Gå til innhold
Hundesonen.no

Bedlington: velge tispe eller hannhund?


Anita88
 Share

Recommended Posts

Hei, valget av rase er egentlig i boks, vi står på valpeliste hos oppdretter av Bedlington terrier. Vi ønsket oss i utgangspunktet tispe, valpene er født og det var ingen tispe der til oss. Hvordan er hannen i forhold til tispa i denne rasen? Vi har hatt en veldig eventyrlysten hann fra før, type jack russel, og kunne tenke oss en hund som ikke stikker av med en gang døra står på gløtt. For meg virker tisper generelt litt mer hjemmekjære. Jeg har ingen erfaring med rasen fra før, håper noen kan hjelpe meg. 

Endret av Anita88
Redigerte tittel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Anita88 said:

Hei, valget av rase er egentlig i boks, vi står på valpeliste hos oppdretter av Bedlington terrier. Vi ønsket oss i utgangspunktet tispe, valpene er født og det var ingen tispe der til oss. Hvordan er hannen i forhold til tispa i denne rasen? Vi har hatt en veldig eventyrlysten hann fra før, type jack russel, og kunne tenke oss en hund som ikke stikker av med en gang døra står på gløtt. For meg virker tisper generelt litt mer hjemmekjære. Jeg har ingen erfaring med rasen fra før, håper noen kan hjelpe meg. 

Om det hovedsaklig er eneste årsak til at dere ønsker tispe så tror jeg nok dere vil klare dere bra med en hannhund og. Hannhunder kan jo selvsagt bli litt ekstra påvirket til å stikke om det er løpetid i området og de er løse, men akkurat det der er vell først og fremst en individ greie vil jeg nok si. De fleste hannhunder stikker jo ikke bare fordi det lukter løpetid heller, iallefall ikke om de er under oppsyn og tispa er ute av syne. Har den akkurat gått forbi så de har sett den og vet at den er her nå og ikke langt unna så er jo selvsagt sjansen der for at de løper etter om de blir koblet løs igjen med en gang, men utover det så er nå de fleste hannhunder like (evt lite :P ) kontaktbare uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Om det hovedsaklig er eneste årsak til at dere ønsker tispe så tror jeg nok dere vil klare dere bra med en hannhund og. Hannhunder kan jo selvsagt bli litt ekstra påvirket til å stikke om det er løpetid i området og de er løse, men akkurat det der er vell først og fremst en individ greie vil jeg nok si. De fleste hannhunder stikker jo ikke bare fordi det lukter løpetid heller, iallefall ikke om de er under oppsyn og tispa er ute av syne. Har den akkurat gått forbi så de har sett den og vet at den er her nå og ikke langt unna så er jo selvsagt sjansen der for at de løper etter om de blir koblet løs igjen med en gang, men utover det så er nå de fleste hannhunder like (evt lite :P ) kontaktbare uansett.

Takk for svar! Jacken stakk selv om det ikke var løpetid i nærheten, han var bare ekstremt eventyrlysten! Vi kunne ikke ha han løs et øyeblikk uten at han løp, og selv om han var rå på innkalling ellers, så virket ikke ørene like godt når han var på rømmen :P Det er det samme med begge guttene til svigerinnen min, også jack. 

Men du tenker at både hann og tispe er hjemmekjære? Jeg vet at Bedlington ikke er det samme som jrt, men jeg har ikke erfaring fra mynde heller, som rasen kan minne om, gemyttmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Anita88 said:

Takk for svar! Jacken stakk selv om det ikke var løpetid i nærheten, han var bare ekstremt eventyrlysten! Vi kunne ikke ha han løs et øyeblikk uten at han løp, og selv om han var rå på innkalling ellers, så virket ikke ørene like godt når han var på rømmen :P Det er det samme med begge guttene til svigerinnen min, også jack. 

Men du tenker at både hann og tispe er hjemmekjære? Jeg vet at Bedlington ikke er det samme som jrt, men jeg har ikke erfaring fra mynde heller, som rasen kan minne om, gemyttmessig.

