Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som plutselig er redd


SaraJ
 Share

Recommended Posts

Skriver her i håp om at noen kanskje har vært utsatt for noe lignende, eller har en god forklaring!

Vi har ei dansk svensk gårdshund tispe på litt over to år. Helt siden hun var liten har hun vært ekstremt kosete og oppmerksomhetssyk. Hun vil helst være der det skjer hele tiden, og elsker å være med oss. Men nå i det siste er hun blitt livredd for soverommet vårt av en eller annen grunn...det startet med at jeg var hjemme alene en natt, og hunden sov da i sengen sammen med meg slik hun av og til gjør når det bare er oss to. Dette er noe hun eeeeeeelsker, og lyser opp hver gang hun får lov. Den natten våknet jeg av at hun skalv noe fælt, skikkelig skjelving og stiv i hele kroppen. Jeg trodde kanskje hun frøs, lot henne komme under dynen, men det fortsatte et par minutter før hun ville ut av under dynen (hvor hun vanligvis liker å ligge), og satt seg oppå dynen og skalv igjen. Jeg slo på lyset og møter synet av en livredd, stresset hund. Halen mellom bena, og store øyne. Hun kikker rundt seg akkurat som om hun ser/ hører noe ikke jeg klarer oppfatte, før hun går ut av rommet. Siden den gang NEKTER hun å nærme seg soverommet. Vi malte noen møbler på stuen her en dag og tok henne med inn på soverommet for vi tenkte hun skulle få slippe å sove i malingslukt å kald trekk fra åpen dør, men hun sto da bare å skrapte på døren å klynket og ville ut igjen. Hun pleier som sagt elske å sove inne hos oss enten i sengen eller i sin egen seng på gulvet! Det som er rart er at hvis en av oss står opp tidlig om morgenen, og den andre blir liggende, kan hun finne på å komme inn å skal da sove i sengen...hun virker liksom mest redd på kveld/ nattestid (av og til morgen også men ikke alltid). Skjønner ikke hva som kan ha skjedd eller hvorfor hun er så redd for å være der inne? Hvis jeg tar henne inn på kvelden før jeg skal legge meg for eks blir hun redd med en gang å bare kikker rundt i rommet som om det er noe skummelt her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

et kan jo være så mangt i grunn. Noe hun har hørt, kanskje hun fikk vondt av noe hun gjorde etc Kanskje er det en litt vanskelig periode nå utviklingsmessig som spiller inn, kanskje hun plutselig følte det var et problem at en av dere var borte, hvem vet.  Er det et problem så kan du jo forsøke å trene på det med godis og positive assosiasjoner, eller du kan jo alltids ta en sjekk av hunden for å se om den har vondt noen plass e.l. som kan forklare at hun kanskje har fått plutselig vondt eller noe som kan ha skapt noen dårlige assosiasjoner, evt sjekke syn/hørsel. Ellers så kan det godt hende det roer seg av seg selv igjen etterhvert. Siden hun ikke er redd for rommet på dagtid så virker det jo som det er en hendelse som er mer knyttet til tid eller setting eller noe annet enn rommet i seg selv. Kan du ha sparket borti henne eller noe slikt i søvne? Eller snakket i søvne eller noe som kanskje opplevdes som rart for henne?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...