Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk terrier i leilighet?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi er en familie med tenåringsbarn og to vennlige og sedate katter. Vi bor i en stor leilighet i Oslo med mange store grøntområder i nærheten. Jeg er hjemme på dagtid, så hunden vil stort sett aldri være alene. Vi løper ikke i fjellet, men jeg går allerede tur hver dag, så medium aktivitetsnivå er helt ok. Vi ønsker oss hund til kos, lek, vennskap og muligens agility. Fordi vi bor med katter og tett på andre mennesker kan vi ikke ha hund med for sterkt jaktinnstinkt, aggresjon mot fremmede dyr/ mennesker eller som bråker for mye. Bjeffing bør derfor være på et minimum:-). Jeg vil heller ikke ha en kortsnutet rase, eller raser med store helseproblemer. Til slutt ønsker jeg at hunden er mellomstor.

Vi har lett og lest om raser, og plutselig fant jeg tibetansk terrier. Den virker helt perfekt på papiret, men jeg har ingen erfaring med rasen. Er det noen som har noen innspill å komme med?

Skrevet

Herlige hunder, men ikke det første jeg tenker på hvis du vil ha en hund som ikke bjeffer noe særlig. Jeg kjenner ikke mange, men de jeg kjenner bjeffer ihvertfall MYE, særlig når de er giret, og dette er en ganske aktiv rase. Dessverre er det en del av de små og mellomstore rasene som passer til familiehunder som har en del lyd.

Hvordan er det med pelsstell? Kan en engelsk springer spaniel være noe for dere? De må klippes med jevne mellomrom, men oppfyller ellers alt det du beskriver. Collie kan kanskje også være et godt alternativ å ta en titt på.

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Hvordan er det med pelsstell? Kan en engelsk springer spaniel være noe for dere? De må klippes med jevne mellomrom, men oppfyller ellers alt det du beskriver. Collie kan kanskje også være et godt alternativ å ta en titt på.

Takk for svar! Pelsstell er i utgangspunktet helt ok.

Det skal ikke være lett å finne en rase som passer:-). Og når jeg leser om Springer spaniel (høyt energinivå som trenger å få utløp) og Collie (som også beskrives som bjeffende flere steder), så virker ikke det som en perfekt match. Jeg går turer, men jeg løper ikke, og går ikke lange turer i fjellet.

Mange steder står det at tibetanske terriere er veldig rolige og bjeffer lite, mens andre steder står det det motsatte. Det betyr vel at det finnes individer som er mindre bjeffete en andre. Er dette et trekk man kan se på små valper? Eventuelt noe som kan trenes bort? Eller er det rent sjansespill? I så fall må jeg fortsette å lete etter rase.

Skrevet

En springer spaniel bør få brukt seg litt, men jeg vil på ingen måte si at det er en høyenergi rase, og den er ikke noe mer krevende enn en tibetansk terrier. Tur, kos og lek, og litt organisert trening med agility eller noe annet, vil holde de fleste springere fornøyde.

Det er nok mer lyd i collien, men ikke på langt nær så mye som tibbe. Det kan nok være at det finnes linjer med mer eller mindre lyd, men jeg ville som sagt ikke valgt tibbe om det var noe jeg ville unngå. Da heller de to andre jeg har foreslått, selv om collien kan bjeffe noe.

Jeg kan jo anbefale dere å ta en tur på en av de store NKK-utstillingene og se på ulike hunderaser. Da vil dere også få noe inntrykk av lyd, når hunden er i et ganske krevende miljø (det vil ikke nødvendigvis si at de vanligvis er bråkete, men du vil nok merke forskjell på de ulike ringene).

Når du ser etter beskrivelse av rasen så kan raseklubben og oppdretteres nettsider være et godt utgangspunkt. Unngå sider som rasehund.com/.no og lignende, det er noen slike sider som har en del merkelig raseinfo.

Skrevet

Takk igjen:-). Bare av nysgjerrighet- kalles både Tibetansk terrier og Tibetansk spaniel for tibber? Når jeg har lest om tibber, har jeg alltid trodd at det var snakk om Tibetanske spaniel, men vet ikke helt hvorfor.

Skrevet

Hei! Jeg er nok ikke helt objektiv siden tibetansk terrier er min hjerterase, men for meg høres det ut som en tibbe vil passe veldig godt inn i livet deres. Ja, de er varslere. De sier fra når de mener det er noe du trenger å vite om. Dette kan absolutt trenes på selv om det aldri vil bli helt borte! Jeg opplevde ikke min som bråkete, det var faktisk ganske lett å få ham til å gi seg bare han fikk bekreftelse på at vi hadde oppfattet "faren" og tatt over ansvaret. Kan fyre opp hverandre litt om det er flere i flokk. Snakk med oppdretter, det er flere som tenker både helse og gemytt når de avler og er obs på å ikke produsere bråkebøtter. 

