Gå til innhold
Hundesonen.no

Ute etter meninger og erfaringer, valp


Rødrev
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg har for 2 uker siden hentet og importert en snart 5 mnd gammel Hvit Gjeterhund valp og er ute etter deres erfaringer og kanskje hjelp når det kommer til noen spørsmål jeg har.

Jeg møtte foreldrene til valpen min før jeg hentet henne og vet at spesielt moren er veldig rolig og ekstremt kosete. Legger merke til at valpen min er veldig lik moren når det kommer til enkelte ting, spesielt rolig delen, der jeg NESTEN syntes hun er for rolig. Jeg savner den kosete delen, altså hun kommer innom for å sjekke ståa og for å få et par klapp, men så går hun videre. Hun liker ikke å sove i verken sofaen eller sengen. Noen syntes jeg sikkert er litt snål, men jeg syntes det er veldig koselig akkurat det å ha hund i senga og sofaen. For å nevne trener vi en del kontakt.

Hva er deres erfaring når det kommer til valp og kos? Har dere hatt valp som ikke vil ha nærkontakt når den sover, men vokser seg til å like/ville det?

Også kommer det til lek da.. Hun er lite leken av seg, dra-kamper gir hun opp på ganske kjapt uten at jeg er spesielt vanskelig, og å kaste ball er ikke interessant. Litt kjedelig da jeg mener lek er med på å bånde eier og hund. Vi kan leke litt sisten ute, men går fort over det og. Kanskje det kommer seg, eller kanskje det er noe jeg kan gjøre for å trigge lek? Har lest dra-kamp er veldig viktig for båndet mellom hun og eier, tar jeg feil?

Slik det ser ut nå virker hun ikke spesielt avhengig av meg, jeg tviler ikke på at hun ikke er glad i meg, men hun virker som en veldig selvstendig valp. Nå har jeg jo kun hatt henne i litt over 2 uker, så sannsynligvis kommer båndet vi har til å styrkes ettersom tiden går. Må tilføye at hun er en herlig hund, nesten litt for voksen for alderen.

Hva er deres erfaring med valp, kos og lek? Noen meninger hva jeg burde prøve for å styrke dette som er nevnt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående den kosete delen; denne kan komme. Sheltien min likte ikke å sitte i fanget eller få kos som valp, men nå er han en skikkelig kosegris. 

Angående lek; denne kan i de fleste tilfeller jobbes frem, men hvor mye kommer nok litt an på hva som ligger i hunden. Har du mulighet til å gå kurs med lek/engasjement eller lignende som tema vil jeg anbefale det. Se videoer, les blogger om lek osv, få litt tips og inspirasjon til hva dere kan prøve. Liker valpen å løpe etter leke hvis du drar den i en lang snor? Kan leke med pels være noe? Flirt-pole? Finn ut hva valpen liker best og bruk det for det det er verdt. Du må også gjøre deg selv morsom og interessant for å skape motivasjon hos valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var så lei meg når vår valp ikke var kosete i det hele tatt. Gikk alltid å la seg for seg selv når hun skulle sove eller slappe av. Når hun var ca 1 år så snudde det. Hun er ikke sånn kjempekosen, men kan godt komme å legge seg på fanget i 15 min inni mellom for å få kos?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Rødrev said:

Hei,

Jeg har for 2 uker siden hentet og importert en snart 5 mnd gammel Hvit Gjeterhund valp og er ute etter deres erfaringer og kanskje hjelp når det kommer til noen spørsmål jeg har.

Jeg møtte foreldrene til valpen min før jeg hentet henne og vet at spesielt moren er veldig rolig og ekstremt kosete. Legger merke til at valpen min er veldig lik moren når det kommer til enkelte ting, spesielt rolig delen, der jeg NESTEN syntes hun er for rolig. Jeg savner den kosete delen, altså hun kommer innom for å sjekke ståa og for å få et par klapp, men så går hun videre. Hun liker ikke å sove i verken sofaen eller sengen. Noen syntes jeg sikkert er litt snål, men jeg syntes det er veldig koselig akkurat det å ha hund i senga og sofaen. For å nevne trener vi en del kontakt.

Hva er deres erfaring når det kommer til valp og kos? Har dere hatt valp som ikke vil ha nærkontakt når den sover, men vokser seg til å like/ville det?

Også kommer det til lek da.. Hun er lite leken av seg, dra-kamper gir hun opp på ganske kjapt uten at jeg er spesielt vanskelig, og å kaste ball er ikke interessant. Litt kjedelig da jeg mener lek er med på å bånde eier og hund. Vi kan leke litt sisten ute, men går fort over det og. Kanskje det kommer seg, eller kanskje det er noe jeg kan gjøre for å trigge lek? Har lest dra-kamp er veldig viktig for båndet mellom hun og eier, tar jeg feil?

