Gå til innhold
Hundesonen.no

Ungdommer og kjøp av hund/valp


tm100021

Recommended Posts

Funksjonen til en KO kan ikke sammenlignes med hverken Leonberger, Newfoundlander eller Schäferhund. Å snakke om KO i LP- eller Agilityringen er imho rene vissvas.

--

Per Olav

Nå var det vel ungdommenes innsats i LP og AG ringen det ble siktet til her, uavhengi av hunderase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 291
  • Created
  • Siste svar

Jaja, men det gjelder ikke bare nå, men jeg synes aldri jeg har sett deg nevne noen av de andre rasene "dine", men det er kanskje bare meg..? ;)

Det er sikkert fordi at K.O. er yndlingsrasen min. Det hjertet er full av osv..........vettu. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Ja det gjer nok det Per Olav, men det er vel da meningen at alle skal følge det og ikke bare enkelte...?
Det hadde sikkert vært en fordel ;)
Tror du meget godt vet hva jeg snakker om, så pass oppegående er du.

Sølvi

Jeg? Nå overdriver du kraftig. ;)

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor står det at du har solgt en hund til en 19 åring? Jeg vet at det er en 19 åring som HAR en KO fra deg, hun har sagt det selv. Kullet er forøvrig ikke registrert.

Siden du mener det er så spesielle hensyn å ta ved valg av valpekjøper til denne rasen, så lurer jeg på hvordan det er mulig å finne denne type "kvalifiserte" valpekjøpere til hele 3 KO kull på en gang?

Er forøvrig enig med Scarlet i at det finnes mange ungdommer som er vel så egnet til å ha hund som de over 30 år.

Ang. tilgang til eierinformasjon så har jeg det.

Hva du tror du vet og hva du ikke vet får bli din egen hodepine. Hvis du har tilgang til eierinformasjon, så håper jeg du skjønner at du gjør klokt i å ikke misbruke den informasjonen.

Mulig jeg har litt dårlig hukommelse, men hvor har jeg skrevet at jeg har 3 K.O. kull på en gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helledussen Per Olav, det jeg mener er at KO kan jo ikke være den MEST spesielle hunden her på jord. Hvis den er det, så må jo AUd kunne definere det for meg.

Den er faktisk svært så spesiell, så spesiell at de som kjøper denne rasen og ikke følger mine råd får en problemhund. Siden dette ikke er en tråd om Kaukasisk Ovcharka, så ser jeg ingen grunn til å utdype dette nærmere her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du tror du vet og hva du ikke vet får bli din egen hodepine. Hvis du har tilgang til eierinformasjon, så håper jeg du skjønner at du gjør klokt i å ikke misbruke den informasjonen.

Mulig jeg har litt dårlig hukommelse, men hvor har jeg skrevet at jeg har 3 K.O. kull på en gang?

Hva jeg gjør med informasjon jeg har tilgang til vedkommer faktisk ikke deg. Det sto i et annet forum at du nå venter 3 KO kull og 2 EB kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Helledussen Per Olav, det jeg mener er at KO kan jo ikke være den MEST spesielle hunden her på jord. Hvis den er det, så må jo AUd kunne definere det for meg.
Helledussen Per Olav? Ovcharka'en er vel ikke den mest spesielle hunden her på jord, men jeg vet sannerlig ikke om det ville være den mest egnede rasen for relativt unge mennesker.

Jeg har ikke nevnt at KO skal brukes i LP eller AG, det var min "hyllest" til ungdommer som jobber med hunden sin. Du burde gjerne også vite at det er utrolig mange ungdommer som gjør en Jæ.......bra jobb med hundene sine uansett hvilken rase de har.

Det forsto jeg - og jeg tolket utsagnet ditt dithen av disse utrolige mange ungdommene som gjør en Jæ... bra jobb med hundene sine, ville være full kvalifisert til å kjøre et LP eller Agilityprogram med en KO. Hvilket jeg ikke betviler at de klarer - de har jo hele livet foran seg til å forsøke.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er faktisk svært så spesiell, så spesiell at de som kjøper denne rasen og ikke følger mine råd får en problemhund. Siden dette ikke er en tråd om Kaukasisk Ovcharka, så ser jeg ingen grunn til å utdype dette nærmere her.

