Gå til innhold
Hundesonen.no

Ute etter meninger og erfaringer, valp


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg har for 2 uker siden hentet og importert en snart 5 mnd gammel Hvit Gjeterhund valp og er ute etter deres erfaringer og kanskje hjelp når det kommer til noen spørsmål jeg har.

Jeg møtte foreldrene til valpen min før jeg hentet henne og vet at spesielt moren er veldig rolig og ekstremt kosete. Legger merke til at valpen min er veldig lik moren når det kommer til enkelte ting, spesielt rolig delen, der jeg NESTEN syntes hun er for rolig. Jeg savner den kosete delen, altså hun kommer innom for å sjekke ståa og for å få et par klapp, men så går hun videre. Hun liker ikke å sove i verken sofaen eller sengen. Noen syntes jeg sikkert er litt snål, men jeg syntes det er veldig koselig akkurat det å ha hund i senga og sofaen. For å nevne trener vi en del kontakt.

Hva er deres erfaring når det kommer til valp og kos? Har dere hatt valp som ikke vil ha nærkontakt når den sover, men vokser seg til å like/ville det?

Også kommer det til lek da.. Hun er lite leken av seg, dra-kamper gir hun opp på ganske kjapt uten at jeg er spesielt vanskelig, og å kaste ball er ikke interessant. Litt kjedelig da jeg mener lek er med på å bånde eier og hund. Vi kan leke litt sisten ute, men går fort over det og. Kanskje det kommer seg, eller kanskje det er noe jeg kan gjøre for å trigge lek? Har lest dra-kamp er veldig viktig for båndet mellom hun og eier, tar jeg feil?

Slik det ser ut nå virker hun ikke spesielt avhengig av meg, jeg tviler ikke på at hun ikke er glad i meg, men hun virker som en veldig selvstendig valp. Nå har jeg jo kun hatt henne i litt over 2 uker, så sannsynligvis kommer båndet vi har til å styrkes ettersom tiden går. Må tilføye at hun er en herlig hund, nesten litt for voksen for alderen.

Hva er deres erfaring med valp, kos og lek? Noen meninger hva jeg burde prøve for å styrke dette som er nevnt?

Skrevet

Angående den kosete delen; denne kan komme. Sheltien min likte ikke å sitte i fanget eller få kos som valp, men nå er han en skikkelig kosegris. 

Angående lek; denne kan i de fleste tilfeller jobbes frem, men hvor mye kommer nok litt an på hva som ligger i hunden. Har du mulighet til å gå kurs med lek/engasjement eller lignende som tema vil jeg anbefale det. Se videoer, les blogger om lek osv, få litt tips og inspirasjon til hva dere kan prøve. Liker valpen å løpe etter leke hvis du drar den i en lang snor? Kan leke med pels være noe? Flirt-pole? Finn ut hva valpen liker best og bruk det for det det er verdt. Du må også gjøre deg selv morsom og interessant for å skape motivasjon hos valpen.

Skrevet

Jeg var så lei meg når vår valp ikke var kosete i det hele tatt. Gikk alltid å la seg for seg selv når hun skulle sove eller slappe av. Når hun var ca 1 år så snudde det. Hun er ikke sånn kjempekosen, men kan godt komme å legge seg på fanget i 15 min inni mellom for å få kos?

Skrevet
12 hours ago, Rødrev said:

Hei,

Jeg har for 2 uker siden hentet og importert en snart 5 mnd gammel Hvit Gjeterhund valp og er ute etter deres erfaringer og kanskje hjelp når det kommer til noen spørsmål jeg har.

Jeg møtte foreldrene til valpen min før jeg hentet henne og vet at spesielt moren er veldig rolig og ekstremt kosete. Legger merke til at valpen min er veldig lik moren når det kommer til enkelte ting, spesielt rolig delen, der jeg NESTEN syntes hun er for rolig. Jeg savner den kosete delen, altså hun kommer innom for å sjekke ståa og for å få et par klapp, men så går hun videre. Hun liker ikke å sove i verken sofaen eller sengen. Noen syntes jeg sikkert er litt snål, men jeg syntes det er veldig koselig akkurat det å ha hund i senga og sofaen. For å nevne trener vi en del kontakt.

Hva er deres erfaring når det kommer til valp og kos? Har dere hatt valp som ikke vil ha nærkontakt når den sover, men vokser seg til å like/ville det?

Også kommer det til lek da.. Hun er lite leken av seg, dra-kamper gir hun opp på ganske kjapt uten at jeg er spesielt vanskelig, og å kaste ball er ikke interessant. Litt kjedelig da jeg mener lek er med på å bånde eier og hund. Vi kan leke litt sisten ute, men går fort over det og. Kanskje det kommer seg, eller kanskje det er noe jeg kan gjøre for å trigge lek? Har lest dra-kamp er veldig viktig for båndet mellom hun og eier, tar jeg feil?

