Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skriver her i håp om at noen kanskje har vært utsatt for noe lignende, eller har en god forklaring!

Vi har ei dansk svensk gårdshund tispe på litt over to år. Helt siden hun var liten har hun vært ekstremt kosete og oppmerksomhetssyk. Hun vil helst være der det skjer hele tiden, og elsker å være med oss. Men nå i det siste er hun blitt livredd for soverommet vårt av en eller annen grunn...det startet med at jeg var hjemme alene en natt, og hunden sov da i sengen sammen med meg slik hun av og til gjør når det bare er oss to. Dette er noe hun eeeeeeelsker, og lyser opp hver gang hun får lov. Den natten våknet jeg av at hun skalv noe fælt, skikkelig skjelving og stiv i hele kroppen. Jeg trodde kanskje hun frøs, lot henne komme under dynen, men det fortsatte et par minutter før hun ville ut av under dynen (hvor hun vanligvis liker å ligge), og satt seg oppå dynen og skalv igjen. Jeg slo på lyset og møter synet av en livredd, stresset hund. Halen mellom bena, og store øyne. Hun kikker rundt seg akkurat som om hun ser/ hører noe ikke jeg klarer oppfatte, før hun går ut av rommet. Siden den gang NEKTER hun å nærme seg soverommet. Vi malte noen møbler på stuen her en dag og tok henne med inn på soverommet for vi tenkte hun skulle få slippe å sove i malingslukt å kald trekk fra åpen dør, men hun sto da bare å skrapte på døren å klynket og ville ut igjen. Hun pleier som sagt elske å sove inne hos oss enten i sengen eller i sin egen seng på gulvet! Det som er rart er at hvis en av oss står opp tidlig om morgenen, og den andre blir liggende, kan hun finne på å komme inn å skal da sove i sengen...hun virker liksom mest redd på kveld/ nattestid (av og til morgen også men ikke alltid). Skjønner ikke hva som kan ha skjedd eller hvorfor hun er så redd for å være der inne? Hvis jeg tar henne inn på kvelden før jeg skal legge meg for eks blir hun redd med en gang å bare kikker rundt i rommet som om det er noe skummelt her...

Skrevet

et kan jo være så mangt i grunn. Noe hun har hørt, kanskje hun fikk vondt av noe hun gjorde etc Kanskje er det en litt vanskelig periode nå utviklingsmessig som spiller inn, kanskje hun plutselig følte det var et problem at en av dere var borte, hvem vet.  Er det et problem så kan du jo forsøke å trene på det med godis og positive assosiasjoner, eller du kan jo alltids ta en sjekk av hunden for å se om den har vondt noen plass e.l. som kan forklare at hun kanskje har fått plutselig vondt eller noe som kan ha skapt noen dårlige assosiasjoner, evt sjekke syn/hørsel. Ellers så kan det godt hende det roer seg av seg selv igjen etterhvert. Siden hun ikke er redd for rommet på dagtid så virker det jo som det er en hendelse som er mer knyttet til tid eller setting eller noe annet enn rommet i seg selv. Kan du ha sparket borti henne eller noe slikt i søvne? Eller snakket i søvne eller noe som kanskje opplevdes som rart for henne?

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...