Slik det ser ut nå virker hun ikke spesielt avhengig av meg, jeg tviler ikke på at hun ikke er glad i meg, men hun virker som en veldig selvstendig valp. Nå har jeg jo kun hatt henne i litt over 2 uker, så sannsynligvis kommer båndet vi har til å styrkes ettersom tiden går. Må tilføye at hun er en herlig hund, nesten litt for voksen for alderen.

Hva er deres erfaring med valp, kos og lek? Noen meninger hva jeg burde prøve for å styrke dette som er nevnt?

Det er jo mye individuelt og individets genetiske pakke. Men en valp skal utvikle seg mye, de har nettopp gjennomgått en omveltning ifht flytting, fått mye mennesker osv. De skal bli kjent og lære også. ? du har kanskje ikke så mye gratis i din hund på de punktene, men det kan endre seg en del. Både ifht at hunden endrer seg mye de neste årene og også ifht hva den blir vant med og lærer.

Jeg vet jo ikke hvilke linjer din hund kommer fra, men hvit gjeter er jo jevnt over ikke en veldig heftig hund lengre. Av de jeg vet av personlig spriker det mellom virkelig null lek, ok lek og helt grei lek. Men her igjen, hun er fortsatt ung, kamp osv kan komme seg mye ed alder selv om noen hunder har det veldig sterkt helt fra starten av. Kanskje har ikke oppdretter jobbet så mye med å få frem lek heller og derfor er det litt sånn. Drakamp er på ingen måte.nødvendig for noe som helst, jeg vet at mange tenker at det er bedre enn å belønne med å kaste ball feks fordi man jobber sammen osv, men det tror jeg er mindre viktig. Det som er viktig er nok heller bare at du har en eller flere forsterkere som hunden vil ha. Da har du noe å jobbe med og hunden vil jobbe med/for deg. 

Med lite driv på det så pass på at hunden får vinne mye, at du ikke drar det dit at hunden gir opp/ikke vil mer. Ikke hold på for lenge, gi deg mens  hunden er på topp selv om det bare blir en liten økt. Engasjer deg selv i leken, vær spennende, uforutsigbar og "på". Og jobb med det jevnlig. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førstemann var ikke kosete som valp og har blitt enda mindre kosete som voksen. Han hadde lite lekelyst og vi utvikla ikke den, siden vi ikke var så interesserte i hundesport på den tiden. Har angret en del på det kan du si! 

Yngstemann var litt kosete som bitteliten, sov i senga og ville gjerne ligge på fanget. Så fikk han en periode hvor han ble mindre kosete, mer selvstendig og heller ville sove under senga enn oppi, før han nå som ettåring har blitt mer kosete igjen :) Men han er jo en unghund, så ikke alltid han har tid så lenge om gangen. 

Yngste hadde lekelyst og vi jobba mye med å utvikle den enda mer. Han fikk prøve seg på hele den svære lekekassa med forkasta leker fra storebror, pluss at han fikk en haug egne.

Jeg jobba mye med at det skulle være gøy å komme til meg med ting om han stjal noe, så vi brukte mye tid på håndtarget og lekte mye byttelek. 

Vi lekte mye med tauleker, fleeceleker, myke stoffleker, ball, kong, ball i snor, frisbee, drakampleker av alle slag (sjekk gjerne kreativhund.no sine om du trenger gode belønningsleker), sokker, papp, kvist, det meste kan lekes med! Leker du kan putte godbiter i kan du også teste. Trenger ikke være mer fancy enn en sokk med en kjøttbolle i. Kan også hjelpe om du selv syns leka er så fantastisk morsom at du bare må hviske litt til leka. Og finn ut hva din hund syns er gøy. Noen digger sisten-type-lek, noen liker å jage etter, noen syns det er ekkelt om folk kommer for tett på og noen syns lekedytting med hender på siden av hunden er helt topp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tenkte jeg kunne komme med en liten oppdatering.

Det er nok kanskje ganske logisk, men fallt ikke helt inn på meg da.. Jeg fjernet alle lekene hun har inne og vipps ble hun mer opptatt av meg, så lett som det. Hun har fortsatt tyggebein liggende rundt, men det er ikke akkurat leker. Nå vil hun kose i både sofa og seng, og er mer opptatt av å leke med meg og ikke kun for seg selv. Jeg er vel det bedre alternativ når hun ikke har noe å sture med :innocent:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...