Slik det ser ut nå virker hun ikke spesielt avhengig av meg, jeg tviler ikke på at hun ikke er glad i meg, men hun virker som en veldig selvstendig valp. Nå har jeg jo kun hatt henne i litt over 2 uker, så sannsynligvis kommer båndet vi har til å styrkes ettersom tiden går. Må tilføye at hun er en herlig hund, nesten litt for voksen for alderen.

Hva er deres erfaring med valp, kos og lek? Noen meninger hva jeg burde prøve for å styrke dette som er nevnt?

Det er jo mye individuelt og individets genetiske pakke. Men en valp skal utvikle seg mye, de har nettopp gjennomgått en omveltning ifht flytting, fått mye mennesker osv. De skal bli kjent og lære også. ? du har kanskje ikke så mye gratis i din hund på de punktene, men det kan endre seg en del. Både ifht at hunden endrer seg mye de neste årene og også ifht hva den blir vant med og lærer.

Jeg vet jo ikke hvilke linjer din hund kommer fra, men hvit gjeter er jo jevnt over ikke en veldig heftig hund lengre. Av de jeg vet av personlig spriker det mellom virkelig null lek, ok lek og helt grei lek. Men her igjen, hun er fortsatt ung, kamp osv kan komme seg mye ed alder selv om noen hunder har det veldig sterkt helt fra starten av. Kanskje har ikke oppdretter jobbet så mye med å få frem lek heller og derfor er det litt sånn. Drakamp er på ingen måte.nødvendig for noe som helst, jeg vet at mange tenker at det er bedre enn å belønne med å kaste ball feks fordi man jobber sammen osv, men det tror jeg er mindre viktig. Det som er viktig er nok heller bare at du har en eller flere forsterkere som hunden vil ha. Da har du noe å jobbe med og hunden vil jobbe med/for deg. 

Med lite driv på det så pass på at hunden får vinne mye, at du ikke drar det dit at hunden gir opp/ikke vil mer. Ikke hold på for lenge, gi deg mens  hunden er på topp selv om det bare blir en liten økt. Engasjer deg selv i leken, vær spennende, uforutsigbar og "på". Og jobb med det jevnlig. ?

Skrevet

Førstemann var ikke kosete som valp og har blitt enda mindre kosete som voksen. Han hadde lite lekelyst og vi utvikla ikke den, siden vi ikke var så interesserte i hundesport på den tiden. Har angret en del på det kan du si! 

Yngstemann var litt kosete som bitteliten, sov i senga og ville gjerne ligge på fanget. Så fikk han en periode hvor han ble mindre kosete, mer selvstendig og heller ville sove under senga enn oppi, før han nå som ettåring har blitt mer kosete igjen :) Men han er jo en unghund, så ikke alltid han har tid så lenge om gangen. 

Yngste hadde lekelyst og vi jobba mye med å utvikle den enda mer. Han fikk prøve seg på hele den svære lekekassa med forkasta leker fra storebror, pluss at han fikk en haug egne.

Jeg jobba mye med at det skulle være gøy å komme til meg med ting om han stjal noe, så vi brukte mye tid på håndtarget og lekte mye byttelek. 

Vi lekte mye med tauleker, fleeceleker, myke stoffleker, ball, kong, ball i snor, frisbee, drakampleker av alle slag (sjekk gjerne kreativhund.no sine om du trenger gode belønningsleker), sokker, papp, kvist, det meste kan lekes med! Leker du kan putte godbiter i kan du også teste. Trenger ikke være mer fancy enn en sokk med en kjøttbolle i. Kan også hjelpe om du selv syns leka er så fantastisk morsom at du bare må hviske litt til leka. Og finn ut hva din hund syns er gøy. Noen digger sisten-type-lek, noen liker å jage etter, noen syns det er ekkelt om folk kommer for tett på og noen syns lekedytting med hender på siden av hunden er helt topp. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tenkte jeg kunne komme med en liten oppdatering.

Det er nok kanskje ganske logisk, men fallt ikke helt inn på meg da.. Jeg fjernet alle lekene hun har inne og vipps ble hun mer opptatt av meg, så lett som det. Hun har fortsatt tyggebein liggende rundt, men det er ikke akkurat leker. Nå vil hun kose i både sofa og seng, og er mer opptatt av å leke med meg og ikke kun for seg selv. Jeg er vel det bedre alternativ når hun ikke har noe å sture med :innocent:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...