Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktlabrador til bruks


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg har blitt litt nysgjerrig på jaktlabradoren og vurderer om det kan være en aktuell rase i fremtiden. Jeg driver med bruks og redningshund, og ønsker meg en søksmaskin i hendig størrelse, men gjerne uten vokten og alvoret som gjerne kommer med mange av de andre kjente bruksrasene. Har allerede en slik :)

Er det noen her som har erfaring med jaktlabradoren til bruks? Jeg har mange spørsmål, som jeg ikke synes det er lett å finne svar på.

Hvordan er jaktvarienten ift det sosiale? Er de naturlig trygge og sosiale med folk og hunder? Synes jeg ofte hører om usikkerhet mot folk.
Hvordan er de på overvær vs spor? Hva ligger mest latent for de?
Hvordan er de på belønning? Er det lett å få de gira på lek? Ball? Lek med fremmede?
Hvordan er de løse i skogen når de ikke er på jobb? Holder de seg nært eier eller går de langt? Springer mye? Interesse for vilt?
Hvordan er de på miljø? Underlag, støy etc.
Liker de å trekke og springe langt og mye på ski og barmark?

Vet det ofte er store individuelle forskjeller innenfor en rase, men er interessert i å vite hva man normalt kan forvente :ahappy:

 

Endret av ppp
Skrevet

Jeg er kanskje ikke den som er mest bevandret i rasen, men jeg kjenner flere, og de er flotte bruks og redningshunder. Velfungerende, trivelige, sosiale, arbeidsomme, greie og belønne og fint balansert. Samtlige blir brukt til og ser ut til å like godt å trekke på ski og sykkel ? men hvordan står er på rasen ifht utbredelse av div uønskede sider, det vet jeg ikke 

  • Like 1
Skrevet

De jeg har truffet har virket stødige hunder. Arbeidsjern. Et par har hatt en del lyd (piping) som kan være problematisk. Har bare truffet dem sånn dann og wann på kurs, så har ikke så altfor mye mer å komme med. Det har sikkert andre.

Om du ikke er «låst» på jaktlabrador av en eller annen grunn så er det liten grunn til ikke å vurdere jaktgolden i samme slengen. Det er store likheter selv om golden nok er litt mer happy-go-lucky. 

  • Like 1
Skrevet (endret)
2 minutter siden, tillito skrev:

De jeg har truffet har virket stødige hunder. Arbeidsjern. Et par har hatt en del lyd (piping) som kan være problematisk. Har bare truffet dem sånn dann og wann på kurs, så har ikke så altfor mye mer å komme med. Det har sikkert andre.

Om du ikke er «låst» på jaktlabrador av en eller annen grunn så er det liten grunn til ikke å vurdere jaktgolden i samme slengen. Det er store likheter selv om golden nok er litt mer happy-go-lucky. 

Liker best korthårete hunder. Og helst ikke for happy-go-lucky :P

Endret av ppp
Skrevet

Kjenner bare en, og den er fryktelig spak. Eies av den utrolig dyktig dame så her er det ikke oppdragelsen det går på. Kan nesten ikke snakkes til uten at halen forsvinner mellom beina og den krymper seg. Flott turhund, har ganske lang radius, men stikker ikke. Går så som så med andre hunder, vet den har slåss en del, særlig med andre tisper. Ikke noe jeg ville anbefalle som brukshund, men forhåpentligvis bare en dårlig hund av mange gode. 

Skrevet

Jeg har møtt en del jaktlabber, og det varierer - selvfølgelig. De jeg har møtt har vært sosiale, noen av de skikkelig overivrig, men ikke alle. De er gode turhunder, som liker å trekke og kløve. De fleste er skikkelige arbeidsjern, lette å belønne med både mat og lek. Jeg tror absolutt de kan være gode brukshunder! 

  • Like 1
Skrevet

Jaktlabradoren har jo blitt et svært populært valg til redningshund, og jeg har derfor møtt/kjenner til ganske mange. Så kan prøve å svare på spørsmålene dine. 

Hvordan er jaktvarienten ift det sosiale? Er de naturlig trygge og sosiale med folk og hunder? Synes jeg ofte hører om usikkerhet mot folk. De er som regel veldig sosiale og fine når de er i sin komfortsone, men jeg har dessverre sett en del usikkerhet jeg også, også mot folk. Har også sett en slå over i aggresjon når den var svært stresset (stresset over scooterkjøring og helikopterflyging). 
Hvordan er de på overvær vs spor? Hva ligger mest latent for de? De jeg har møtt er overværshunder, helt klart. 
Hvordan er de på belønning? Er det lett å få de gira på lek? Ball? Lek med fremmede? Veldig lette å belønne. gjør alt for en ball. Har møtt en som tilsynelatende jobbet på i et miljøsøk fordi den så veldig gjerne ville ha ballen, beveget seg over hindringer og ekle underlag, men da den skulle melde (med bringkoppel) så falt meldingen helt bort fordi den egentlig var berørt av miljøet, dette var ikke så lett å se før den faktisk måtte tenke. 
Hvordan er de løse i skogen når de ikke er på jobb? Holder de seg nært eier eller går de langt? Springer mye? Interesse for vilt? Her har jeg ikke noe godt grunnlag for å svare. 
Hvordan er de på miljø? Underlag, støy etc. Noen er kjempebra, og noen er berørt. Kjenner en som er så berørt av bevegelige underlag, inkludert av å kjøre bil, at han faktisk blir syk av å kjøre bil og måtte pensjoneres som brukshund pga. det. 
Liker de å trekke og springe langt og mye på ski og barmark? Ja. 

  • Like 1
Skrevet

Utfordringen hva gjelder jaktlabrador, er at jaktlabrador ikke er det samme hvis du går til 4 forskjellige oppdrettere. Noen oppdretter jaktlabrador light, noen medium, noen heavy, noen avler på noe som antakeligvis ikke er labrador og andre avler på en mix av "tjukk og tynn". 

En god jaktlabrador er en fantastisk arbeidshund. De konkrete og viktige punktene i forhold til en "vanlig" Labrador er; at en god jaktlabrador har en tillitt til eier, at den ikke er eksplosivt sosial og at den er mer utholden. En vanlig labrador har en viss stahet og selvtillitt MOT eier, som jaktlabradoren ikke har. Jaktlabradoren skal stole på eier når eier sier høyre, en vanlig labrador tenker "føkk you jeg vet bedre". En vanlig labrador eksploderer i lykke når den ser mennesker, en jaktlabrador er mer avbalansert - endog enda sosial og glad mot mennesker. En god jaktlabrador har en mye lengre konsentrasjonsevne og utholdenhet enn en vanlig labrador. 

Alfa og omega er å gjøre en grundig research på oppdretter; besøke oppdretter, møte hundene, kjenne på kjemien og undersøke hva man selv ønsker og forventer. Man kan få "nesten alt"; fra snipete hunder som ser ut som whippeter og som kryper oppetter taket, til gode, gammeldagse klassiske labradorer med balanse og power. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har jaktlab, og trener jevnlig med flere. Har bare møtt en hund som er usosial og litt skarp, møtt et par som er så "veike" at det er problematisk. Så super utbredt er det ikke :) Men det må gjøres et bra forarbeid ift oppdretter, som man må med de fleste raser hvis man er ute etter jakt, gjeter, eller konkurransehund.

Er du ute etter en søksmaskin, så er labben virkelig noe eget. Det som er viktig er å balansere fart og moro i starten, for det er virkelig POWER !  Er stort sett ikke hunder man trenger å jasse opp i stor grad :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...