Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en snill og trygg Berner Sennen hannhund på 2 1/2 år. Jeg vurderer å kastrere han da han er veldig vaktsom- hvis man kan si det sånn. han angriper ingen men girer seg veldig opp ovenfor naboer og andre ved å bruke mye bjeffing og kan virke «truende» på uvitende folk- til tross for at han overhode ikke er ute etter å angripe eller skade noen. 

Håpet er å få en litt roligere hund ved kastrering. Vi har forsøkt kjemisk kastrering- noe som har fungert, men det er kostbart over tid. 

 

Er sjangsen for at han demper seg litt mtp bjeffing og « vaktinnstinkt» ved å bli kastrert? 

Hilsen glad hundeeier. 

Skrevet

Det er absolutt en sjanse for at det vil hjelpe, da det godt kan være hormoner og "markeringsbehov" som gjør han bråkete. Men jeg ville tenkt nøye gjennom det.

Bieffektene av kastrering kan være store, både fysisk og psykisk. Det er en omfattende greie, og dersom hunden har det bra ville jeg nok sett på andre alternativer for å korrigere adferden - han er fremdeles en ung hund, og man kan komme veldig langt med godt arbeid! Det høres jo ikke ut som et aggressivt vesen på det du skriver, men dere kjenner han selvsagt best.

Anbefaler å ta en prat med dyrlegen. Kjemisk kastrering er ikke alltid en god indikasjon på hvordan en kirurgisk kastrering vil fungere (les her), men dette kan dyrlegen selvsagt mye mer om enn meg. Ellers synes jeg denne har mye fin informasjon.

Etter hva jeg vet er det litt forskjell på dyrleger og hvilke kriterier og prosedyrer de har for å kastrere uten medisinsk grunnlag. Har inntrykk av at det går mest på dyrets velferd hos de aller fleste, så det kan også være vanskelig å få gjort så lenge han har det bra - men jeg hører rykter om at mange gjør det allikevel.

Lykke til! Håper dette var til litt hjelp. :)

  • Thanks 1
Skrevet

Om kjemisk kastrering hjelper, så ville jeg vurdert kirurgisk. Gry Løberg/manimal er ikke en seriøs kilde for meg.

Har selv kastrert hund(ene) mine kjemisk siden de var unge (mellom 1-2 år), og holdt de på dette siden. Den ene er nå 7 år, den andre ble 5 år (nettopp avlivet pga sykdom). 

På mine så opplevde jeg ikke mindre utagering mot folk, fe og andre hunder. De var som de var, liksom.

Grunnen til at jeg kastrerer, er for å stoppe markering inne, og stress ved løpetid hos nabohunder. Funker krutt på det.

Opplever ingen negative effekter av kastreringen.

 

Skrevet

Hva slags hunder har du at du ikke klarer å lære dem  å ikke markere inne? Er det ett vanlig problem så er det litt bekymringsverdig. 

Jeg har kastrert og kan si at det er mye og se etter.

Ting kan faktisk bli verre også, det kan også gå bra en tid og så gå nedover, det gjorde det er på en måte, han er blitt hysterisk redd for andre hunder, før kastrering var han vaktsom, men nå er det full baluba og veldig dumt at han slipper ned rullegardin over øynene og er så redd. 

Pelsen hans er litt mer ullete nå enn før, han har veldig fin pels som ikke hadde problemer før, men nå er underulla litt tovete og den kladder seg spesielt i buksebeina bak. Så litt mer pels stell enn før også. 

Så jeg ville prøvd lengre om kjemisk har så god effekt. Det kan snu over lengre tid. 

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
5 minutes ago, MissHeike said:

Hva slags hunder har du at du ikke klarer å lære dem  å ikke markere inne? Er det ett vanlig problem så er det litt bekymringsverdig. 

 

Det er enkelte miniatyrhundraser/småhunder som har problemer med markering inne, dessverre.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Det er enkelte miniatyrhundraser/småhunder som har problemer med markering inne, dessverre.

?

what she said

det handler veldig lite om avlæring, er heller det at innetissere ligger i generasjon etter generasjon hos mange små raser. Er ikke uten grunn at det selges mye «magebelter» til småhunder.

