Gå til innhold
Hundesonen.no

Ute etter meninger og erfaringer, valp


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg har for 2 uker siden hentet og importert en snart 5 mnd gammel Hvit Gjeterhund valp og er ute etter deres erfaringer og kanskje hjelp når det kommer til noen spørsmål jeg har.

Jeg møtte foreldrene til valpen min før jeg hentet henne og vet at spesielt moren er veldig rolig og ekstremt kosete. Legger merke til at valpen min er veldig lik moren når det kommer til enkelte ting, spesielt rolig delen, der jeg NESTEN syntes hun er for rolig. Jeg savner den kosete delen, altså hun kommer innom for å sjekke ståa og for å få et par klapp, men så går hun videre. Hun liker ikke å sove i verken sofaen eller sengen. Noen syntes jeg sikkert er litt snål, men jeg syntes det er veldig koselig akkurat det å ha hund i senga og sofaen. For å nevne trener vi en del kontakt.

Hva er deres erfaring når det kommer til valp og kos? Har dere hatt valp som ikke vil ha nærkontakt når den sover, men vokser seg til å like/ville det?

Også kommer det til lek da.. Hun er lite leken av seg, dra-kamper gir hun opp på ganske kjapt uten at jeg er spesielt vanskelig, og å kaste ball er ikke interessant. Litt kjedelig da jeg mener lek er med på å bånde eier og hund. Vi kan leke litt sisten ute, men går fort over det og. Kanskje det kommer seg, eller kanskje det er noe jeg kan gjøre for å trigge lek? Har lest dra-kamp er veldig viktig for båndet mellom hun og eier, tar jeg feil?

Slik det ser ut nå virker hun ikke spesielt avhengig av meg, jeg tviler ikke på at hun ikke er glad i meg, men hun virker som en veldig selvstendig valp. Nå har jeg jo kun hatt henne i litt over 2 uker, så sannsynligvis kommer båndet vi har til å styrkes ettersom tiden går. Må tilføye at hun er en herlig hund, nesten litt for voksen for alderen.

Hva er deres erfaring med valp, kos og lek? Noen meninger hva jeg burde prøve for å styrke dette som er nevnt?

Skrevet

Angående den kosete delen; denne kan komme. Sheltien min likte ikke å sitte i fanget eller få kos som valp, men nå er han en skikkelig kosegris. 

Angående lek; denne kan i de fleste tilfeller jobbes frem, men hvor mye kommer nok litt an på hva som ligger i hunden. Har du mulighet til å gå kurs med lek/engasjement eller lignende som tema vil jeg anbefale det. Se videoer, les blogger om lek osv, få litt tips og inspirasjon til hva dere kan prøve. Liker valpen å løpe etter leke hvis du drar den i en lang snor? Kan leke med pels være noe? Flirt-pole? Finn ut hva valpen liker best og bruk det for det det er verdt. Du må også gjøre deg selv morsom og interessant for å skape motivasjon hos valpen.

Skrevet

Jeg var så lei meg når vår valp ikke var kosete i det hele tatt. Gikk alltid å la seg for seg selv når hun skulle sove eller slappe av. Når hun var ca 1 år så snudde det. Hun er ikke sånn kjempekosen, men kan godt komme å legge seg på fanget i 15 min inni mellom for å få kos?

Skrevet
12 hours ago, Rødrev said:

Hei,

Jeg har for 2 uker siden hentet og importert en snart 5 mnd gammel Hvit Gjeterhund valp og er ute etter deres erfaringer og kanskje hjelp når det kommer til noen spørsmål jeg har.

Jeg møtte foreldrene til valpen min før jeg hentet henne og vet at spesielt moren er veldig rolig og ekstremt kosete. Legger merke til at valpen min er veldig lik moren når det kommer til enkelte ting, spesielt rolig delen, der jeg NESTEN syntes hun er for rolig. Jeg savner den kosete delen, altså hun kommer innom for å sjekke ståa og for å få et par klapp, men så går hun videre. Hun liker ikke å sove i verken sofaen eller sengen. Noen syntes jeg sikkert er litt snål, men jeg syntes det er veldig koselig akkurat det å ha hund i senga og sofaen. For å nevne trener vi en del kontakt.

Hva er deres erfaring når det kommer til valp og kos? Har dere hatt valp som ikke vil ha nærkontakt når den sover, men vokser seg til å like/ville det?

Også kommer det til lek da.. Hun er lite leken av seg, dra-kamper gir hun opp på ganske kjapt uten at jeg er spesielt vanskelig, og å kaste ball er ikke interessant. Litt kjedelig da jeg mener lek er med på å bånde eier og hund. Vi kan leke litt sisten ute, men går fort over det og. Kanskje det kommer seg, eller kanskje det er noe jeg kan gjøre for å trigge lek? Har lest dra-kamp er veldig viktig for båndet mellom hun og eier, tar jeg feil?

