Gå til innhold
Hundesonen.no

Acana vs. Orijen


mints
 Share

Recommended Posts

Just now, Pasadena said:

Da er dette kanskje det samme denne artikkelen refererer til? a-key-genetic-innovation-in-dogs-diet

Ser ut til å være referanse til de samme forskerne (og prosjekt), ihvertfall, men ikke nøyaktig samme artikkel:

"Our results indicate that novel adaptations allowing the early ancestors of modern dogs to thrive on a diet rich in starch, relative to the carnivorous diet of wolves, constituted a crucial step in the early domestication of dogs."

 

Just now, Pasadena said:

Det gjelder visst hundemat-industrien også, iallefall kom det en kraftig innrømmelse i bransjens eget fagblad i USA, en milliardindustri som beklager på vegne av produsenter:
 

Ja, det går igjen i litteraturen også - at det har vært for lite forskning på dyr og ernæring. Trist, i grunn. Med tanke på hvor mye penger som sirkulerer i kjæredyrindustrien burde det definitivt være rom, og interesse, for mer seriøs forskning.

Endret av Nimbus
Fikse lenke.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Nimbus skrev:

Ser ut til å være referanse til de samme forskerne (og prosjekt), ihvertfall, men ikke nøyaktig samme artikkel:

"Our results indicate that novel adaptations allowing the early ancestors of modern dogs to thrive on a diet rich in starch, relative to the carnivorous diet of wolves, constituted a crucial step in the early domestication of dogs."

 

Ja, det går igjen i litteraturen også - at det har vært for lite forskning på dyr og ernæring. Trist, i grunn. Med tanke på hvor mye penger som sirkulerer i kjæredyrindustrien burde det definitivt være rom, og interesse, for mer seriøs forskning.

Jeg synes vel egentlig ikke det er så rart at det er lite rom for forskning på ernæring blant dyr - tenk hvor mye mer penger produsentene måtte lagt i produksjonen av fôr hvis det behovene til kjæledyr var kjent! Folk har jo blitt hjernevasket til å tro at tørrfôr er det beste for dyrene, for at de skal få et perfekt balansert kosthold, og da er vel interessen blant «vanlige folk» temmelig lav, også? Det er bra flere får øynene opp for hva de faktisk putter i dyrene sine, men det faktum at man fremdeles får kjøpt fôr (eller for å si det som det er, søppel) og at noen faktisk kjøper det, vitner vel om at mange fremdeles ikke er klar over det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående råforing, som nevnt her tidligere, så er det muligens ikke løsningen det heller:

https://veterinaryrecord.bmj.com/content/182/2/50.full

Sitat

Abstract

Feeding raw meat-based diets (RMBDs) to companion animals has become increasingly popular. Since these diets may be contaminated with bacteria and parasites, they may pose a risk to both animal and human health. The purpose of this study was to test for the presence of zoonotic bacterial and parasitic pathogens in Dutch commercial RMBDs. We analysed 35 commercial frozen RMBDs from eight different brands. Escherichia coli serotype O157:H7 was isolated from eight products (23 per cent) and extended-spectrum beta-lactamases-producing E coli was found in 28 products (80 per cent). Listeria monocytogenes was present in 19 products (54 per cent), other Listeria species in 15 products (43 per cent) and Salmonella species in seven products (20 per cent). Concerning parasites, four products (11 per cent) contained Sarcocystis cruzi and another four (11 per cent) S tenella. In two products (6 per cent) Toxoplasma gondii was found. The results of this study demonstrate the presence of potential zoonotic pathogens in frozen RMBDs that may be a possible source of bacterial infections in pet animals and if transmitted pose a risk for human beings. If non-frozen meat is fed, parasitic infections are also possible. Pet owners should therefore be informed about the risks associated with feeding their animals RMBDs.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, Quack said:

Jeg synes vel egentlig ikke det er så rart at det er lite rom for forskning på ernæring blant dyr - tenk hvor mye mer penger produsentene måtte lagt i produksjonen av fôr hvis det behovene til kjæledyr var kjent! Folk har jo blitt hjernevasket til å tro at tørrfôr er det beste for dyrene, for at de skal få et perfekt balansert kosthold, og da er vel interessen blant «vanlige folk» temmelig lav, også? Det er bra flere får øynene opp for hva de faktisk putter i dyrene sine, men det faktum at man fremdeles får kjøpt fôr (eller for å si det som det er, søppel) og at noen faktisk kjøper det, vitner vel om at mange fremdeles ikke er klar over det...

Tja, jeg synes jo nettopp sånne felt burde være av interesse for seriøse forskningsinstitusjoner fordi det angår så mange og det er såpass mye penger involvert. Det burde være en nokså enkel sak å skaffe finansiering, f.eks., sammenlignet med mange andre felt ihvertfall. Forskning på kjæredyr er lett å formidle og lett å selge - fordi folk jo bryr seg relativt mye om kjæledyra sine. (At fôrindustrien selv ikke gidder, overrasker meg definitivt ikke.) Men ja. Det er fryktelig synd at markedet er så lite kontrollert som det er, visse ting burde vel strengt tatt ikke være lov å markedsføre som dyremat...

Ser du også fôrer med en kombinasjon av Acana og V&H - er det omtrent 50/50, eller gir du mer av det ene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Nimbus skrev:

Tja, jeg synes jo nettopp sånne felt burde være av interesse for seriøse forskningsinstitusjoner fordi det angår så mange og det er såpass mye penger involvert. Det burde være en nokså enkel sak å skaffe finansiering, f.eks., sammenlignet med mange andre felt ihvertfall. Forskning på kjæredyr er lett å formidle og lett å selge - fordi folk jo bryr seg relativt mye om kjæledyra sine. (At fôrindustrien selv ikke gidder, overrasker meg definitivt ikke.) Men ja. Det er fryktelig synd at markedet er så lite kontrollert som det er, visse ting burde vel strengt tatt ikke være lov å markedsføre som dyremat...

Ser du også fôrer med en kombinasjon av Acana og V&H - er det omtrent 50/50, eller gir du mer av det ene?

Ja, det burde kanskje det. Mange er jo interessert i det beste for dyrene sine, men det virker også som det er en viss motstand mot å se hva som faktisk er bra? Jeg har møtt flere som tror råfôr er bedre for hunden, men som ikke råfôrer fordi det er mer stress. Med tanke på at mange fôr er produsert av store, internasjonale selskap, som sikkert har mye å tape på at folk kjøper andre fôr til hundene og kattene sine spesielt, ser jeg for meg at det i hvert fall ikke er der man lettest får støtte. Store mengder korn, mais og ris har jo vært brukt i hundemat i alle fall i mange år, og likevel har det ikke vært så mye forskning på det. Når fôr i de nyere år har brukt potet og belgfrukter har det fort kommet negative studier. Samme med råfôr, de negative studiene er liksom så raskt ute, med tanke på hvor lenge hundefôr har eksistert med mange lugubre ingredienser. Ja, jeg vet jo ikke, men sånn har det vært både i sukker- og tobakksindustrien, og jeg kan se for meg at det er noe som går igjen.

Min får litt mer V&H enn Acana. Er ikke helt sikker på prosentandelen. V&H er «hovedmåltidet» og så har jeg funnet hvor mye tørrfôr hun må få for å holde riktig vekt. Hun får tørrfôr til frokost og V&H til kvelds, det funker best. Leste at de burde få tørt og vått hver for seg, men vet ikke om det har noe for seg. Jeg tenkte egentlig at det sikkert ikke var skadelig å gi de adskilt, ettersom hun uansett må få mat to ganger om dagen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...