Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som oftest får en fôrvert hunden vederlagsfritt,  mens oppdretter står som eier til kontrakten er oppfylt. Her varierer det stort på hvor mange kull oppdretter skal ha. Noen velger å ta betalt for hunden i tillegg. 

En deleier betaler gjerne halv pris for hunden, og blir oppført som medeier. Det er imidlertid kun den som står som førsteeier som kan signere på papirer ifb med avl osv. Her er det som oftest snakk om at oppdretter skal ha ett kull.

På begge variantene varierer det stort hva oppdretter dekker, men de dekker vel som et minimum utgifter ifb med avl. Herunder nødvendige helseundersøkelser og utstilling. Den som har hunden hos seg er den som betaler de daglige utgiftene. Noen oppdrettere dekker forsikring, andre ikke. Alt dette bør være med i kontrakt, slik at man unngår konflikter senere. Det er svært dumt å ha muntlig avtale (typisk om man er venner, og en enkel måte å bli uvenner på senere...)

Skrevet

Med-eier kan jo også kalles halvfor, da er det kanskje litt lettere å sammenligne. Da betaler man halve hunden som regel og forplikter seg feks til at oppdretter skal få ha 1(eller2) kull på hunden istedet for 2 (eller 3) akkurat praksis på antall kull, plikter og rettigheter osv varierer jo litt så ingen eksakt fasit. Man bli oftest stående som ikke underskriftsberettiget på eierskapet (dog er noen veldig greie å skriver deleier som hovedeier) og man må gjerne også dekke noe mer av dagligdagse utgifter enn om man er helforvert :) Men igjen, her og varierer det jo veldig hvor gode avtaler man har både på helfor og halvfor. Noen må jo kanskje dekke alt selv, også på helfor (utenom kjøpesummen på valpen), mens andre oppdrettere betaler forsikring, helseundersøkelser og påmelding til relevante tester, prøver og show m.m. (noen tar alt, noen tar deler av dette).

Får man stå som hovedeier å ha veldig frie tøyler å få og enkle krav som deleier og også bare forplikte seg til ett kull, samt kanskje ha en oppdretter som tar en stor del av utgifter man likevel måtte betalt selv som hundeeier så vil jeg jo si det er rimelig stor forskjell på det og veldig mange helforverter. Dog vil man jo alltid ha noen plikter og et ansvar å oppfylle ovenfor noen andre enn seg selv så helt ulikt er det jo ikke. Man kan jo ikke gjøre 100% som man vil, så man bør i det minste være enig med oppdretter om litt grunnleggende ting og ha interesse eller ihvertfall synes det er helt greit å stille hunden, helseteste, trene m.m. alt ettersom hvilke krav det er. Og en del oppdrettere har i dag veldig allrighte helforavtaler også(slik det egentlig burde være). :) 

Skrevet

takk for svar, men er det noen oppdrettere som har medeie livet ut til en hund? og da betaler halve valpeprisen. er det noe man burde se bort ifra i en kontrakt eller hva er viktig og få med.

På 9.9.2018 at 9:34 PM, Malamuten skrev:

Med-eier kan jo også kalles halvfor, da er det kanskje litt lettere å sammenligne. Da betaler man halve hunden som regel og forplikter seg feks til at oppdretter skal få ha 1(eller2) kull på hunden istedet for 2 (eller 3) akkurat praksis på antall kull, plikter og rettigheter osv varierer jo litt så ingen eksakt fasit. Man bli oftest stående som ikke underskriftsberettiget på eierskapet (dog er noen veldig greie å skriver deleier som hovedeier) og man må gjerne også dekke noe mer av dagligdagse utgifter enn om man er helforvert :) Men igjen, her og varierer det jo veldig hvor gode avtaler man har både på helfor og halvfor. Noen må jo kanskje dekke alt selv, også på helfor (utenom kjøpesummen på valpen), mens andre oppdrettere betaler forsikring, helseundersøkelser og påmelding til relevante tester, prøver og show m.m. (noen tar alt, noen tar deler av dette).

Får man stå som hovedeier å ha veldig frie tøyler å få og enkle krav som deleier og også bare forplikte seg til ett kull, samt kanskje ha en oppdretter som tar en stor del av utgifter man likevel måtte betalt selv som hundeeier så vil jeg jo si det er rimelig stor forskjell på det og veldig mange helforverter. Dog vil man jo alltid ha noen plikter og et ansvar å oppfylle ovenfor noen andre enn seg selv så helt ulikt er det jo ikke. Man kan jo ikke gjøre 100% som man vil, så man bør i det minste være enig med oppdretter om litt grunnleggende ting og ha interesse eller ihvertfall synes det er helt greit å stille hunden, helseteste, trene m.m. alt ettersom hvilke krav det er. Og en del oppdrettere har i dag veldig allrighte helforavtaler også(slik det egentlig burde være). :) 

 

Skrevet

Tenker du å kanskje få en hund på for/deleie? Eller har du en valp/hund du tenker å sette ut på for/deleie?

Det vanlige er vell at hunden skrives over på forvert/deleier helt og holdent når avtalen er fullført( hunden har hatt de antall kull den skal ha) eller om hunden ikke egner seg for avl eller lignende slik at oppdretter ikke lenger kan bruke den.

Jeg ville iallefall ha hatt med at hunden skrives over på forvert/deleier i sin helhet etter fullført avtale, eller vederlagsfritt om den ikke skulle egne seg til avl eller at oppdretter ikke vil/kan bruke hunden. Jeg ville også helst hatt at oppdretter dekker forsikring så lenge hunden er ute på for så slipper man at det i verste fall blir noe styr og ansvar der om det blir noe feil. Men ihvertfall at oppdretter dekker evt livsforsikring e.l. så lenge foravtalen er aktiv. Helseundersøkelser burde i det minste deles, om ikke dekkes av oppdretter. Ellers ville jeg hatt maks 3 kull på forvertsavtale, gjerne 2 og 1 kull på deleier. Også når det være avklart tydelig hvem som har ansvar for hva, hvilke rettigheter/krav oppdretter har ifht å feks ta med hunden på ting(om det feks kræsjer med noe dere vil), hvor når hunden skal til oppdretter ifbm løpetid/paring/fødsel, samt hva forventes av dere ifht merritering og testing eller av trening mot slikt og hva som er oppdretters eget ansvar.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...