Ja, jeg tenker at det der ikke har noe med kjønn å gjøre med mindre det er å stikke etter løpetid. Og hannhunder flest er helt greie i de aller fleste tilfeller der og. Eventyrlyst er nok helst individuelt, eventuelt så er det kanskje mer latent i noen raser enn andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Bedlington hanne er meget hjemmekjær, kosete og super på absolutt alle måter. Det er søsknene og faren også.

Han kan være løs overalt og er superlydig, frem til han møter en annen hanne.

Det du må tenke på er samkjønnsproblematikk. De allerfleste hannene jeg kjenner sliter litt overfor andre hanner. Det er ikke krise, og de fleste greier fint å forholde seg til andre i bånd. Men dette er ingen rase du slipper med andre hunder uten videre, eller på et hundejorde. Det er en terrier når det gjelder denne biten. Min blir veldig fort heit i toppen rundt andre hanner. Noen går han helt fint med, men det er ingenting du får planlagt. Jeg ville ikke turt å skaffe meg Bedlishanne hvis jeg hadde Jackhanne fra før. Jeg kjenner flere som har måttet omplassere sin hund fordi de ikke klarte å få hannene til å gå overens, og det var blodig alvor blant dem hele tiden.

Tispene virker ekstremt mye lugnere når det gjelder denne biten.

edit: ser nå at du har Jack, så måtte gjøre om innlegget mitt ? men jeg opplever Bedlisen mer knyttet til fører og med kortere radius enn en JRT.

Endret av Woola
Så litt feil i HI
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Woola skrev:

Min Bedlington hanne er meget hjemmekjær, kosete og super på absolutt alle måter. Det er søsknene og faren også.

Han kan være løs overalt og er superlydig, frem til han møter en annen hanne.

Det du må tenke på er samkjønnsproblematikk. De allerfleste hannene jeg kjenner sliter litt overfor andre hanner. Det er ikke krise, og de fleste greier fint å forholde seg til andre i bånd. Men dette er ingen rase du slipper med andre hunder uten videre, eller på et hundejorde. Det er en terrier når det gjelder denne biten. Min blir veldig fort heit i toppen rundt andre hanner. Noen går han helt fint med, men det er ingenting du får planlagt. Jeg ville ikke turt å skaffe meg Bedlishanne hvis jeg hadde Jackhanne fra før. Jeg kjenner flere som har måttet omplassere sin hund fordi de ikke klarte å få hannene til å gå overens, og det var blodig alvor blant dem hele tiden.

Tispene virker ekstremt mye lugnere når det gjelder denne biten.

edit: ser nå at du har Jack, så måtte gjøre om innlegget mitt ? men jeg opplever Bedlisen mer knyttet til fører og med kortere radius enn en JRT.

Ja, dette med at de gjerne er hannhundaggressive er er noe vi har tatt i betraktning. Og det er ikke snakk om at vi vil ha hunden løs hele tiden, men om den kan gå løs fra bilen og inn så er det ålreit ? Det kunne ikke tidligere JRT.  Han gikk også i strupen på en svær husky -.- Men han var vanvittig god på alle andre områder. Etterhvert gikk også passering fint. Problemet ble heller andre eiere med sin hanne i løse flexibånd som syns det var så stas at de fikk hilse! -.- 

Vi har kommet frem til at en hanne har mange fordeler ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ikke sammenligne jrt og bedlington..De er to helt forskjellig type hundetypene,   merkelig nok.

Jacken vår ( hannhund) gikk løs overalt frem til han ble så gammel døv og blind at det ble skummelt.  Han ble 18 år da. Med overalt mener jeg overalt. Han levde mesteparten av sitt liv på Grønland/Tøyen i Oslo og båndet var sjeldent i bruk. 

Bedlissen jeg hadde (tispe ) hadde mye større radius faktisk. Men hun var omplasseringshund så jeg fikk ikke trent henne på det fra hun var valp. 

Uansett er det så store individuelle forskjeller innad i en rase på slike ting,  og mitt inntrykk er at det ikke går på kjønn.  

Endret av Mud
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...