Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddel, portis, barbet og lagotto


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Noen som kan fortelle div forskjeller mellom kongepuddel, portugisisk vannhund, barbet og lagotto? 

Har interesse for disse, da jeg ønsker at neste hund ikke skal røyte da jeg er litt lei hundehår overalt så vil heller bruke tid på pelsstell enn vasking. 

Ønsker en hund med litt størrelse på så disse fire jeg tenker på :)

Noen som vil fortelle om forskjeller? Ulikheter på gneldring? Hvor glad de er i folk? Mental stimuli og aktivitet? Klarer seg alene noen timer? Jaktlyst? Noen av de som er lettere å lære ting enn andre? Noen som er mer arbeidsvillige enn andre? 

Jeg har egt tenkt meg ut en favoritt, og alle passer nok til meg. Men vil vite om andre forskjeller som kan være avgjørende :)

Endret av Anni
Skrevet

Nå er ikke jeg noen ekspert på noen av rasene, men har min første Lagotto nå, så jeg har jo lest meg opp på en del og erfart en del.

Uten å ha møtt mange individer av de andre rasene du nevner, så er det vel slik at portugisisk vannhund, barbet og Lagotto alle er vannhunder, som henholdsvis stammer fra Portugal, Frankrike og Italia. Disse har nok dermed en del likhetstrekk hva gjelder egenskaper og bruksområder. I tillegg har man også den spanske vannhunden. Ettersom puddelen ikke er en vannhund, vil jeg tro den skiller seg mer fra de andre.

Når det kommer til Lagottoen, så er nok det den minste av rasene du nevner. I følge rasestandardene har du tisper fra 11-14 kg og hannhunder fra 13-16 kg. De blir dermed ikke så store. Men det er samtidig en hund med mye personlighet og mye energi. Selv om den ikke er så stor har den et høyt aktivitetsnivå, og den vil nok fremdeles kunne trekke for eksempel på ski. Det sies at Lagottoen liksom aldri blir ordentlig sliten, og den har arbeidslyst som få. Dermed krever den også en del mental stimuli.

Vår hund er veldig glad i folk og andre dyr, og jeg har inntrykk av at dette er felles for de fleste av rasen. Det er noe lyd på henne, men mest «snakkelyder» når hun vil kommunisere noe til oss. Ingen gneldring.

Skrevet
15 minutter siden, Sunnivamb skrev:

Nå er ikke jeg noen ekspert på noen av rasene, men har min første Lagotto nå, så jeg har jo lest meg opp på en del og erfart en del.

Uten å ha møtt mange individer av de andre rasene du nevner, så er det vel slik at portugisisk vannhund, barbet og Lagotto alle er vannhunder, som henholdsvis stammer fra Portugal, Frankrike og Italia. Disse har nok dermed en del likhetstrekk hva gjelder egenskaper og bruksområder. I tillegg har man også den spanske vannhunden. Ettersom puddelen ikke er en vannhund, vil jeg tro den skiller seg mer fra de andre.

Når det kommer til Lagottoen, så er nok det den minste av rasene du nevner. I følge rasestandardene har du tisper fra 11-14 kg og hannhunder fra 13-16 kg. De blir dermed ikke så store. Men det er samtidig en hund med mye personlighet og mye energi. Selv om den ikke er så stor har den et høyt aktivitetsnivå, og den vil nok fremdeles kunne trekke for eksempel på ski. Det sies at Lagottoen liksom aldri blir ordentlig sliten, og den har arbeidslyst som få. Dermed krever den også en del mental stimuli.

Vår hund er veldig glad i folk og andre dyr, og jeg har inntrykk av at dette er felles for de fleste av rasen. Det er noe lyd på henne, men mest «snakkelyder» når hun vil kommunisere noe til oss. Ingen gneldring.

Tusen takk for svar?

Lagotto er er en super rase :) er klar over at alle de hundene jeg ser for meg krever både aktivitet og stimuli ? 

Spansk vannhund hadde jeg faktisk ikke tenkt på. 

Vanlig varsling eks når det kommer noen osv er jeg vant til fra før at det bjeffes. Men vil ikke ha en som gneldrer :) Så sånn sett passer det fint. 

Det at hunden kan trekke på ski osv er ikke noe krav, men tenker at det bare er ett pluss hvis hunden liker det så den kan trekke på ski om vinteren, men ski er ikke oftere enn at det går fint om den ikke trekker. Og er nok mye individe forskjeller der :)

Er klar over at rasene er relativt like, derfor har jeg veldig lyst til å vite om det som skiller de :)

Er vant med retriever fra før av, som egt passer livsstilen min veldig bra. Men hundehår overalt...?

Vil gjerne ha en hund som er glad i andre dyr og folk, men han jeg har nå er noen ganger OVERLYKKELIG over alle! Så kan godt ha en som ikke er SÅ glad over ALLE man møter men ikke sånn helt reservert heller. 

?? 

 

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet (endret)
On 10/2/2018 at 12:13 AM, Anni said:

Tusen takk for svar?

