Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthåret Collie!


LinL
 Share

Recommended Posts

Endelig er det i sikte, i overskuelig fremtid 1-3 år. Mamma og pappa skal ha ny hund, og etter flere år med diskusjoner, har de landet på mitt forslag, nemlig KH Collie :thumbs: Jeg har sånn tro på at en god KH Collie er en kjempe fin hund for mamma og pappa altså. Men, det er lenge siden jeg kikket på rasen, og har ikke akkurat oversikt over oppdrettere og hvor det er trygt å kjøpe. Har egentlig kun sett i Norge i første omgang. Da er det Perfect Image (du er jo her ;)) og Torrosly jeg har kikket på. Har inntrykk av at begge avler mange gode hunder (da tenker jeg mentalt). Har kun møtt hunder fra Torrosly.

Noen som har andre forslag, både i norge og sverige? Super fordel om det ikke er dødslangt fra Trondheim! Er det forresten noe spesielt en bør undersøke ift helse og gemytt på rasen, noen dårlige tendenser? Har som sagt ikke fulgt med!

Hunden kommer ikke til å bli brukt til sport eller utstilling. Blir en ren tur- og familiehund, til gjengjeld har de masser av tid, og hundene deres er sjeldent hjemme alene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Perfect Image som du nevner selv.  

Det jeg tenkte på når jeg fikk snuppa mi var at jeg viste at begge var hd fri samt masse av avkom til mor. Rygg,allergi, mental helse. Husk at får du en god collie har du hund før livet ♡20180912_130028.thumb.jpg.bbeef14c090950de1899721e2c5351cd.jpgmin snuppe lure ♡ 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Perfect Image som du nevner selv.  

Det jeg tenkte på når jeg fikk snuppa mi var at jeg viste at begge var hd fri samt masse av avkom til mor. Rygg,allergi, mental helse. Husk at får du en god collie har du hund før livet 

 

Usikker på hva du mener i fomuleringen din, men helt fritt for sykdom finnes ikke? Din hund har rundt 10 felles slektninger med han jeg hadde... Men så skal det sies at dette er hunder som går igjen i de fleste tavler. Men det betyr jo ikke at alle er/blir syke. Men det er verdt å tenke på at det er mye av de samme hundene som går igjen både hos de friske og de som et syke ( da allergier, epilepsi osv).

Blir vel butcha nå, men det er lett å bli blendet av all fremsakkingen av kortiser. Og de ER virkelig fine hunder, men det er mye grums som ikke blir snakka om.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Red Merle skrev:

Usikker på hva du mener i fomuleringen din, men helt fritt for sykdom finnes ikke? Din hund har rundt 10 felles slektninger med han jeg hadde... Men så skal det sies at dette er hunder som går igjen i de fleste tavler. Men det betyr jo ikke at alle er/blir syke. Men det er verdt å tenke på at det er mye av de samme hundene som går igjen både hos de friske og de som et syke ( da allergier, epilepsi osv).

Blir vel butcha nå, men det er lett å bli blendet av all fremsakkingen av kortiser. Og de ER virkelig fine hunder, men det er mye grums som ikke blir snakka om.

Våre to hunder har mye felles slekt ja. 

Ja det er mye groms på korthårn.  Men det er det på alle raser å. Målrettet avel må til. Jeg avler ikke på min tispe om hun ikke er frisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Våre to hunder har mye felles slekt ja. 

Ja det er mye groms på korthårn.  Men det er det på alle raser å. Målrettet avel må til. Jeg avler ikke på min tispe om hun ikke er frisk. 

