer hjemmekjære. Jeg har ingen erfaring med rasen fra før, håper noen kan hjelpe meg. 

Om det hovedsaklig er eneste årsak til at dere ønsker tispe så tror jeg nok dere vil klare dere bra med en hannhund og. Hannhunder kan jo selvsagt bli litt ekstra påvirket til å stikke om det er løpetid i området og de er løse, men akkurat det der er vell først og fremst en individ greie vil jeg nok si. De fleste hannhunder stikker jo ikke bare fordi det lukter løpetid heller, iallefall ikke om de er under oppsyn og tispa er ute av syne. Har den akkurat gått forbi så de har sett den og vet at den er her nå og ikke langt unna så er jo selvsagt sjansen der for at de løper etter om de blir koblet løs igjen med en gang, men utover det så er nå de fleste hannhunder like (evt lite :P ) kontaktbare uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Om det hovedsaklig er eneste årsak til at dere ønsker tispe så tror jeg nok dere vil klare dere bra med en hannhund og. Hannhunder kan jo selvsagt bli litt ekstra påvirket til å stikke om det er løpetid i området og de er løse, men akkurat det der er vell først og fremst en individ greie vil jeg nok si. De fleste hannhunder stikker jo ikke bare fordi det lukter løpetid heller, iallefall ikke om de er under oppsyn og tispa er ute av syne. Har den akkurat gått forbi så de har sett den og vet at den er her nå og ikke langt unna så er jo selvsagt sjansen der for at de løper etter om de blir koblet løs igjen med en gang, men utover det så er nå de fleste hannhunder like (evt lite :P ) kontaktbare uansett.

Takk for svar! Jacken stakk selv om det ikke var løpetid i nærheten, han var bare ekstremt eventyrlysten! Vi kunne ikke ha han løs et øyeblikk uten at han løp, og selv om han var rå på innkalling ellers, så virket ikke ørene like godt når han var på rømmen :P Det er det samme med begge guttene til svigerinnen min, også jack. 

Men du tenker at både hann og tispe er hjemmekjære? Jeg vet at Bedlington ikke er det samme som jrt, men jeg har ikke erfaring fra mynde heller, som rasen kan minne om, gemyttmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Anita88 said:

Takk for svar! Jacken stakk selv om det ikke var løpetid i nærheten, han var bare ekstremt eventyrlysten! Vi kunne ikke ha han løs et øyeblikk uten at han løp, og selv om han var rå på innkalling ellers, så virket ikke ørene like godt når han var på rømmen :P Det er det samme med begge guttene til svigerinnen min, også jack. 

Men du tenker at både hann og tispe er hjemmekjære? Jeg vet at Bedlington ikke er det samme som jrt, men jeg har ikke erfaring fra mynde heller, som rasen kan minne om, gemyttmessig.

Ja, jeg tenker at det der ikke har noe med kjønn å gjøre med mindre det er å stikke etter løpetid. Og hannhunder flest er helt greie i de aller fleste tilfeller der og. Eventyrlyst er nok helst individuelt, eventuelt så er det kanskje mer latent i noen raser enn andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Bedlington hanne er meget hjemmekjær, kosete og super på absolutt alle måter. Det er søsknene og faren også.

Han kan være løs overalt og er superlydig, frem til han møter en annen hanne.

Det du må tenke på er samkjønnsproblematikk. De allerfleste hannene jeg kjenner sliter litt overfor andre hanner. Det er ikke krise, og de fleste greier fint å forholde seg til andre i bånd. Men dette er ingen rase du slipper med andre hunder uten videre, eller på et hundejorde. Det er en terrier når det gjelder denne biten. Min blir veldig fort heit i toppen rundt andre hanner. Noen går han helt fint med, men det er ingenting du får planlagt. Jeg ville ikke turt å skaffe meg Bedlishanne hvis jeg hadde Jackhanne fra før. Jeg kjenner flere som har måttet omplassere sin hund fordi de ikke klarte å få hannene til å gå overens, og det var blodig alvor blant dem hele tiden.

Tispene virker ekstremt mye lugnere når det gjelder denne biten.

edit: ser nå at du har Jack, så måtte gjøre om innlegget mitt ? men jeg opplever Bedlisen mer knyttet til fører og med kortere radius enn en JRT.

Endret av Woola
Så litt feil i HI
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Woola skrev:

Min Bedlington hanne er meget hjemmekjær, kosete og super på absolutt alle måter. Det er søsknene og faren også.

Han kan være løs overalt og er superlydig, frem til han møter en annen hanne.

Det du må tenke på er samkjønnsproblematikk. De allerfleste hannene jeg kjenner sliter litt overfor andre hanner. Det er ikke krise, og de fleste greier fint å forholde seg til andre i bånd. Men dette er ingen rase du slipper med andre hunder uten videre, eller på et hundejorde. Det er en terrier når det gjelder denne biten. Min blir veldig fort heit i toppen rundt andre hanner. Noen går han helt fint med, men det er ingenting du får planlagt. Jeg ville ikke turt å skaffe meg Bedlishanne hvis jeg hadde Jackhanne fra før. Jeg kjenner flere som har måttet omplassere sin hund fordi de ikke klarte å få hannene til å gå overens, og det var blodig alvor blant dem hele tiden.

Tispene virker ekstremt mye lugnere når det gjelder denne biten.

edit: ser nå at du har Jack, så måtte gjøre om innlegget mitt ? men jeg opplever Bedlisen mer knyttet til fører og med kortere radius enn en JRT.

Ja, dette med at de gjerne er hannhundaggressive er er noe vi har tatt i betraktning. Og det er ikke snakk om at vi vil ha hunden løs hele tiden, men om den kan gå løs fra bilen og inn så er det ålreit ? Det kunne ikke tidligere JRT.  Han gikk også i strupen på en svær husky -.- Men han var vanvittig god på alle andre områder. Etterhvert gikk også passering fint. Problemet ble heller andre eiere med sin hanne i løse flexibånd som syns det var så stas at de fikk hilse! -.- 

Vi har kommet frem til at en hanne har mange fordeler ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ikke sammenligne jrt og bedlington..De er to helt forskjellig type hundetypene,   merkelig nok.

Jacken vår ( hannhund) gikk løs overalt frem til han ble så gammel døv og blind at det ble skummelt.  Han ble 18 år da. Med overalt mener jeg overalt. Han levde mesteparten av sitt liv på Grønland/Tøyen i Oslo og båndet var sjeldent i bruk. 

Bedlissen jeg hadde (tispe ) hadde mye større radius faktisk. Men hun var omplasseringshund så jeg fikk ikke trent henne på det fra hun var valp. 

Uansett er det så store individuelle forskjeller innad i en rase på slike ting,  og mitt inntrykk er at det ikke går på kjønn.  

Endret av Mud
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...