Gå til innhold
Hundesonen.no

Ute etter meninger og erfaringer, valp


Rødrev
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg har for 2 uker siden hentet og importert en snart 5 mnd gammel Hvit Gjeterhund valp og er ute etter deres erfaringer og kanskje hjelp når det kommer til noen spørsmål jeg har.

Jeg møtte foreldrene til valpen min før jeg hentet henne og vet at spesielt moren er veldig rolig og ekstremt kosete. Legger merke til at valpen min er veldig lik moren når det kommer til enkelte ting, spesielt rolig delen, der jeg NESTEN syntes hun er for rolig. Jeg savner den kosete delen, altså hun kommer innom for å sjekke ståa og for å få et par klapp, men så går hun videre. Hun liker ikke å sove i verken sofaen eller sengen. Noen syntes jeg sikkert er litt snål, men jeg syntes det er veldig koselig akkurat det å ha hund i senga og sofaen. For å nevne trener vi en del kontakt.

Hva er deres erfaring når det kommer til valp og kos? Har dere hatt valp som ikke vil ha nærkontakt når den sover, men vokser seg til å like/ville det?

Også kommer det til lek da.. Hun er lite leken av seg, dra-kamper gir hun opp på ganske kjapt uten at jeg er spesielt vanskelig, og å kaste ball er ikke interessant. Litt kjedelig da jeg mener lek er med på å bånde eier og hund. Vi kan leke litt sisten ute, men går fort over det og. Kanskje det kommer seg, eller kanskje det er noe jeg kan gjøre for å trigge lek? Har lest dra-kamp er veldig viktig for båndet mellom hun og eier, tar jeg feil?

Slik det ser ut nå virker hun ikke spesielt avhengig av meg, jeg tviler ikke på at hun ikke er glad i meg, men hun virker som en veldig selvstendig valp. Nå har jeg jo kun hatt henne i litt over 2 uker, så sannsynligvis kommer båndet vi har til å styrkes ettersom tiden går. Må tilføye at hun er en herlig hund, nesten litt for voksen for alderen.

Hva er deres erfaring med valp, kos og lek? Noen meninger hva jeg burde prøve for å styrke dette som er nevnt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående den kosete delen; denne kan komme. Sheltien min likte ikke å sitte i fanget eller få kos som valp, men nå er han en skikkelig kosegris. 

Angående lek; denne kan i de fleste tilfeller jobbes frem, men hvor mye kommer nok litt an på hva som ligger i hunden. Har du mulighet til å gå kurs med lek/engasjement eller lignende som tema vil jeg anbefale det. Se videoer, les blogger om lek osv, få litt tips og inspirasjon til hva dere kan prøve. Liker valpen å løpe etter leke hvis du drar den i en lang snor? Kan leke med pels være noe? Flirt-pole? Finn ut hva valpen liker best og bruk det for det det er verdt. Du må også gjøre deg selv morsom og interessant for å skape motivasjon hos valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var så lei meg når vår valp ikke var kosete i det hele tatt. Gikk alltid å la seg for seg selv når hun skulle sove eller slappe av. Når hun var ca 1 år så snudde det. Hun er ikke sånn kjempekosen, men kan godt komme å legge seg på fanget i 15 min inni mellom for å få kos?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Rødrev said:

Hei,

Jeg har for 2 uker siden hentet og importert en snart 5 mnd gammel Hvit Gjeterhund valp og er ute etter deres erfaringer og kanskje hjelp når det kommer til noen spørsmål jeg har.

Jeg møtte foreldrene til valpen min før jeg hentet henne og vet at spesielt moren er veldig rolig og ekstremt kosete. Legger merke til at valpen min er veldig lik moren når det kommer til enkelte ting, spesielt rolig delen, der jeg NESTEN syntes hun er for rolig. Jeg savner den kosete delen, altså hun kommer innom for å sjekke ståa og for å få et par klapp, men så går hun videre. Hun liker ikke å sove i verken sofaen eller sengen. Noen syntes jeg sikkert er litt snål, men jeg syntes det er veldig koselig akkurat det å ha hund i senga og sofaen. For å nevne trener vi en del kontakt.

Hva er deres erfaring når det kommer til valp og kos? Har dere hatt valp som ikke vil ha nærkontakt når den sover, men vokser seg til å like/ville det?

Også kommer det til lek da.. Hun er lite leken av seg, dra-kamper gir hun opp på ganske kjapt uten at jeg er spesielt vanskelig, og å kaste ball er ikke interessant. Litt kjedelig da jeg mener lek er med på å bånde eier og hund. Vi kan leke litt sisten ute, men går fort over det og. Kanskje det kommer seg, eller kanskje det er noe jeg kan gjøre for å trigge lek? Har lest dra-kamp er veldig viktig for båndet mellom hun og eier, tar jeg feil?