Dæven, da må det være mange problemhunder rundt omkring i verden av denne rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er faktisk svært så spesiell, så spesiell at de som kjøper denne rasen og ikke følger mine råd får en problemhund. Siden dette ikke er en tråd om Kaukasisk Ovcharka, så ser jeg ingen grunn til å utdype dette nærmere her.

Det var jo du selv som dro frem dette med at den er så spesiell, da bør du vel utdype dette for oss andre her som ikke er så oppdatert på din rase. Forstår utav dine tidligere innlegg at denne rasen ligger ditt hjerte nærmest. Da må det jo være utrolig kjekt å kunne fortelle oss andre om dens spesielle kvaliteter.

Det er jo også mange andre raser som valpekjøperne trenger råd fra oppdretter, slik at de ikke gjør feil under oppdragelsen av hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helledussen, alle oppegående folk vet jo at det går an å enten ringe eller maile NKK. Det er ingen hemmelighet hvem som eier hunden, og folkeregisteret er heller ikke hemmelig. Idag kan man faktisk finne ut av det meste, hvis man bare vet hvor man skal lete.

En annen ting jeg fant ut var veldig lett det var å se hvor få av dine KO som var HD testet. DET var ikke mange du.

For å begynne med det siste. Jeg kan ikke tvinge mine valpekjøpere til å røntge sine hunder. Dessuten har vi heller ikke noe krav om kjent HD status for å avle på K.O., i likhet med mange andre raser. Hunder kan faktisk også bli røntget uten at man sender inn bildene til offisiell avlesning.

Nei, det er ikke så enkelt lenger at men kan ringe/maile NKK og få oppågitt hvem som eier hvilken hund, hvis de følger reglementet. Jeg har selv prøvd dette, og fikk da beskjed om at p.g.a. påpakk fra datatilsynet så var det ikke lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helledussen Per Olav? Ovcharka'en er vel ikke den mest spesielle hunden her på jord, men jeg vet sannerlig ikke om det ville være den mest egnede rasen for relativt unge mennesker.

Det forsto jeg - og jeg tolket utsagnet ditt dithen av disse utrolige mange ungdommene som gjør en Jæ... bra jobb med hundene sine, ville være full kvalifisert til å kjøre et LP eller Agilityprogram med en KO. Hvilket jeg ikke betviler at de klarer - de har jo hele livet foran seg til å forsøke.

--

Per Olav

Da tolket du feil. Jeg kjenner ikke til KO, men jeg forstår at du gjør det ;)

Det med ungdommene var ment som et eksempel på at de kan jobbe med hund. Dette har jeg sett mange ganger postive innslag på, både i LP trening og eksteriørtrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Da tolket du feil. Jeg kjenner ikke til KO, men jeg forstår at du gjør det ;)

Til en viss grad - jeg har i hvert fall "handlet" en i ringen
Det med ungdommene var ment som et eksempel på at de kan jobbe med hund. Dette har jeg sett mange ganger postive innslag på, både i LP trening og eksteriørtrening.
Er ikke uenig med deg, men det kan være utrolig slitsomt å håndtere en hund som det finns få av (det er ikke så mange å rådføre seg med m h t rasen) , som er spesielle i funksjonen, og siden folk flest mener at en hund er en hund kan det være vanskelig å vinne gehør for at den har en atferd som skiller den fra mange andre hunder.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du gjør vel ikke det, hadde egentlig ikke ventet noen forklaring heller. Får finne utav det selv da, de som er interessert i denne rasen ;)

De som er seriøst interessert i rasen Kaukasisk Ovcharka klarer helt sikkert å kontakte meg privat. Hvis du ikke hadde ventet noen forklaring så ser jeg på det som bortkastet energi å spørre, særlig siden du har null interesse av rasen K.O.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...