Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthåret Collie!


LinL
 Share

Recommended Posts

Endelig er det i sikte, i overskuelig fremtid 1-3 år. Mamma og pappa skal ha ny hund, og etter flere år med diskusjoner, har de landet på mitt forslag, nemlig KH Collie :thumbs: Jeg har sånn tro på at en god KH Collie er en kjempe fin hund for mamma og pappa altså. Men, det er lenge siden jeg kikket på rasen, og har ikke akkurat oversikt over oppdrettere og hvor det er trygt å kjøpe. Har egentlig kun sett i Norge i første omgang. Da er det Perfect Image (du er jo her ;)) og Torrosly jeg har kikket på. Har inntrykk av at begge avler mange gode hunder (da tenker jeg mentalt). Har kun møtt hunder fra Torrosly.

Noen som har andre forslag, både i norge og sverige? Super fordel om det ikke er dødslangt fra Trondheim! Er det forresten noe spesielt en bør undersøke ift helse og gemytt på rasen, noen dårlige tendenser? Har som sagt ikke fulgt med!

Hunden kommer ikke til å bli brukt til sport eller utstilling. Blir en ren tur- og familiehund, til gjengjeld har de masser av tid, og hundene deres er sjeldent hjemme alene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Perfect Image som du nevner selv.  

Det jeg tenkte på når jeg fikk snuppa mi var at jeg viste at begge var hd fri samt masse av avkom til mor. Rygg,allergi, mental helse. Husk at får du en god collie har du hund før livet ♡20180912_130028.thumb.jpg.bbeef14c090950de1899721e2c5351cd.jpgmin snuppe lure ♡ 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Perfect Image som du nevner selv.  

Det jeg tenkte på når jeg fikk snuppa mi var at jeg viste at begge var hd fri samt masse av avkom til mor. Rygg,allergi, mental helse. Husk at får du en god collie har du hund før livet 

 

Usikker på hva du mener i fomuleringen din, men helt fritt for sykdom finnes ikke? Din hund har rundt 10 felles slektninger med han jeg hadde... Men så skal det sies at dette er hunder som går igjen i de fleste tavler. Men det betyr jo ikke at alle er/blir syke. Men det er verdt å tenke på at det er mye av de samme hundene som går igjen både hos de friske og de som et syke ( da allergier, epilepsi osv).

Blir vel butcha nå, men det er lett å bli blendet av all fremsakkingen av kortiser. Og de ER virkelig fine hunder, men det er mye grums som ikke blir snakka om.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Red Merle skrev:

Usikker på hva du mener i fomuleringen din, men helt fritt for sykdom finnes ikke? Din hund har rundt 10 felles slektninger med han jeg hadde... Men så skal det sies at dette er hunder som går igjen i de fleste tavler. Men det betyr jo ikke at alle er/blir syke. Men det er verdt å tenke på at det er mye av de samme hundene som går igjen både hos de friske og de som et syke ( da allergier, epilepsi osv).

Blir vel butcha nå, men det er lett å bli blendet av all fremsakkingen av kortiser. Og de ER virkelig fine hunder, men det er mye grums som ikke blir snakka om.

Våre to hunder har mye felles slekt ja. 

Ja det er mye groms på korthårn.  Men det er det på alle raser å. Målrettet avel må til. Jeg avler ikke på min tispe om hun ikke er frisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Våre to hunder har mye felles slekt ja. 

Ja det er mye groms på korthårn.  Men det er det på alle raser å. Målrettet avel må til. Jeg avler ikke på min tispe om hun ikke er frisk. 

