Gå til innhold
Hundesonen.no

Bedlington: velge tispe eller hannhund?


Anita88
 Share

Recommended Posts

Hei, valget av rase er egentlig i boks, vi står på valpeliste hos oppdretter av Bedlington terrier. Vi ønsket oss i utgangspunktet tispe, valpene er født og det var ingen tispe der til oss. Hvordan er hannen i forhold til tispa i denne rasen? Vi har hatt en veldig eventyrlysten hann fra før, type jack russel, og kunne tenke oss en hund som ikke stikker av med en gang døra står på gløtt. For meg virker tisper generelt litt mer hjemmekjære. Jeg har ingen erfaring med rasen fra før, håper noen kan hjelpe meg. 

Endret av Anita88
Redigerte tittel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Anita88 said:

Hei, valget av rase er egentlig i boks, vi står på valpeliste hos oppdretter av Bedlington terrier. Vi ønsket oss i utgangspunktet tispe, valpene er født og det var ingen tispe der til oss. Hvordan er hannen i forhold til tispa i denne rasen? Vi har hatt en veldig eventyrlysten hann fra før, type jack russel, og kunne tenke oss en hund som ikke stikker av med en gang døra står på gløtt. For meg virker tisper generelt litt mer hjemmekjære. Jeg har ingen erfaring med rasen fra før, håper noen kan hjelpe meg. 

Om det hovedsaklig er eneste årsak til at dere ønsker tispe så tror jeg nok dere vil klare dere bra med en hannhund og. Hannhunder kan jo selvsagt bli litt ekstra påvirket til å stikke om det er løpetid i området og de er løse, men akkurat det der er vell først og fremst en individ greie vil jeg nok si. De fleste hannhunder stikker jo ikke bare fordi det lukter løpetid heller, iallefall ikke om de er under oppsyn og tispa er ute av syne. Har den akkurat gått forbi så de har sett den og vet at den er her nå og ikke langt unna så er jo selvsagt sjansen der for at de løper etter om de blir koblet løs igjen med en gang, men utover det så er nå de fleste hannhunder like (evt lite :P ) kontaktbare uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Om det hovedsaklig er eneste årsak til at dere ønsker tispe så tror jeg nok dere vil klare dere bra med en hannhund og. Hannhunder kan jo selvsagt bli litt ekstra påvirket til å stikke om det er løpetid i området og de er løse, men akkurat det der er vell først og fremst en individ greie vil jeg nok si. De fleste hannhunder stikker jo ikke bare fordi det lukter løpetid heller, iallefall ikke om de er under oppsyn og tispa er ute av syne. Har den akkurat gått forbi så de har sett den og vet at den er her nå og ikke langt unna så er jo selvsagt sjansen der for at de løper etter om de blir koblet løs igjen med en gang, men utover det så er nå de fleste hannhunder like (evt lite :P ) kontaktbare uansett.

Takk for svar! Jacken stakk selv om det ikke var løpetid i nærheten, han var bare ekstremt eventyrlysten! Vi kunne ikke ha han løs et øyeblikk uten at han løp, og selv om han var rå på innkalling ellers, så virket ikke ørene like godt når han var på rømmen :P Det er det samme med begge guttene til svigerinnen min, også jack. 

Men du tenker at både hann og tispe er hjemmekjære? Jeg vet at Bedlington ikke er det samme som jrt, men jeg har ikke erfaring fra mynde heller, som rasen kan minne om, gemyttmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Anita88 said:

Takk for svar! Jacken stakk selv om det ikke var løpetid i nærheten, han var bare ekstremt eventyrlysten! Vi kunne ikke ha han løs et øyeblikk uten at han løp, og selv om han var rå på innkalling ellers, så virket ikke ørene like godt når han var på rømmen :P Det er det samme med begge guttene til svigerinnen min, også jack. 

Men du tenker at både hann og tispe er hjemmekjære? Jeg vet at Bedlington ikke er det samme som jrt, men jeg har ikke erfaring fra mynde heller, som rasen kan minne om, gemyttmessig.