En tibetansk terrier tilpasser seg det aktivitetsnivået den får. Blir den vant til at dere løper i skogen hver dag er den med på det, blir den vant til at regnværsdager er innedager er den med på det. Den er stort sett fornøyd bare den får være med flokken sin, og vil ikke ha noe imot å bare være med på hverdagen med skolekjøring, handling, tur og kos. De kan ha tendenser til separasjonsangst så det er greit å trene på å være alene selv om det ikke er ofte.

Jeg vil anbefale at du går inn på nttk.no og ser etter oppdrettere/valpekull der. Finn gjerne en oppdretter i nærheten og spør om å få komme på besøk eller blir med på treff med en av lokalgruppene til klubben, da kan du få treffe flere.

Vær obs på at det er MYE pelsstell. De røyter ikke, men må børstes jevnlig (i tiden med bytte fra valpepels til voksenpels betyr det hver dag) for å fjerne underull og hindre floker. Det er derfor viktig at både oppdretter og dere jobber med valpen for å tilvenne den stell og gjøre dette til noe som er kos og fint for både dere og hund. Pelsen tar med seg sand, jord, blader og småkvister, så det må støvsuges selv om de ikke røyter. Mange velger å holde dem kortklippet, det er mer praktisk. Pelsen beskytter bra mot kulde om vinteren men de får lett snøballer i pelsen på bena.

De er trenbare selv om de har egne meninger, men du kommer mye lenger med godbiter og lek enn strenghet. De er flinke til å skjønne om det lønner seg for dem å gjøre som du sier, og lærer fort på både godt og vondt. De er vennlige, milde og lojale, med et herlig, sjarmerende vesen, men vil aldri slutte å være oppfinnsome, småfrekke om anledningen byr seg, eller sta. Ber du en tibbe sitte kan du like gjerne få en perfekt sitt som du kan få et blikk som sier "Virkelig, i dette våte gresset??" eller en hund som later som den ikke hører deg før du åpner godbitposen. Det er noe av sjarmen det også:) Og det er like greit å bli vant til at hunden kommer til å komme seg opp på bord og benker, her gjelder det å ha utkikksplass:P Det blir sagt at å ha tibetansk terrier i hus er som å ha et fremmelig barn:)

Jeg har selv prøvd å finne alternativer til rasen siden det hadde passet bedre med en hund som er mer uavhengig, men har vel endt opp med at jeg heller vil vente til det ligger til rette for at jeg kan ha tibetansk terrier igjen. Det er bare ingen annen rase som gir meg den samme følelsen.

  • 2 weeks later...
Skrevet

De bjeffer mye... så om lite lyd er viktig hadde jeg utelukket den (samt andre varslere). Det spørs selvsagt hvor sterkt du vektlegger det kriteriet, og hvor godt rasen passer ellers.

For å få et inntrykk av bjeffing ville jeg tatt en tur på utstilling der det er flere raser. Du vil kjapt merke at det er omtrent stille rundt noen ringer, mens det er mye spetakkel rundt andre ringer. :)

  • Like 1
  • 2 years later...
Skrevet (endret)
På 9/4/2018 at 1:18 PM, Simbalille skrev:

Takk for svar! Pelsstell er i utgangspunktet helt ok.

Det skal ikke være lett å finne en rase som passer:-). Og når jeg leser om Springer spaniel (høyt energinivå som trenger å få utløp) og Collie (som også beskrives som bjeffende flere steder), så virker ikke det som en perfekt match. Jeg går turer, men jeg løper ikke, og går ikke lange turer i fjellet.

Mange steder står det at tibetanske terriere er veldig rolige og bjeffer lite, mens andre steder står det det motsatte. Det betyr vel at det finnes individer som er mindre bjeffete en andre. Er dette et trekk man kan se på små valper? Eventuelt noe som kan trenes bort? Eller er det rent sjansespill? I så fall må jeg fortsette å lete etter rase.

Hei Vi opplever også det samme som deg at denne hunderasen kan passe for oss. Lurer på hvordan gikk det med dere. Ble det Tibbetansk Terrier på dere? Har du tips til seriøs oppdretter som selger de? Takker på forhånd for svar. Hilsen Hilda

Endret av Hilda

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...