Med chip opphører markeringen inne straks chipen begynner å virke, uten at vi gjør noe. Når effekten går ut etter rundt ett år, starter markeringen inne igjen. Slik har det vært i alle år. 

Var kun den ene som konsekvent markerte inne, men vi valgte å chippe begge hannhundene da den andre gjorde det sporadisk, og gjerne i sammenheng med den notoriske.

de ukene mellom at en chip gikk ut, og neste «slo inn», så gjorde/gjør vi aldri noe fuzz av markeringen inne. Ingen kjefting, ingen belønning for å tisse ute, ikke noe. Vi bare tørker opp og venter.

Når chipen begynner å virke, så stopper markeringen av seg selv. Like magic?‍♀️?

er den notoriske vi har igjen nå, så vi blir å fortsette med chip så lenge det er behov. Er også mulig å kastrere kirurgisk, men blir liksom med en chip hvert år, er enklest

Skrevet (endret)
20 timer siden, MissHeike skrev:

 

Hva slags hunder har du at du ikke klarer å lære dem  å ikke markere inne? Er det ett vanlig problem så er det litt bekymringsverdig

 

Få deg miniatyr eller italiener/whippet hannhunder, gjerne ett par stk. eller kombinert med tispe, så kan vi  komme tilbake til saken.. ;) Helt seriøst; markering innendørs er velkjent når det kommer til de ovennevnte raser dessverre.. Etter min mening burde det så absolutt vært tatt hensyn til problemet i avlen men med  tanke på hvordan andre problemer blir ‘oversett’ så er jeg ikke særlig optimistisk.. Tro meg, det er ikke ‘bare’ å følge med eller lære dem at markering innendørs er no,no.  Kastrering kan hjelpe på markering, det behøver dog ikke ha noen positiv effekt. 

Til TS; før du kastrerer hunden, vær mer enn bare rimelig sikker på at det ikke er usikkerhet som gjør at han utagerer. Kastrerer man en usikker hund, er det så godt som garantert å gjøre vondt verre og da er det ingen vei tilbake.. Kastrering bør egentlig bare utføres på helt mentalt sterke individer. 

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, QUEST skrev:

Få deg miniatyr eller italiener/whippet hannhunder, gjerne ett par stk. eller kombinert med tispe, så kan vi  komme tilbake til saken.. ;) Helt seriøst; markering innendørs er velkjent når det kommer til de ovennevnte raser dessverre.. Etter min mening burde det så absolutt vært tatt hensyn til problemet i avlen men med  tanke på hvordan andre problemer blir ‘oversett’ så er jeg ikke særlig optimistisk.. Tro meg, det er ikke ‘bare’ å følge med eller lære dem at markering innendørs er no,no.  Kastrering kan hjelpe på markering, det behøver dog ikke ha noen positiv effekt. 

 

Ja okay, heldigvis er ingen av de raser for meg. Men det er jo det jeg mener, at det burde jo bli tatt hensyn til i avlen. Litt som folk som avler på redde hunder og sier "rasen skal være reservert" Men det er nok ikke fikset med en gang nei, det er ikke så enkelt i livet som det noen ganger virker som på papiret.

Skrevet
På 20.10.2018 at 11:35 PM, julnil skrev:

 

Hvorfor kastrerer du ikke kirurgisk? Må da være bedre å snippe ballene og være ferdig med det, enn å tulle til hormonene flere uker hvert eneste år? Kjemisk kastrering er vel heller ikke anbefalt som en permanent løsning?

 

 

Til TS; hvis kjemisk kastrering hjelper, er det en sjanse for at kirurgisk kastering hjelper også. Men det er ikke sikkert, så det er en risiko å ta. 

Skrevet
12 timer siden, tonjek skrev:

Hvorfor kastrerer du ikke kirurgisk? Må da være bedre å snippe ballene og være ferdig med det, enn å tulle til hormonene flere uker hvert eneste år? Kjemisk kastrering er vel heller ikke anbefalt som en permanent løsning?

 

 

Til TS; hvis kjemisk kastrering hjelper, er det en sjanse for at kirurgisk kastering hjelper også. Men det er ikke sikkert, så det er en risiko å ta. 

Elendig prioritering og dårlig langsiktig planlegging ?

  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...