Øhh, usikker på hvorfor du føler du må forsvare deg selv. Dette har jo ingenting med deg eller hva du ønsker å avle på å gjøre. Tanken er å bevisstgjøre de som ønsker seg Kortis på at det er mye av de samme hundene som går igjen. Ergo mye av de samme plagene, dersom man er uheldig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere :) 

Håper flere hiver seg på, vet da at det er flere som har/har hatt kortiser her? :) Var ikke klar over at det er utbredt med helseproblemer som allergi og epilepsi? HD og AD er jo "enkelt" å undersøke, men det der er vanskeligere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt rasen selv, men møtt noen individer (et fåtall).
Mitt inntrykk av en rase jeg ikke selv har erfaring med, er at det er en del allergi, epilepsi og noe mentalt grums. 
Hvis jeg har oppfatta ting rett bør man ikke nødvendigvis ønske seg en "myk" kortis (da myk og mentalt svak kan finne på å være samme sak). 
Dette er bare en oppfatning, et bilde jeg har dannet meg ut fra ting jeg har snappa opp rundtom. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de er aktive folk så hadde jeg godt sett på gemdales og de som avler mot "bruks" også. Dog litt usikker på om gemdales er like aktive som de var for noen år tilbake(og får vist frem like mange individer som før). Ikke for at bruks alltid er bedre, men jeg tenker at de som virkelig fokuserer på å få resultater og prestasjoner og både hunder og valpekjøpere av  et vist kaliber må ha jevnt over gode hunder (også mentalt). Og spesielt der hvor de er flinke til å teste i bredde og ikke bare en og annen valp her og der kommer jo mer frem, av det mentale iallefall. Ellers er de vell stort sett veldig flinke til å mentalteste i sverige, og vil anta finland og uten at jeg har sett så mye i den retningen på kortis, men de bruker jo å være det finnene. Sykdom er det vell verre med, iallefall den typen som ikke blir registrert på nett. Der aner jeg ikke hvem som er bedre og hvem man bør styre unna. Ellers ser jeg, etter å ha vært med i kortis gruppa på facebook noen år at det er en del oppdrettere man fint kan styre unna, og om det er mange slike er det lett å tenke at det ikke er rart at det er noen mentale brister rundt om kring. 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.9.2018 at 9:47 PM, Red Merle skrev:

Usikker på hva du mener i fomuleringen din, men helt fritt for sykdom finnes ikke? Din hund har rundt 10 felles slektninger med han jeg hadde... Men så skal det sies at dette er hunder som går igjen i de fleste tavler. Men det betyr jo ikke at alle er/blir syke. Men det er verdt å tenke på at det er mye av de samme hundene som går igjen både hos de friske og de som et syke ( da allergier, epilepsi osv).

Blir vel butcha nå, men det er lett å bli blendet av all fremsakkingen av kortiser. Og de ER virkelig fine hunder, men det er mye grums som ikke blir snakka om.

Og begge oppdretterene du anbefaler, OG den du evnt skulle ønske en valp ifra, har like mange slektninger med den du også hadde, sånn for å nevne det også, siden de driver med bunn og grunn samme linjer som jeg har, den hunden du presiserer ovenfor alle sammen bare litt generasjonsforskjeller og litt andre ledd :) 

Det ER mye av de samme hundene i stamtavlen, og derfor gjelder det å høre litt rundt med oppdretterene om tidligere kull- hva har de av tilbakemelding der? Er det noen med forallergier eller vet dem ikke? Har de noen gang spurt? Er det noen som har dødd tidlig, og hvorfor? Epilepsi er ikke ukjent for rasen eller. 

Men i bunn og grunn er det en herlig og flott rase. Det ER grums i alle raser, men det gjelder å være bevisst på det. Jeg anbefaler å holde trådstarter å holde seg i skandinavia da kommunikasjon kan være noe lettere, samt informasjon, da det i utlandet blir sett mye av sykdommene som ikke finnes dna test  (desverre!) på som miljøpåvirkning og ikke tatt alvorlig, og det er utrolig synd :( Nesten vittig, Tyskland som har blitt en helt ekstremt land når det kommer til DNA tester der alle skal være fritt for alt, bryr seg ikke noe om allergi og mener dette er et nordisk fenomen... Faren til Red Merle sin hund ble solgt ned ditt, og har i etterkant hatt mange kull.

Håper du tar deg bryet red merle, med å sende inn at din hund ble avlivet nettopp av den grunn, for slik informasjon blir fort glemt og er viktig å ha med videre.
http://www.smooth-collie.net/view.php?id=10999 

 

Endret av Perfect Image
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...