Lagotto er er en super rase :) er klar over at alle de hundene jeg ser for meg krever både aktivitet og stimuli ? 

Spansk vannhund hadde jeg faktisk ikke tenkt på. 

Vanlig varsling eks når det kommer noen osv er jeg vant til fra før at det bjeffes. Men vil ikke ha en som gneldrer :) Så sånn sett passer det fint. 

Det at hunden kan trekke på ski osv er ikke noe krav, men tenker at det bare er ett pluss hvis hunden liker det så den kan trekke på ski om vinteren, men ski er ikke oftere enn at det går fint om den ikke trekker. Og er nok mye individe forskjeller der :)

Er klar over at rasene er relativt like, derfor har jeg veldig lyst til å vite om det som skiller de :)

Er vant med retriever fra før av, som egt passer livsstilen min veldig bra. Men hundehår overalt...?

Vil gjerne ha en hund som er glad i andre dyr og folk, men han jeg har nå er noen ganger OVERLYKKELIG over alle! Så kan godt ha en som ikke er SÅ glad over ALLE man møter men ikke sånn helt reservert heller. 

?? 

 

Lagottoer og spanske vannhunder er flotte når de er stødige, men vær obs på at det er en del grums ute og går når det kommer til mentalitet hos begge to. Sjekk oppdrettere nøye, møt gjerne flere hunder derfra og snakk med valpekjøpere. Spanjolen trenger også mye mental og fyisk trening, og der bør du i tillegg også forhøre deg om allergi som har vært et problem hos enkelte. Seriøse oppdrettere skiller seg til dels ut på å være åpne om at både mentalitet og allergi er noe de er obs på, og jobber med. (Hvis du søker, så finnes det også ihvertfall et par andre tråder om akkurat spansk vannhund.)

Gneldrehund - nei, men de kan varsle intenst - enkelte for mye. Klarer seg alene, ja. Så vidt jeg vet er ikke separasjonsangst noe generelt problem for rasen. Jakt? Ntja. Min har nada, og jeg har inntrykk av at de fleste fint kan ha sine hunder løse utenfor båndtvangsperioden. En riktig skrudd spanjol skal definitivt være førerorientert og lettrent. De brukes en del til agility i hjemlandet, og i Sverige. Pelsmessig kan den være den enkleste hvis du sammenligner med portis, puddel og lagotto (barbet vet jeg dessverre lite om). De skal ikke gres, da mister de krøllene, man skal kun løsne pels som eventuelt tover seg med fingrene og de klippes helt ned én til to ganger i året (sauestil!). Ingen fancy frisyrer. Vi kjører mer tre-fire, og får da en nærmest vedlikeholdsfri pels. Jo lenger den blir, dess mer tid vil det ta å sørge for at krøllene faktisk blir krøller og ikke tjukke dreads. De vil også kladde på vinteren hvis pelsen er lang.

I lynne vil du nok få noe ganske annet enn retriever. Fremmede mennesker og andre hunder skal være helt ok, men ikke superspennende (utfall/utagering er en diskvalifiserende feil, ifølge rasestandarden, og faller ikke inn under "reservert", selv om enkelte oppdrettere tror det). De lever absolutt ikke for å hilse, liksom, i motsetning til en del labradorer, goldens og flatter :lol:

@Midas har en nokså fersk portis - og undersøkte og sammenlignet flere av disse rasene, om jeg ikke husker helt feil :)

Red.: Glemte denne siden, som faktisk sammenligner de tre (portis, lagotto og perro) ganske godt (noen småfeil er det, som at perroen skal børstes)!

Og - det er en del forskjell i pelskvalitet på spanjolen. De hvite, f.eks. er vanskeligere å holde tovefrie enn sorte/brune. Gjelder også når de er hvite/sorte, hvite/brune - den hvite pelsen er litt mer tricky. Den er gjerne litt fluffy uansett, nesten.

Endret av Nimbus
Skrevet
1 time siden, Nimbus skrev:

Lagottoer og spanske vannhunder er flotte når de er stødige, men vær obs på at det er en del grums ute og går når det kommer til mentalitet hos begge to. Sjekk oppdrettere nøye, møt gjerne flere hunder derfra og snakk med valpekjøpere. Spanjolen trenger også mye mental og fyisk trening, og der bør du i tillegg også forhøre deg om allergi som har vært et problem hos enkelte. Seriøse oppdrettere skiller seg til dels ut på å være åpne om at både mentalitet og allergi er noe de er obs på, og jobber med. (Hvis du søker, så finnes det også ihvertfall et par andre tråder om akkurat spansk vannhund.)

