Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skriver her i håp om at noen kanskje har vært utsatt for noe lignende, eller har en god forklaring!

Vi har ei dansk svensk gårdshund tispe på litt over to år. Helt siden hun var liten har hun vært ekstremt kosete og oppmerksomhetssyk. Hun vil helst være der det skjer hele tiden, og elsker å være med oss. Men nå i det siste er hun blitt livredd for soverommet vårt av en eller annen grunn...det startet med at jeg var hjemme alene en natt, og hunden sov da i sengen sammen med meg slik hun av og til gjør når det bare er oss to. Dette er noe hun eeeeeeelsker, og lyser opp hver gang hun får lov. Den natten våknet jeg av at hun skalv noe fælt, skikkelig skjelving og stiv i hele kroppen. Jeg trodde kanskje hun frøs, lot henne komme under dynen, men det fortsatte et par minutter før hun ville ut av under dynen (hvor hun vanligvis liker å ligge), og satt seg oppå dynen og skalv igjen. Jeg slo på lyset og møter synet av en livredd, stresset hund. Halen mellom bena, og store øyne. Hun kikker rundt seg akkurat som om hun ser/ hører noe ikke jeg klarer oppfatte, før hun går ut av rommet. Siden den gang NEKTER hun å nærme seg soverommet. Vi malte noen møbler på stuen her en dag og tok henne med inn på soverommet for vi tenkte hun skulle få slippe å sove i malingslukt å kald trekk fra åpen dør, men hun sto da bare å skrapte på døren å klynket og ville ut igjen. Hun pleier som sagt elske å sove inne hos oss enten i sengen eller i sin egen seng på gulvet! Det som er rart er at hvis en av oss står opp tidlig om morgenen, og den andre blir liggende, kan hun finne på å komme inn å skal da sove i sengen...hun virker liksom mest redd på kveld/ nattestid (av og til morgen også men ikke alltid). Skjønner ikke hva som kan ha skjedd eller hvorfor hun er så redd for å være der inne? Hvis jeg tar henne inn på kvelden før jeg skal legge meg for eks blir hun redd med en gang å bare kikker rundt i rommet som om det er noe skummelt her...

Skrevet

et kan jo være så mangt i grunn. Noe hun har hørt, kanskje hun fikk vondt av noe hun gjorde etc Kanskje er det en litt vanskelig periode nå utviklingsmessig som spiller inn, kanskje hun plutselig følte det var et problem at en av dere var borte, hvem vet.  Er det et problem så kan du jo forsøke å trene på det med godis og positive assosiasjoner, eller du kan jo alltids ta en sjekk av hunden for å se om den har vondt noen plass e.l. som kan forklare at hun kanskje har fått plutselig vondt eller noe som kan ha skapt noen dårlige assosiasjoner, evt sjekke syn/hørsel. Ellers så kan det godt hende det roer seg av seg selv igjen etterhvert. Siden hun ikke er redd for rommet på dagtid så virker det jo som det er en hendelse som er mer knyttet til tid eller setting eller noe annet enn rommet i seg selv. Kan du ha sparket borti henne eller noe slikt i søvne? Eller snakket i søvne eller noe som kanskje opplevdes som rart for henne?

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...