Slik det ser ut nå virker hun ikke spesielt avhengig av meg, jeg tviler ikke på at hun ikke er glad i meg, men hun virker som en veldig selvstendig valp. Nå har jeg jo kun hatt henne i litt over 2 uker, så sannsynligvis kommer båndet vi har til å styrkes ettersom tiden går. Må tilføye at hun er en herlig hund, nesten litt for voksen for alderen.

Hva er deres erfaring med valp, kos og lek? Noen meninger hva jeg burde prøve for å styrke dette som er nevnt?

Det er jo mye individuelt og individets genetiske pakke. Men en valp skal utvikle seg mye, de har nettopp gjennomgått en omveltning ifht flytting, fått mye mennesker osv. De skal bli kjent og lære også. ? du har kanskje ikke så mye gratis i din hund på de punktene, men det kan endre seg en del. Både ifht at hunden endrer seg mye de neste årene og også ifht hva den blir vant med og lærer.

Jeg vet jo ikke hvilke linjer din hund kommer fra, men hvit gjeter er jo jevnt over ikke en veldig heftig hund lengre. Av de jeg vet av personlig spriker det mellom virkelig null lek, ok lek og helt grei lek. Men her igjen, hun er fortsatt ung, kamp osv kan komme seg mye ed alder selv om noen hunder har det veldig sterkt helt fra starten av. Kanskje har ikke oppdretter jobbet så mye med å få frem lek heller og derfor er det litt sånn. Drakamp er på ingen måte.nødvendig for noe som helst, jeg vet at mange tenker at det er bedre enn å belønne med å kaste ball feks fordi man jobber sammen osv, men det tror jeg er mindre viktig. Det som er viktig er nok heller bare at du har en eller flere forsterkere som hunden vil ha. Da har du noe å jobbe med og hunden vil jobbe med/for deg. 

Med lite driv på det så pass på at hunden får vinne mye, at du ikke drar det dit at hunden gir opp/ikke vil mer. Ikke hold på for lenge, gi deg mens  hunden er på topp selv om det bare blir en liten økt. Engasjer deg selv i leken, vær spennende, uforutsigbar og "på". Og jobb med det jevnlig. ?

Skrevet

Førstemann var ikke kosete som valp og har blitt enda mindre kosete som voksen. Han hadde lite lekelyst og vi utvikla ikke den, siden vi ikke var så interesserte i hundesport på den tiden. Har angret en del på det kan du si! 

Yngstemann var litt kosete som bitteliten, sov i senga og ville gjerne ligge på fanget. Så fikk han en periode hvor han ble mindre kosete, mer selvstendig og heller ville sove under senga enn oppi, før han nå som ettåring har blitt mer kosete igjen :) Men han er jo en unghund, så ikke alltid han har tid så lenge om gangen. 

Yngste hadde lekelyst og vi jobba mye med å utvikle den enda mer. Han fikk prøve seg på hele den svære lekekassa med forkasta leker fra storebror, pluss at han fikk en haug egne.

Jeg jobba mye med at det skulle være gøy å komme til meg med ting om han stjal noe, så vi brukte mye tid på håndtarget og lekte mye byttelek. 

Vi lekte mye med tauleker, fleeceleker, myke stoffleker, ball, kong, ball i snor, frisbee, drakampleker av alle slag (sjekk gjerne kreativhund.no sine om du trenger gode belønningsleker), sokker, papp, kvist, det meste kan lekes med! Leker du kan putte godbiter i kan du også teste. Trenger ikke være mer fancy enn en sokk med en kjøttbolle i. Kan også hjelpe om du selv syns leka er så fantastisk morsom at du bare må hviske litt til leka. Og finn ut hva din hund syns er gøy. Noen digger sisten-type-lek, noen liker å jage etter, noen syns det er ekkelt om folk kommer for tett på og noen syns lekedytting med hender på siden av hunden er helt topp. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tenkte jeg kunne komme med en liten oppdatering.

Det er nok kanskje ganske logisk, men fallt ikke helt inn på meg da.. Jeg fjernet alle lekene hun har inne og vipps ble hun mer opptatt av meg, så lett som det. Hun har fortsatt tyggebein liggende rundt, men det er ikke akkurat leker. Nå vil hun kose i både sofa og seng, og er mer opptatt av å leke med meg og ikke kun for seg selv. Jeg er vel det bedre alternativ når hun ikke har noe å sture med :innocent:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...