Planer om å skaffe meg dachs om noen år, erfaringer?

[SofieAurora 335]

Hei!

Jeg har lagt meg planer om å skaffe meg en kanindachs eller dvergdachs om noen år og lurer på om det er noen som enten har en eller har erfaringer med dachs? Evt fortell om hvordan de er på tur, med mat, kan de gå løse, synes du den er lydig og pålitelig etc. Vil gjerne ha så mye innspill som mulig som jeg kan ta i betraktning når jeg senere skaffer meg en liten dachs!  

[Quack 129]

Vi har hatt noen i familien. De var/er standard størrelse, strihår. Greie hunder, de vokste opp med barn og det gikk helt fint. De ble brukt på jakt, og var super på rådyr. Den ene var også ettersøkshund og bra på det og. Ingen av de har vært hunder man slipper løs ettersom de stikker på jakt så fort de får sjansen. Det vil nok variere fra størrelse til størrelse og mellom de forskjellige variantene (altså korthår, strihår og langhår). Den ene stakk av rett før jul og var borte i fem dager. Han var langt til fjells, på jakt etter reinsdyr. Da han ble funnet var han forfrossen, med sår på nesen og skikkelig sulten.. De har også hatt en skikkelig av/på-knapp. Enten helt på, eller helt av. Det har også noe med trening å gjøre, selvfølgelig. Han ene var sånn at hvis det kom tisper i nærheten, tisset han. Uansett om han var inne eller ute, det nærmeste som stakk opp ble tisset ned. Det kan være mye lyd i en Dachs, det er jo en hund som jakter med los, og kan ha lett for å slå over i bjeffing, for eksempel i frustrasjon. 

Det er ikke den første rasen jeg tenker på når jeg hører «lydig og pålitelig». Det kommer jo selvfølgelig an på hva man legger i det, hva er en lydig hund, eller en pålitelig hund? De er ikke gå løs-lydig, og det et en del Dachs som har problemer med aggresjon. Den eneste av dachsene i familien som var agressiv, var en strihåret dvergdachs. Hun hadde ikke noen god bakgrunn, da, det var en omplasseringshund fra en stor kennel. 

Hvis du gjør et godt forarbeid, og setter deg inn i rasen, på godt og vondt, kan du absolutt få en flott hund. Vær obs på agressivitet og ryggproblemer, noe Dachsen er utsatt for. Alt i alt har jeg et godt inntrykk av Dachsen  

[Orca 1368]

Jeg er"oppvokst med" langhårsdachs, dverg. Altså har besteforeldrene mine hatt dvergdachs så lenge jeg har levd, og er årsaken til at jeg ble hundegal. Mitt inntrykk er at langhår, i allefall dverg og kanin, avles mer i retning familiehund enn de andre variantene, og følgelig har mindre jaktinstinkt og kan lett gå løs. Alle 4 som besteforeldrene mine har hatt har gått løs overalt, og bodd og gått løs hele dagen hvert sommerhalvår på hytta på Brønnøya hvor det er tett med rådyr, men har alltid holdt seg på eiendommen og aldri stukket av på tur. Flere andre langhårsdachser jeg har kjent har også kunnet gå løs. Det er rase med mye meninger, og de viser det godt, som er noe av sjarmen med dem Fantastisk herlige små hunder. Stor hund i liten kropp, får ikke noe miniatyrpregfølelse av dachs. De er liksom "skikkelig hund" selvom de er små synes jeg. De jeg har kjent har vært trenbare De er nok ikke noe å satse med i lydighet, men litt enkel lydighet, rally og agility tror jeg de egner seg bra til. Litt usikker på agility mtp på ryggen men det kan man forhøre seg hos oppdrettere med.

Ang bjeffing så husker jeg de 3 første dachsene jeg kjente bjeffet da det ringte på og da det kom folk, men lite ellers. Den nyeste som nå er 2 år er dessverre ganske usikker på det meste og bjeffer på "alt" ute, både mennesker og hunder, utrolig vanskelig å få orden på. Usikker på hvor denne usikkerheten kommer fra, da hun er oppvokst i byen og aldri har hatt noen negative opplevelser som skulle tilsi at hun skulle bli så usikker. Dette er sikkert noe man bør grave litt i når man prater med oppdrettere, om gemytt osv.

Forutenom dette bjeffeproblemer er hun verdens søteste, helt fantastisk enkel og bedårende liten hund, en skikkelig hjerteknuser. Jeg vil nok selv gjene ha langhåret dachs en gang
 

Edited September 4, 2018 by Orca

[Mirapusen 299]

De dachsene jeg har vært borti har vært fine familiehunder og turkompiser. Ingen av de kunne gå løs. Vet eier av den ene prøvde seg på litt lydighetstreninger, men som hun sa "hunden er så nærme bakken at den heller snuser i bakken enn å se på meg"  Men hadde nok noe med hundens motivasjon også. En annen dach jeg kjenner er eid av et eldre ektepar, de går verken fort eller langt men han virker til å trives godt. Snuser og tursler på tur, og elsker å sitte i stolen sin og speide ut det store vinduet etter alle som går forbi.