Slik det ser ut nå virker hun ikke spesielt avhengig av meg, jeg tviler ikke på at hun ikke er glad i meg, men hun virker som en veldig selvstendig valp. Nå har jeg jo kun hatt henne i litt over 2 uker, så sannsynligvis kommer båndet vi har til å styrkes ettersom tiden går. Må tilføye at hun er en herlig hund, nesten litt for voksen for alderen.

Hva er deres erfaring med valp, kos og lek? Noen meninger hva jeg burde prøve for å styrke dette som er nevnt?

Det er jo mye individuelt og individets genetiske pakke. Men en valp skal utvikle seg mye, de har nettopp gjennomgått en omveltning ifht flytting, fått mye mennesker osv. De skal bli kjent og lære også. ? du har kanskje ikke så mye gratis i din hund på de punktene, men det kan endre seg en del. Både ifht at hunden endrer seg mye de neste årene og også ifht hva den blir vant med og lærer.

Jeg vet jo ikke hvilke linjer din hund kommer fra, men hvit gjeter er jo jevnt over ikke en veldig heftig hund lengre. Av de jeg vet av personlig spriker det mellom virkelig null lek, ok lek og helt grei lek. Men her igjen, hun er fortsatt ung, kamp osv kan komme seg mye ed alder selv om noen hunder har det veldig sterkt helt fra starten av. Kanskje har ikke oppdretter jobbet så mye med å få frem lek heller og derfor er det litt sånn. Drakamp er på ingen måte.nødvendig for noe som helst, jeg vet at mange tenker at det er bedre enn å belønne med å kaste ball feks fordi man jobber sammen osv, men det tror jeg er mindre viktig. Det som er viktig er nok heller bare at du har en eller flere forsterkere som hunden vil ha. Da har du noe å jobbe med og hunden vil jobbe med/for deg. 

Med lite driv på det så pass på at hunden får vinne mye, at du ikke drar det dit at hunden gir opp/ikke vil mer. Ikke hold på for lenge, gi deg mens  hunden er på topp selv om det bare blir en liten økt. Engasjer deg selv i leken, vær spennende, uforutsigbar og "på". Og jobb med det jevnlig. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førstemann var ikke kosete som valp og har blitt enda mindre kosete som voksen. Han hadde lite lekelyst og vi utvikla ikke den, siden vi ikke var så interesserte i hundesport på den tiden. Har angret en del på det kan du si! 

Yngstemann var litt kosete som bitteliten, sov i senga og ville gjerne ligge på fanget. Så fikk han en periode hvor han ble mindre kosete, mer selvstendig og heller ville sove under senga enn oppi, før han nå som ettåring har blitt mer kosete igjen :) Men han er jo en unghund, så ikke alltid han har tid så lenge om gangen. 

Yngste hadde lekelyst og vi jobba mye med å utvikle den enda mer. Han fikk prøve seg på hele den svære lekekassa med forkasta leker fra storebror, pluss at han fikk en haug egne.

Jeg jobba mye med at det skulle være gøy å komme til meg med ting om han stjal noe, så vi brukte mye tid på håndtarget og lekte mye byttelek. 

Vi lekte mye med tauleker, fleeceleker, myke stoffleker, ball, kong, ball i snor, frisbee, drakampleker av alle slag (sjekk gjerne kreativhund.no sine om du trenger gode belønningsleker), sokker, papp, kvist, det meste kan lekes med! Leker du kan putte godbiter i kan du også teste. Trenger ikke være mer fancy enn en sokk med en kjøttbolle i. Kan også hjelpe om du selv syns leka er så fantastisk morsom at du bare må hviske litt til leka. Og finn ut hva din hund syns er gøy. Noen digger sisten-type-lek, noen liker å jage etter, noen syns det er ekkelt om folk kommer for tett på og noen syns lekedytting med hender på siden av hunden er helt topp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tenkte jeg kunne komme med en liten oppdatering.

Det er nok kanskje ganske logisk, men fallt ikke helt inn på meg da.. Jeg fjernet alle lekene hun har inne og vipps ble hun mer opptatt av meg, så lett som det. Hun har fortsatt tyggebein liggende rundt, men det er ikke akkurat leker. Nå vil hun kose i både sofa og seng, og er mer opptatt av å leke med meg og ikke kun for seg selv. Jeg er vel det bedre alternativ når hun ikke har noe å sture med :innocent:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...