Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fa har vi gått til innkjøp av sele, og hun HATER den! Tok den på første gang idag (etter kun å ha prøvd den på i butikken) og hun blir helt paralysert.. vil ikke bevege seg, legger eller setter seg ned og gir uttrykk for å være veldig ulykkelig.. klynker og kommer til meg for trøst. Kan legge til at hun ikke er komfortabel med halsbånd heller. Vi har ikke hatt henne en uke enda engang, og hun bruker ikke halsbånd eller sele inne eller i hagen. Så det er tydelig at dette er veldig fremmed og skummelt for henne (naturlig nok) Hun er 8,5 uke gammel. Hva gjør jeg for å få hun til å ville gå med selen? Trenger alle gode råd jeg kan få.. 

Skrevet

Belønn og belønn. Belønn når du tar den på og ha den litt løs så den ikke strammer noe sted. Bare la henne ha den på korte perioder gjennom dagen så hun venner seg til å ha den på. 

Skrevet (endret)

Jeg hadde gjort motsatt en masse belønning og kun korte perioder:

jeg hadde satt den på og latt henne mentalt jobbet seg gjennom dramaqueen-nykkene, og latt hverdagen gått videre.

Få fokuset over på noe annet, ut en tur i skogen eller på stranda..ja rett og slett gjør hverdagslige ting uten noe fuzz. 

Er en sele liksom, get a grip - aktig

 

ps: ser nå at hunden var 8,5 uker, så da passer ikke svaret mitt heeeelt

men fremdeles ville jeg ikke laget fuzz eller gitt uttrykk for at jeg delte hennes ulykkelige følelser

Endret av julnil
Skrevet
12 timer siden, Midas skrev:

Belønn og belønn. Belønn når du tar den på og ha den litt løs så den ikke strammer noe sted. Bare la henne ha den på korte perioder gjennom dagen så hun venner seg til å ha den på. 

Belønner masse, men hun kryper å gjemmer seg og vil liksom ikke ha godbiter heller når hun har den på. Hun er ikke redd den når den bare ligger fremme, og hun kan til og med bite på den osv - men det er bare helt til hun skjønner at den skal på... 

Skrevet
9 timer siden, julnil skrev:

Jeg hadde gjort motsatt en masse belønning og kun korte perioder:

jeg hadde satt den på og latt henne mentalt jobbet seg gjennom dramaqueen-nykkene, og latt hverdagen gått videre.

Få fokuset over på noe annet, ut en tur i skogen eller på stranda..ja rett og slett gjør hverdagslige ting uten noe fuzz. 

Er en sele liksom, get a grip - aktig

 

ps: ser nå at hunden var 8,5 uker, så da passer ikke svaret mitt heeeelt

men fremdeles ville jeg ikke laget fuzz eller gitt uttrykk for at jeg delte hennes ulykkelige følelser

Å belønne noe er ikke det samme som at jeg mener at hun skal sette seg ned og grine sammen med hunden :P Jeg er helt enig, ikke lat som det er noe greie med det. Ta på selen og lek med henne eller gå en tur. La henne gå med selen på. Dette er en tilvenning. Hun synes det er ekkelt fordi det er uvant, men hun må venne seg til sele og halsbånd, ellers blir det problematisk. Utstrål at det ikke er noen sak, det er bare en sele. 

Skrevet
1 time siden, Midas skrev:

Å belønne noe er ikke det samme som at jeg mener at hun skal sette seg ned og grine sammen med hunden :P Jeg er helt enig, ikke lat som det er noe greie med det. Ta på selen og lek med henne eller gå en tur. La henne gå med selen på. Dette er en tilvenning. Hun synes det er ekkelt fordi det er uvant, men hun må venne seg til sele og halsbånd, ellers blir det problematisk. Utstrål at det ikke er noen sak, det er bare en sele. 

Problemet er bare at hun blir helt «handlingslammet».. ikke snakk om at hun vil gå eller leke. Vil omtrent ikke ta imot godbiter engang.. ?

Skrevet

Jeg hadde litt av samme problemet da jeg skulle venne min til regndress. Hun mente at hun var handicappet og ikke kunne gå med dress på, så jeg brukte en del tid på å bygge positive assosiasjoner gjennom godbiter og morsomme opplevelser. Å presse hunder (og kanskje spesielt valper) gjennom noe bare fordi man selv synes det er en fillegreie synes jeg ikke noe om, at hunden uttrykker mistrivsel i stasjonen mener jeg man skal respektere og heller prøve og snu opplevelsen til noe positivt.

Skrevet
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg hadde litt av samme problemet da jeg skulle venne min til regndress. Hun mente at hun var handicappet og ikke kunne gå med dress på, så jeg brukte en del tid på å bygge positive assosiasjoner gjennom godbiter og morsomme opplevelser. Å presse hunder (og kanskje spesielt valper) gjennom noe bare fordi man selv synes det er en fillegreie synes jeg ikke noe om, at hunden uttrykker mistrivsel i stasjonen mener jeg man skal respektere og heller prøve og snu opplevelsen til noe positivt.

Det er jo nettopp det jeg sier. Ho henne en positiv opplevelse med det og belønn/lek/gå tur. Samtidig tror jeg det har noe for seg at man som eier ikke synes synd på eller viser at en skjønner at det er trasig, men heller prøver å være positiv og bagatellisere det for hunden. Det hjelper ikke hunden at hun synes synd på den i situasjonen selv om man inni seg kanskje egentlig gjør det. Skjønner at det er vanskelig når hun blir helt handlingslammet, men hva om du tar en leke hun liker godt eller supergode godbiter? Vil hun da bevege seg med den? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...