Gå til innhold
Hundesonen.no

Parre hannhund på to år?


jensyl12
 Share

Recommended Posts

Hei, har en shetland sheepdog hannhund på snart to år og har fått spørsmål fra noen om å bruke han til å sette valper på tispa deres av samme rase. 

Er da usikker på om 2 år litt for ungt til å til å parre han? Og om det kan påvirke atferden hans med tisper og andre hannhunder etterpå?

Setter pris på alle råd og takker på forhånd for svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg ikke kjenner rasen, så er mitt "heteste tips" å sjekke ut raseklubbens hjemmeside http://www.nssk.no/
og gå gjennom hva klubben anbefaler ifb med avl.
Vær obs på at noen raser (vet ikke om dette gjelder din rase) har krav til helseundersøkelser, for å i det hele tatt få registrert valper. 

En 2 år gammel hannhund er ung, men ikke "kriseung". Det er tillatt å bruke dem fra de er bare ett år gamle (i mine øyne er majoriteten "valper" på denne alderen, men de kan altså brukes, hannhundene). 
En del helsetull dukker gjerne ikke opp de første leveårene, men dette er sikkert varierende fra rase til rase (forekomst av ymse, altså).
Hva med å kontakte oppdretter av hunden din, for å rådspørre?
Om du har kontakt med oppdretter, eller føler deg komfortabel med å ta kontakt.
Alternativt raseklubb, som nevnt.

Det er viktig å tilføre rasen noe positivt, så et minimum før man avler er å sette seg inn i, og følge, retningslinjene satt av raseklubb :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode råd over her. Og så tenker jeg at man må se an hunden litt. Første bud er selvfølgelig at raseklubbens krav skal være oppfylt, og at hunden er frisk og stabil både mentalt og fysisk. Der tenker jeg også at jeg ville sett an modenheten til hunden. Men av en liten rase så tenker jeg at 2 år i prinsippet er greit dersom alt annet er i orden. Isåfall ville jeg kombinert med en tispe som har hatt kull før, så man vet at en av hundene har hatt vellykket paring tidligere.

Og ja, det kan godt gjøre at han blir mer oppmerksom på, og opptatt av løpetisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 år er ungt ja, med tanke på at hanner kan brukes langt opp i årene.  Det er viktig å fått tatt de helseundersøkelsene som trengs, og jeg er jo for mentaltesting av avlsdyr, og der er det jo aldersgrenser for å ta dem.  Jeg tenker at det er vel ingen hast å MÅ parre hunden akkurat nå, kontra om ett år? Hunden er fortsatt i utvikling.

Jeg var borti en oppdretter som skulle bruke en 10 mnd hanne på tispen deres, og jeg bare WOW, okei...  :blink: Why??   Men 2 år, tja kanskje hvis alt er på plass først.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...