Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med prolaps.. noe hunden kan leve med?


Recommended Posts

Det er ikke noe fasitsvar på det. Det kommer veldig an på prolapsen og hunden, og hva slags livskvalitet hunden kan ha, om det hjelper nok med smertestillende osv. Om du er usikker på anbefalingen til veterinæren så kan du gå til en annen veterinær for å få en second opinion.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor anbefales avlivning?  Det kommer an på type prolaps og hvordan hunden blir påvirket av det.  Hvis hunden kan ha en fin hverdag med bruk av medisin er jo det bra. Men hvis hunden har smerter og plages med bevegelse og blir hemmet er det best å la den slippe. Det finns operasjoner for det, men vet ikke noe om prognoser og slikt. Det må du høre med dyrlege om. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er sur, muggen og glefser når folk kommer bort til han, han kan være blid som ei sol helt til han får vondt, da vender han om med engang..

Han halter og vegrer seg for trapper.. Han har alltid vært så aktiv, han har alltid vært lunefull, men ikke i nærheten av sånn han er nå..

Kjenner jeg strever med å la han gå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett så har jo kroppen en utrolig evne til å reparere. Nå har jeg ikke mye erfaring med prolaps hos hund, men hos mennesker iallefall så vet jeg at det ofte er større problem med sekunderplager i ettertid enn selve prolapsen. Dvs, prolaps er jo helt sikkert ikke godt mens det står på, men de fikses jo stort sett, men når det skjer så har man kanskje fortsatt veldig vondt fordi man har gått å avlastet, spent seg, hatt feil bevegelsesmønsteretc som har ført til andre vondter igjen.  Også er det selvsagt noen som er mer plaget ifht å få nye prolapser enn andre som kanksje bare har en og det var det. 

Om det er sammenlignbart mellom hund og menneske, så tenker jeg at det raskt kan gå veldig fint, på sikt. Men, man må også huske på at dyr ikke er mennesker. De vet ikke hvorfor de har vondt, vi kan ikke forklare dem det, vi kan ikke spørre hvor ille det er, når de trenger mer smertestillende, om vi kan gjøre noe annet for dem som lindrer osv osv. Og kanskje får vi ikke borti dem for nødvendig behandling heller og da må man selvsagt vurdere livskvalitet okke som hva prognosene er. Synes iallefall jeg. Hvor lenge kan man forvente at hunden må ha vondt før det kanskje blir bedre? Hvor mye hjelper smertestillende? Hvor mye hjelper fysio osv? Får man utført nødvendig opptrening og styrketrening? Og hvordan er livskvaliteten til hunden underveis her og hvor lenge er det innafor å utsette hunden for noe slikt? Det er jo veldig lite konkret selvsagt, men det du beskriver feks høres jo virkelig ikke ut som en hund som har det veldig bra, så asap på smertestillende om han ikke allerede får det. Ta en vurdering med en ny dyrlege for å få en second oppinion både ifht prognose og evt behandling. Det er sikkert forskjell på prolapser og hvordan det påvirker og, og sikkert og forskjell på prognosene i ettertid da ettersom hvordan det rammer. Og du må gjøre en skikkelig vurdering på hvor lenge du synes at det er ok at hunden skal ha det sånn, samme hvor mye du ønsker at alt skal bli bra og at han skal leve lenge enda. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund med prolaps. Hun er liten da, veier under 5 kg. Hun har hatt 2 tilfeller hvor hun har hatt utrolig vondt. Begge gangene har veterinæren sagt til oss at vi må vurdere hvor lenge vi skal la henne gå slik. Jeg fikk sterke smertestillende hos veterinæren som hun gikk på i 1 uke før vi trappet over på mildere smertestillende. Hun hadde helt ro i ca 2 uker ved begge tilfellene, kun ut i hagen for å tisse i denne perioden. Etter de 2 ukene med ro trappet jeg det veldig sakte opp med aktivitet. Først bare 5 minutter tur i bånd. Så 10 minutter osv. Hun ble heldigvis helt fin igjen begge gangen :) Etter den forrige runden hvor hun hadde veldig vondt er hun faktisk blitt bedre enn hun har vært siden første prolapsen. Sist gang hun slo den opp var nå i vinter, i Februar. Nå i sommer har hun vært med på flere kilometer lange turer og fjellturer uten problemer :)

Så jeg signerer de over. Få hunden på smertestillende, gi den helt ro i en periode og trapp veldig gradvis opp aktivitetsmengden og se hvordan hunden blir. Viser den livsglede og lite tegn til smerte går det nok helt fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...