Ja, jeg tenker at det der ikke har noe med kjønn å gjøre med mindre det er å stikke etter løpetid. Og hannhunder flest er helt greie i de aller fleste tilfeller der og. Eventyrlyst er nok helst individuelt, eventuelt så er det kanskje mer latent i noen raser enn andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Bedlington hanne er meget hjemmekjær, kosete og super på absolutt alle måter. Det er søsknene og faren også.

Han kan være løs overalt og er superlydig, frem til han møter en annen hanne.

Det du må tenke på er samkjønnsproblematikk. De allerfleste hannene jeg kjenner sliter litt overfor andre hanner. Det er ikke krise, og de fleste greier fint å forholde seg til andre i bånd. Men dette er ingen rase du slipper med andre hunder uten videre, eller på et hundejorde. Det er en terrier når det gjelder denne biten. Min blir veldig fort heit i toppen rundt andre hanner. Noen går han helt fint med, men det er ingenting du får planlagt. Jeg ville ikke turt å skaffe meg Bedlishanne hvis jeg hadde Jackhanne fra før. Jeg kjenner flere som har måttet omplassere sin hund fordi de ikke klarte å få hannene til å gå overens, og det var blodig alvor blant dem hele tiden.

Tispene virker ekstremt mye lugnere når det gjelder denne biten.

edit: ser nå at du har Jack, så måtte gjøre om innlegget mitt ? men jeg opplever Bedlisen mer knyttet til fører og med kortere radius enn en JRT.

Endret av Woola
Så litt feil i HI
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Woola skrev:

Min Bedlington hanne er meget hjemmekjær, kosete og super på absolutt alle måter. Det er søsknene og faren også.

Han kan være løs overalt og er superlydig, frem til han møter en annen hanne.

Det du må tenke på er samkjønnsproblematikk. De allerfleste hannene jeg kjenner sliter litt overfor andre hanner. Det er ikke krise, og de fleste greier fint å forholde seg til andre i bånd. Men dette er ingen rase du slipper med andre hunder uten videre, eller på et hundejorde. Det er en terrier når det gjelder denne biten. Min blir veldig fort heit i toppen rundt andre hanner. Noen går han helt fint med, men det er ingenting du får planlagt. Jeg ville ikke turt å skaffe meg Bedlishanne hvis jeg hadde Jackhanne fra før. Jeg kjenner flere som har måttet omplassere sin hund fordi de ikke klarte å få hannene til å gå overens, og det var blodig alvor blant dem hele tiden.

Tispene virker ekstremt mye lugnere når det gjelder denne biten.

edit: ser nå at du har Jack, så måtte gjøre om innlegget mitt ? men jeg opplever Bedlisen mer knyttet til fører og med kortere radius enn en JRT.

Ja, dette med at de gjerne er hannhundaggressive er er noe vi har tatt i betraktning. Og det er ikke snakk om at vi vil ha hunden løs hele tiden, men om den kan gå løs fra bilen og inn så er det ålreit ? Det kunne ikke tidligere JRT.  Han gikk også i strupen på en svær husky -.- Men han var vanvittig god på alle andre områder. Etterhvert gikk også passering fint. Problemet ble heller andre eiere med sin hanne i løse flexibånd som syns det var så stas at de fikk hilse! -.- 

Vi har kommet frem til at en hanne har mange fordeler ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ikke sammenligne jrt og bedlington..De er to helt forskjellig type hundetypene,   merkelig nok.

Jacken vår ( hannhund) gikk løs overalt frem til han ble så gammel døv og blind at det ble skummelt.  Han ble 18 år da. Med overalt mener jeg overalt. Han levde mesteparten av sitt liv på Grønland/Tøyen i Oslo og båndet var sjeldent i bruk. 

Bedlissen jeg hadde (tispe ) hadde mye større radius faktisk. Men hun var omplasseringshund så jeg fikk ikke trent henne på det fra hun var valp. 

Uansett er det så store individuelle forskjeller innad i en rase på slike ting,  og mitt inntrykk er at det ikke går på kjønn.  

Endret av Mud
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...