Øhh, usikker på hvorfor du føler du må forsvare deg selv. Dette har jo ingenting med deg eller hva du ønsker å avle på å gjøre. Tanken er å bevisstgjøre de som ønsker seg Kortis på at det er mye av de samme hundene som går igjen. Ergo mye av de samme plagene, dersom man er uheldig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere :) 

Håper flere hiver seg på, vet da at det er flere som har/har hatt kortiser her? :) Var ikke klar over at det er utbredt med helseproblemer som allergi og epilepsi? HD og AD er jo "enkelt" å undersøke, men det der er vanskeligere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt rasen selv, men møtt noen individer (et fåtall).
Mitt inntrykk av en rase jeg ikke selv har erfaring med, er at det er en del allergi, epilepsi og noe mentalt grums. 
Hvis jeg har oppfatta ting rett bør man ikke nødvendigvis ønske seg en "myk" kortis (da myk og mentalt svak kan finne på å være samme sak). 
Dette er bare en oppfatning, et bilde jeg har dannet meg ut fra ting jeg har snappa opp rundtom. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de er aktive folk så hadde jeg godt sett på gemdales og de som avler mot "bruks" også. Dog litt usikker på om gemdales er like aktive som de var for noen år tilbake(og får vist frem like mange individer som før). Ikke for at bruks alltid er bedre, men jeg tenker at de som virkelig fokuserer på å få resultater og prestasjoner og både hunder og valpekjøpere av  et vist kaliber må ha jevnt over gode hunder (også mentalt). Og spesielt der hvor de er flinke til å teste i bredde og ikke bare en og annen valp her og der kommer jo mer frem, av det mentale iallefall. Ellers er de vell stort sett veldig flinke til å mentalteste i sverige, og vil anta finland og uten at jeg har sett så mye i den retningen på kortis, men de bruker jo å være det finnene. Sykdom er det vell verre med, iallefall den typen som ikke blir registrert på nett. Der aner jeg ikke hvem som er bedre og hvem man bør styre unna. Ellers ser jeg, etter å ha vært med i kortis gruppa på facebook noen år at det er en del oppdrettere man fint kan styre unna, og om det er mange slike er det lett å tenke at det ikke er rart at det er noen mentale brister rundt om kring. 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.9.2018 at 9:47 PM, Red Merle skrev:

Usikker på hva du mener i fomuleringen din, men helt fritt for sykdom finnes ikke? Din hund har rundt 10 felles slektninger med han jeg hadde... Men så skal det sies at dette er hunder som går igjen i de fleste tavler. Men det betyr jo ikke at alle er/blir syke. Men det er verdt å tenke på at det er mye av de samme hundene som går igjen både hos de friske og de som et syke ( da allergier, epilepsi osv).

Blir vel butcha nå, men det er lett å bli blendet av all fremsakkingen av kortiser. Og de ER virkelig fine hunder, men det er mye grums som ikke blir snakka om.

Og begge oppdretterene du anbefaler, OG den du evnt skulle ønske en valp ifra, har like mange slektninger med den du også hadde, sånn for å nevne det også, siden de driver med bunn og grunn samme linjer som jeg har, den hunden du presiserer ovenfor alle sammen bare litt generasjonsforskjeller og litt andre ledd :) 

Det ER mye av de samme hundene i stamtavlen, og derfor gjelder det å høre litt rundt med oppdretterene om tidligere kull- hva har de av tilbakemelding der? Er det noen med forallergier eller vet dem ikke? Har de noen gang spurt? Er det noen som har dødd tidlig, og hvorfor? Epilepsi er ikke ukjent for rasen eller. 

Men i bunn og grunn er det en herlig og flott rase. Det ER grums i alle raser, men det gjelder å være bevisst på det. Jeg anbefaler å holde trådstarter å holde seg i skandinavia da kommunikasjon kan være noe lettere, samt informasjon, da det i utlandet blir sett mye av sykdommene som ikke finnes dna test  (desverre!) på som miljøpåvirkning og ikke tatt alvorlig, og det er utrolig synd :( Nesten vittig, Tyskland som har blitt en helt ekstremt land når det kommer til DNA tester der alle skal være fritt for alt, bryr seg ikke noe om allergi og mener dette er et nordisk fenomen... Faren til Red Merle sin hund ble solgt ned ditt, og har i etterkant hatt mange kull.

Håper du tar deg bryet red merle, med å sende inn at din hund ble avlivet nettopp av den grunn, for slik informasjon blir fort glemt og er viktig å ha med videre.
http://www.smooth-collie.net/view.php?id=10999 

 

Endret av Perfect Image
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...