Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hannhund


Chovring
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har en snill og trygg Berner Sennen hannhund på 2 1/2 år. Jeg vurderer å kastrere han da han er veldig vaktsom- hvis man kan si det sånn. han angriper ingen men girer seg veldig opp ovenfor naboer og andre ved å bruke mye bjeffing og kan virke «truende» på uvitende folk- til tross for at han overhode ikke er ute etter å angripe eller skade noen. 

Håpet er å få en litt roligere hund ved kastrering. Vi har forsøkt kjemisk kastrering- noe som har fungert, men det er kostbart over tid. 

 

Er sjangsen for at han demper seg litt mtp bjeffing og « vaktinnstinkt» ved å bli kastrert? 

Hilsen glad hundeeier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje.. Selv om jeg ikke helt ser hva testosteron har med dårlig oppførsel ifht folk å gjøre.. Men, det er strengt tatt ikke lov da. Kastrering og andre inngrep er kun lov når det er nødvendig, av medisinske årsaker. Og ved å ta vekk testosteronet vil du og kunne risikere at evt usikkerhet blir større og oppførsel verre. Bruk heller noen kr på en god trener og tren vekk problemet, det er mulig, og hunden blir eldre, og mer moden, den må bare bli ferdig med pubertet og hormoner som styrer(og det skal de i denne alderen, det er en vanskelig tid for flere arter inkl oss mennesker). :) 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lov er det så absolutt. Har snakket med veterinæren min om dette i forbindelse med kjemisk kastrering- det var faktisk de som ba meg vurdere det mtp at kjemisk fungerte. 

Og dårlig oppførsel vil ikke si at hunden har- tverr imot er han en veldig trivelig type. Men vaktinnstinket hans er ganske heftig- så derfor mitt spørsmål. Håpet var at noen med erfaring på det kunne delt sine tanker og meninger. Men takk for svar. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke lov å kastrere hund uten medisinsk grunn. Og jeg synes ikke at over snittet vaktinstinkt teller som gyldig årsak. Jeg ville nok heller fulgt @Malamutens råd og jobbet med det. Når det gjelder erfaring så har jeg to kastrerte hunder selv (med lovlig bakgrunn ja), og har definitivt ikke merket noen tilbakegang i vaktinstinkt hos dem. Det er henholdsvis en gårdshund og en ridgeback, som jo begge er vakthundraser, og gjør jobben sin.

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutes ago, Chovring said:

Lov er det så absolutt. Har snakket med veterinæren min om dette i forbindelse med kjemisk kastrering- det var faktisk de som ba meg vurdere det mtp at kjemisk fungerte. 

Og dårlig oppførsel vil ikke si at hunden har- tverr imot er han en veldig trivelig type. Men vaktinnstinket hans er ganske heftig- så derfor mitt spørsmål. Håpet var at noen med erfaring på det kunne delt sine tanker og meninger. Men takk for svar. 

Neida, å skremme folk er vell fin oppførsel? Legg bort såre tær nå da, det var over hodet ikke ment som en fornærmelse eller for å snakke "stygt" om hunden. Du sier jo selv at du vurderer å kastrere pga av oppførsel, og da har vell hunden en oppførsel som ikke er bra. Samme hvorfor eller hva den bunner i, og det kan trenes bort. 

Kastrering fjerner hormoner(testosteron). Hormoner har ingenting med vaktinnstinktet å gjøre. Men hormoner kan klusse med en å gjøre livet vanskelig. Sånn generelt sett så går det vell mest på stress pga forhøyet seksualdrift, men intilfeller som her, unge hannhunder (og tisper for den del) i puberteten så handler det om flere ting, og ikke bare hormoner heller. Hundene er umodne. De utvikler seg. Hjernen utvikler seg. Akkurat som vi gjør i puberteten. Det kan være frustrasjon, usikkerhet, forvirring og generelt forstyrrelser. Ting er vanskelig. Perioder mer enn andre. Akkurat det går over. Og det er helt normalt. Det er ingen grunn til å kastrere en hund. Dette klusset kan selvsagt påvirke en hund til å reagere mer på feks ting som trigger vaktinnstinkt. Det vil roe seg, og det kan trenes på. Om ikke annet så bareed ren lydighet for å overstyre reaksjoner så han ikke får mulighet til å skremme noen og problemet er ute av verden.

Forøvrig så beskriver du ikke et sterkt vaktinnstinkt, men heller en hund som ikke er så sikker på seg selv. Samme hvor mye vaktinnstinkt en hund har så trenger de en grunn til å reagere. Noe de ser på som (en eller annen grad av) trussel, mistenkelig oppførsel etc. Anser de det ikke som noe mistenkelig, truende e.l. så reagerer de ikke. Nå sier jeg heller ikke at du har et nervevrak eller noe, alt kommer i grader, men ja. Og da sier jeg i tillegg at testosteron kan gjøre en hund tøffere. Så å ta det vekk kan i slike tilfeller være det motsatte av hjelp i situasjonen. Da kan du få en hund som føler større behov for å varsle, eller løpe i mot eller stresse/kave seg opp i situasjonen, hvordan den nå enn utarter seg.

Du trenger ikke å google så langt for å se t dette ikke er lov, samme hva dyrlegen sier. Inngrep skal kun gjøres der det er medisinsk grunnlag. Lite rom for tolkning der. En hund som ikke spiser og stresser hele tiden pga overproduksjon av testosteron, feks, det er en medisinsk årsak til å kastrere. Å kastrere pga vokting er ikke. Ei heller pga normale pubertetsutfordringer. Det var forøvrig bare en opplysning. Din hund, ditt valg. Det finnes alltids noen som gjør det så lenge de får betalt for det.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke lov. At noen veterinærer gjør det likevel er en annen sak. 

Det er en slitsom alder. Synes @Malamuten sine forslag om å få hjelp til å trene han hørtes lurere ut og vent til han har vokst seg til, men jobb med det så det ikke setter seg helt fast i han. Kastrering kan slå begge veier, hvis det er usikkerhet som gjør at han ivrer seg opp kan kastrering gjøre det verre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ha positiv effekt? Ja. Kan det vel så gjerne slå uheldig ut? Ja. Finner du veterinærer som vil kastrere uavhengig av årsak, til tross for hva lovverket sier? Ja.

Trening tar lengre tid, men vil ihvertfall neppe forverre situasjonen. Det kan faktisk det kirurgiske inngrepet gjøre. Til syvende og sist er det opp til deg. Er det f.eks. ok om voktingen blir forsterket hvis hunden skulle bli mer utrygg av kastreringen? Verdt å ta med i vurderingen, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...