Gå til innhold
Hundesonen.no

border collie


kvelland

Recommended Posts

Litt om border collien :P:P:D:lol::P:P

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Meget stort

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Border collien har eksistert i århundrer i grensetraktene mellom England og Skottland, der den har vært en ren såkalt working collie, altså en arbeidshund. Rasen er uten tvil verdens mest benyttede gjeterhund, og dertil den dyktigste og mest allsidige. Overalt der det drives med sau er border collien en selvfølgelig medarbeider. Rasen har helt fram til de seneste tiårene blitt avlet kun med tanke på bruksegenskapene. Den har spesielt lett for å lære, er oppmerksom og uredd, og har en meget rask oppfatnings- og reaksjonsevne.

Som gjeterhund er border collien uovertruffen. Mens andre gjeterhundraser er "spesialister" på sine områder, alt etter hvilke oppgaver og forhold de ble avlet frem for, behersker border collien alt som har med gjeting å gjøre. Den er født med et instinkt til å samle flokken og drive den mot eieren, noe som gjør den godt egnet til arbeide både på flatt, oversiktlig terreng, og i mer ulendt fjellterreng. Den jobber godt på egen hånd, og kan uten problemer sendes inn i et uoversiktlig terreng, og vil da samle dyra som finns der, og drive dem mot eieren.

Som nevnt tidligere jobber border collien godt på egen hånd. Dette krever at den har evnen til å tenke selv. Nettopp dette aspektet med gjetingen har vært et ledende element i utviklingen av intelligensen til denne rasen. Som gjeterhund er dette en uvurderlig egenskap, men i dagens moderne samfunn blir ikke alltid dette satt pris på. Border collien kommer ofte i trøbbel grunnet sin evne til å være selvstendig, og enhver som skaffer seg en hund av denne rasen må være klar over at den først og fremst er en arbeidshund. Noen skjødehund blir den aldri.

Rent generelt: Border collien er ikke et kjæledyr, den er en arbeidende gjeterhund. Border collien er det nærmeste man kommer en arbeidsnarkoman når det gjelder hunder, og de må å ha en jobb å gjøre. Hva denne jobben består av er mindre viktig, og det trenger slett ikke være gjeting. Borderen trives godt også med lydighet, bruks og agility. Det som imidlertid er viktig å være klar over er at dersom Border collien ikke får noe å jobbe med, vil den mest sannsynlig bli ekstremt destruktiv. Den vil da selv finne seg arbeid, og det den ender opp med er ting vi mennesker helst ikke vil den skal gjøre, f,eks:

Gjete barn, biler, sykler eller hva annet som rører på seg.

Grave opp hagen.

Tygge i biter alt den finner i huset eller på gårdsplassen.

Bjeffe på alt som rører seg

Det er derfor viktig at alle som tenker på å skaffe seg Border Collie er klar over at denne rasen krever mer av eieren enn de fleste andre raser, både når det gjelder oppmerksomhet, mosjon og mental stimulans. Border collien er sannsynligvis en av de mest intelligente hunderasene i verden, noe som utrolig nok kan utgjøre et stort problem for dens eiere. Den vil lære seg ting på egen hånd som eieren ikke er interessert i at den skal kunne, og slike adferdsmønster er senere vanskelig å bli kvitt. Samtidig er det også denne overlegne intelligensen som har gjort border collien til den mest brukte rasen i stort sett alle typer hundesport.

Når det gjelder sydom er border collien hverken særlig bedre eller verre enn andre sammenlignbare raser. Hofteleddsfeil er ganske vanlig. Visse typer øyesykdommer kan også forekomme.

Border collien er en ekstremt aktiv hund, og den har blitt for mye for mang en eier. Derfor: vær sikker på at det er en slik hund du vil ha før du skaffer deg en border collie.

Rasestandard:

I de senere år har rasen fått utarbeidet standard, ble anerkjent av Kennel Club i 1976, og deltar på utstillinger. Det er imidlertid viktig å passe på at border colliens unike arbeidsegenskaper blir tatt vare på, og ikke må vike for en ensidig eksteriøravl.

Hodet skal ha passe bred skalle uten fremtredende nakkeknøl. Flate kinn, markert stopp som deler hodets lengde i to like lange deler, sort nesebrusk.

Øynene er vidstilt, middels store, ovale og brune. Ørene vidt plassert, middels store, tipper forøver. Saksebitt.

Halsen skal være lang, kraftig og svakt buet. Kroppen er rektangulær uten å være lang. Bred, kraftig og muskuløs rygg, svakt hellende kryss. Rommelig brystkasse, lett oppknepet buklinje. Rette for- og bakben, god benstamme, godt tilliggende albuer, god vinkel mellom skulderblad og overarm. Brede og muskuløse lår. Godt vinklet i kne- og haseledd. Border colliens poter skal være hvelvet, sluttet og sterke. De peker rett fremover og har kraftige tredeputer.

Halen er lavt ansatt, bæres sabelformet og skal nå til hasespissen. Når hunden er i aksjon kan halen løftes høyere enn rygglinjen, men må aldri bæres over ryggen.

Bevegelsene er typiske for rasen. Frie og meget jordvinnende. Ofte, spesielt under gjeterarbeid, er kroppsstillingen lav og smygende med senket hode, øynene hypnotisk stirrende mot sauen og halsen strakt fremover.

Det er to varianter av pels: 1) moderat lengde, og 2) glatt. Begge skal ha tett, passe tykk dekkpels og tett og bløt underull. Type 1. skal ha man, bukser og faner, mens hodet, fremsiden av forbena og bakbena fra hasen og ned skal ha kort pels. En rekke farger er tillatt, kombinert med hvitt. Sort og hvitt foretrekkes. God pigmentering.

Mankehøyde: hannhund 53 cm, tispe noe mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...