Gå til innhold
Hundesonen.no

Planer om å skaffe meg dachs om noen år, erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har lagt meg planer om å skaffe meg en kanindachs eller dvergdachs om noen år og lurer på om det er noen som enten har en eller har erfaringer med dachs? Evt fortell om hvordan de er på tur, med mat, kan de gå løse, synes du den er lydig og pålitelig etc. Vil gjerne ha så mye innspill som mulig som jeg kan ta i betraktning når jeg senere skaffer meg en liten dachs!  :ahappy:

Skrevet

Vi har hatt noen i familien. De var/er standard størrelse, strihår. Greie hunder, de vokste opp med barn og det gikk helt fint. De ble brukt på jakt, og var super på rådyr. Den ene var også ettersøkshund og bra på det og. Ingen av de har vært hunder man slipper løs ettersom de stikker på jakt så fort de får sjansen. Det vil nok variere fra størrelse til størrelse og mellom de forskjellige variantene (altså korthår, strihår og langhår). Den ene stakk av rett før jul og var borte i fem dager. Han var langt til fjells, på jakt etter reinsdyr. Da han ble funnet var han forfrossen, med sår på nesen og skikkelig sulten.. De har også hatt en skikkelig av/på-knapp. Enten helt på, eller helt av. Det har også noe med trening å gjøre, selvfølgelig. Han ene var sånn at hvis det kom tisper i nærheten, tisset han. Uansett om han var inne eller ute, det nærmeste som stakk opp ble tisset ned. Det kan være mye lyd i en Dachs, det er jo en hund som jakter med los, og kan ha lett for å slå over i bjeffing, for eksempel i frustrasjon. 

Det er ikke den første rasen jeg tenker på når jeg hører «lydig og pålitelig». Det kommer jo selvfølgelig an på hva man legger i det, hva er en lydig hund, eller en pålitelig hund? De er ikke gå løs-lydig, og det et en del Dachs som har problemer med aggresjon. Den eneste av dachsene i familien som var agressiv, var en strihåret dvergdachs. Hun hadde ikke noen god bakgrunn, da, det var en omplasseringshund fra en stor kennel. 

Hvis du gjør et godt forarbeid, og setter deg inn i rasen, på godt og vondt, kan du absolutt få en flott hund. Vær obs på agressivitet og ryggproblemer, noe Dachsen er utsatt for. Alt i alt har jeg et godt inntrykk av Dachsen :) 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg er"oppvokst med" langhårsdachs, dverg. Altså har besteforeldrene mine hatt dvergdachs så lenge jeg har levd, og er årsaken til at jeg ble hundegal. Mitt inntrykk er at langhår, i allefall dverg og kanin, avles mer i retning familiehund enn de andre variantene, og følgelig har mindre jaktinstinkt og kan lett gå løs. Alle 4 som besteforeldrene mine har hatt har gått løs overalt, og bodd og gått løs hele dagen hvert sommerhalvår på hytta på Brønnøya hvor det er tett med rådyr, men har alltid holdt seg på eiendommen og aldri stukket av på tur. Flere andre langhårsdachser jeg har kjent har også kunnet gå løs. Det er rase med mye meninger, og de viser det godt, som er noe av sjarmen med dem :) Fantastisk herlige små hunder. Stor hund i liten kropp, får ikke noe miniatyrpregfølelse av dachs. De er liksom "skikkelig hund" selvom de er små synes jeg. De jeg har kjent har vært trenbare :) De er nok ikke noe å satse med i lydighet, men litt enkel lydighet, rally og agility tror jeg de egner seg bra til. Litt usikker på agility mtp på ryggen men det kan man forhøre seg hos oppdrettere med.

Ang bjeffing så husker jeg de 3 første dachsene jeg kjente bjeffet da det ringte på og da det kom folk, men lite ellers. Den nyeste som nå er 2 år er dessverre ganske usikker på det meste og bjeffer på "alt" ute, både mennesker og hunder, utrolig vanskelig å få orden på. Usikker på hvor denne usikkerheten kommer fra, da hun er oppvokst i byen og aldri har hatt noen negative opplevelser som skulle tilsi at hun skulle bli så usikker. Dette er sikkert noe man bør grave litt i når man prater med oppdrettere, om gemytt osv.

Forutenom dette bjeffeproblemer er hun verdens søteste, helt fantastisk enkel og bedårende liten hund, en skikkelig hjerteknuser. Jeg vil nok selv gjene ha langhåret dachs en gang :)
 

Endret av Orca
  • Like 1
Skrevet

De dachsene jeg har vært borti har vært fine familiehunder og turkompiser. Ingen av de kunne gå løs. Vet eier av den ene prøvde seg på litt lydighetstreninger, men som hun sa "hunden er så nærme bakken at den heller snuser i bakken enn å se på meg" :lol: Men hadde nok noe med hundens motivasjon også. En annen dach jeg kjenner er eid av et eldre ektepar, de går verken fort eller langt men han virker til å trives godt. Snuser og tursler på tur, og elsker å sitte i stolen sin og speide ut det store vinduet etter alle som går forbi. 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...