Gå til innhold
Hundesonen.no

border collie


kvelland

Recommended Posts

Litt om border collien :P:P:D:lol::P:P

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Meget stort

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Border collien har eksistert i århundrer i grensetraktene mellom England og Skottland, der den har vært en ren såkalt working collie, altså en arbeidshund. Rasen er uten tvil verdens mest benyttede gjeterhund, og dertil den dyktigste og mest allsidige. Overalt der det drives med sau er border collien en selvfølgelig medarbeider. Rasen har helt fram til de seneste tiårene blitt avlet kun med tanke på bruksegenskapene. Den har spesielt lett for å lære, er oppmerksom og uredd, og har en meget rask oppfatnings- og reaksjonsevne.

Som gjeterhund er border collien uovertruffen. Mens andre gjeterhundraser er "spesialister" på sine områder, alt etter hvilke oppgaver og forhold de ble avlet frem for, behersker border collien alt som har med gjeting å gjøre. Den er født med et instinkt til å samle flokken og drive den mot eieren, noe som gjør den godt egnet til arbeide både på flatt, oversiktlig terreng, og i mer ulendt fjellterreng. Den jobber godt på egen hånd, og kan uten problemer sendes inn i et uoversiktlig terreng, og vil da samle dyra som finns der, og drive dem mot eieren.

Som nevnt tidligere jobber border collien godt på egen hånd. Dette krever at den har evnen til å tenke selv. Nettopp dette aspektet med gjetingen har vært et ledende element i utviklingen av intelligensen til denne rasen. Som gjeterhund er dette en uvurderlig egenskap, men i dagens moderne samfunn blir ikke alltid dette satt pris på. Border collien kommer ofte i trøbbel grunnet sin evne til å være selvstendig, og enhver som skaffer seg en hund av denne rasen må være klar over at den først og fremst er en arbeidshund. Noen skjødehund blir den aldri.

Rent generelt: Border collien er ikke et kjæledyr, den er en arbeidende gjeterhund. Border collien er det nærmeste man kommer en arbeidsnarkoman når det gjelder hunder, og de må å ha en jobb å gjøre. Hva denne jobben består av er mindre viktig, og det trenger slett ikke være gjeting. Borderen trives godt også med lydighet, bruks og agility. Det som imidlertid er viktig å være klar over er at dersom Border collien ikke får noe å jobbe med, vil den mest sannsynlig bli ekstremt destruktiv. Den vil da selv finne seg arbeid, og det den ender opp med er ting vi mennesker helst ikke vil den skal gjøre, f,eks:

Gjete barn, biler, sykler eller hva annet som rører på seg.

Grave opp hagen.

Tygge i biter alt den finner i huset eller på gårdsplassen.

Bjeffe på alt som rører seg

Det er derfor viktig at alle som tenker på å skaffe seg Border Collie er klar over at denne rasen krever mer av eieren enn de fleste andre raser, både når det gjelder oppmerksomhet, mosjon og mental stimulans. Border collien er sannsynligvis en av de mest intelligente hunderasene i verden, noe som utrolig nok kan utgjøre et stort problem for dens eiere. Den vil lære seg ting på egen hånd som eieren ikke er interessert i at den skal kunne, og slike adferdsmønster er senere vanskelig å bli kvitt. Samtidig er det også denne overlegne intelligensen som har gjort border collien til den mest brukte rasen i stort sett alle typer hundesport.

Når det gjelder sydom er border collien hverken særlig bedre eller verre enn andre sammenlignbare raser. Hofteleddsfeil er ganske vanlig. Visse typer øyesykdommer kan også forekomme.

Border collien er en ekstremt aktiv hund, og den har blitt for mye for mang en eier. Derfor: vær sikker på at det er en slik hund du vil ha før du skaffer deg en border collie.

Rasestandard:

I de senere år har rasen fått utarbeidet standard, ble anerkjent av Kennel Club i 1976, og deltar på utstillinger. Det er imidlertid viktig å passe på at border colliens unike arbeidsegenskaper blir tatt vare på, og ikke må vike for en ensidig eksteriøravl.

Hodet skal ha passe bred skalle uten fremtredende nakkeknøl. Flate kinn, markert stopp som deler hodets lengde i to like lange deler, sort nesebrusk.

Øynene er vidstilt, middels store, ovale og brune. Ørene vidt plassert, middels store, tipper forøver. Saksebitt.

Halsen skal være lang, kraftig og svakt buet. Kroppen er rektangulær uten å være lang. Bred, kraftig og muskuløs rygg, svakt hellende kryss. Rommelig brystkasse, lett oppknepet buklinje. Rette for- og bakben, god benstamme, godt tilliggende albuer, god vinkel mellom skulderblad og overarm. Brede og muskuløse lår. Godt vinklet i kne- og haseledd. Border colliens poter skal være hvelvet, sluttet og sterke. De peker rett fremover og har kraftige tredeputer.

Halen er lavt ansatt, bæres sabelformet og skal nå til hasespissen. Når hunden er i aksjon kan halen løftes høyere enn rygglinjen, men må aldri bæres over ryggen.

Bevegelsene er typiske for rasen. Frie og meget jordvinnende. Ofte, spesielt under gjeterarbeid, er kroppsstillingen lav og smygende med senket hode, øynene hypnotisk stirrende mot sauen og halsen strakt fremover.

Det er to varianter av pels: 1) moderat lengde, og 2) glatt. Begge skal ha tett, passe tykk dekkpels og tett og bløt underull. Type 1. skal ha man, bukser og faner, mens hodet, fremsiden av forbena og bakbena fra hasen og ned skal ha kort pels. En rekke farger er tillatt, kombinert med hvitt. Sort og hvitt foretrekkes. God pigmentering.

Mankehøyde: hannhund 53 cm, tispe noe mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...