Gneldrehund - nei, men de kan varsle intenst - enkelte for mye. Klarer seg alene, ja. Så vidt jeg vet er ikke separasjonsangst noe generelt problem for rasen. Jakt? Ntja. Min har nada, og jeg har inntrykk av at de fleste fint kan ha sine hunder løse utenfor båndtvangsperioden. En riktig skrudd spanjol skal definitivt være førerorientert og lettrent. De brukes en del til agility i hjemlandet, og i Sverige. Pelsmessig kan den være den enkleste hvis du sammenligner med portis, puddel og lagotto (barbet vet jeg dessverre lite om). De skal ikke gres, da mister de krøllene, man skal kun løsne pels som eventuelt tover seg med fingrene og de klippes helt ned én til to ganger i året (sauestil!). Ingen fancy frisyrer. Vi kjører mer tre-fire, og får da en nærmest vedlikeholdsfri pels. Jo lenger den blir, dess mer tid vil det ta å sørge for at krøllene faktisk blir krøller og ikke tjukke dreads. De vil også kladde på vinteren hvis pelsen er lang.

I lynne vil du nok få noe ganske annet enn retriever. Fremmede mennesker og andre hunder skal være helt ok, men ikke superspennende (utfall/utagering er en diskvalifiserende feil, ifølge rasestandarden, og faller ikke inn under "reservert", selv om enkelte oppdrettere tror det). De lever absolutt ikke for å hilse, liksom, i motsetning til en del labradorer, goldens og flatter :lol:

@Midas har en nokså fersk portis - og undersøkte og sammenlignet flere av disse rasene, om jeg ikke husker helt feil :)

Red.: Glemte denne siden, som faktisk sammenligner de tre (portis, lagotto og perro) ganske godt (noen småfeil er det, som at perroen skal børstes)!

Og - det er en del forskjell i pelskvalitet på spanjolen. De hvite, f.eks. er vanskeligere å holde tovefrie enn sorte/brune. Gjelder også når de er hvite/sorte, hvite/brune - den hvite pelsen er litt mer tricky. Den er gjerne litt fluffy uansett, nesten.

Tusen takk for ett fyldig svar ? Skal se mer på Perro og se på den linken du viste meg 

Skrevet

Jeg har bare hatt portis en mnd, men kan jo fortelle om min. Min er som en retriever på speed :lol: Like glad i mat, mennesker og andre dyr som min golden var. Kan sette seg ned og hyle om hun ikke får hilse på folk på tur. Heligvis blitt mye bedre med trening. Veldig lærevillig, godt fokus på trening og lett å motivere med mat eller leke. Har aldri opplevd henne gneldre, men hun sutrer en del. Eks om hun ikke får hilse på alle mennesker i hele verden, ikke får være med på do, når hun er trøtt osv. Regner med at dette går seg mer til etterhvert. Hjemme alene har vi ikke begynt på enda. Jeg digger den jeg har ihvertfall! Elsker å være ute og oppleve verden, er positiv til nesten alt og veldig lettlært. 

Skrevet

Jeg stod mellom disse da jeg skulle ha ny hund. Jeg ville ha en som ikke var for liten og en med arbeidslyst. Nå har jeg en portisvalp på 7 mnd så all verdens erfaring med rasen har jeg ikke. Jeg kjenner noen italienske som jeg ikke helt liker mentaliteten på, derfor valgte jeg ikke de. Spansk vannhund kjenner jeg noen fine individer som også brukes endel og som er trivelige hunder. Det var portisen som tiltalte meg mest. De er virkelig kule hunder. 

 

Han jeg har er krevende og var også det som bitteliten. Hovedutfordringen har vært at han er veldig oral ? Nå har det til dels latt seg kontrollere ved hjelp av en forholdsvis god slipp kommando, men fortsatt kan han sette tennene i meg om han er frustrert eller gira. Han er treningsvillig og har en god kapasitet både mentalt og fysisk. Han har en god avknapp og han har en helt annen ro i seg enn jeg var vant med når jeg trente tolleren jeg hadde før. Samtidig kan det av og til koke litt, men det er ofte hvis ting blir vanskelig for han. Han varsler lite, men han kan bjeffe om noen trasker utenfor huset vårt på natta. Jeg har bevisst forebygget mye vokt ved at han ikke skal ha tilgang til vinduet i gangen som går ned til gulvet spesielt når han er alene. Han er sosial, mer ovenfor hunder enn mennesker, men han hilser veldig gjerne på folk, han er bare ikke like ivrig på de som på hunder. Han er tvers igjennom en klovn. Den hunden gjør så mye rart at vi ler hele tiden av påfunnene hans. Han vil gjerne oppå ting og finnes ikke redd noe som helst underlag. Han bærer absolutt alt, metall og tunge ting. Han hopper stadig opp på to for å se i vinduer, på bord og benker og overalt. Han er en frimerkehund. Han følger meg overalt. Noe av dette er jo hans personlighet og  noe av det hører jeg også om andre portiser. Han snakker mye. Han er myk men samtidig trygg. Det bor veldig mye i han :)  Dette ble langt, men sånn er min portis. Jeg er positivt overrasket over hvor stor kapasitet han har og hvor mye hund han er. Han har blitt trent ganske mye hele tiden og vært mye i aktivitet så han blir jo litt deretter og, men de er virkelig fine og aktive hunder som kan brukes til mye :) Legger med et bilde ?

F942B901-3566-4423-823E-AC2103785303.thumb.jpeg.5e0aeadb5762d2b33b12137803a32110.jpeg

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...