Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene


Miloficent
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg kunne trengt noen tips og råd angående hunden min på 2 år. Når han er hjemme alene har han fått tur og mental stimuli i forkant + han får fryst kong med noe godt inni. Når jeg går fra han så legger han seg ned og begynner på kongen sin, virker ikke særlig brydd om det faktum at jeg går i fra han. Noen dager gir han ikke lyd fra seg og bare sover, mens her er problemet: noen dager kan han etter 1-2 timer ule i rundt 10 sekund (gjerne mens han ligger) for å så være stille. Han kan også ule en gang til noen timer senere, men dette er også kortvarig. Innimellom «slagene» så sover han strekk ut og som en «ball». Jeg klarer ikke å skjønne hva han uler etter, ettersom han for det meste sover og virker avslappet hjemme..? Jeg har forresten live kamera som jeg følger med på. 

Vi bor i sokkelleilighet, så kan være lyd fra de oppe. Det jeg reagerer mest på er at noen dager er det ingen lyd, mens andre dager 10 sek med uling. Tenker om han virkelig hadde hatt problemer med å være alene hjemme, så hadde ulingen pågått mye lengre og han hadde vist tegn på uro, og ikke sovet så mye som han gjør?

Er dette egentlig noe å bekymre seg over? Hilsen hønemamma #1:)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde ikke bekymret meg nei. Så lenge han er avslappet og det skjer så lite/kort så er det ikke noe stress og hunden er jo åpenbart ikke spesielt redd/Berørt når han sovner igjen 10 sek etterpå. Men du kan jo selvsagt følge med, om det utvikler seg så ville jeg kanskje prøvd å iverksette noen tiltak, eller forsøke at han ikke er alene hjemme en liten periode, evt kortere tid hjemme. Bare for at det ikke skal utvikle seg. Det trenger fortsatt ikke å bety at det er et problem eller at hunden har separasjonsangst liksom, men en periode som er litt vanskelig feks eller løpetispe eller noe i nabolaget. Det er jo noen gøyale perioder rundt 2 år så det kan jo være det som klusser litt bare. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Det hadde ikke bekymret meg nei. Så lenge han er avslappet og det skjer så lite/kort så er det ikke noe stress og hunden er jo åpenbart ikke spesielt redd/Berørt når han sovner igjen 10 sek etterpå. Men du kan jo selvsagt følge med, om det utvikler seg så ville jeg kanskje prøvd å iverksette noen tiltak, eller forsøke at han ikke er alene hjemme en liten periode, evt kortere tid hjemme. Bare for at det ikke skal utvikle seg. Det trenger fortsatt ikke å bety at det er et problem eller at hunden har separasjonsangst liksom, men en periode som er litt vanskelig feks eller løpetispe eller noe i nabolaget. Det er jo noen gøyale perioder rundt 2 år så det kan jo være det som klusser litt bare. 

Nei han virker ikke stresset. Han går litt fra plass til plass angående hvor han vil sove, men igjen så har han flere plasser å ligge. Nå fulgte jeg med på onsdag mens jeg var på jobb i 6t uten en lyd fra han. Han er dog vandt med en annen hund ved sin side når han er alene, men også vandt til å være «alene alene». Jeg tenkte på det med å prøve å trene «alene hjemme» på ny, men blir litt vanskelig når han ikke gir lyd den ene dagen, men litt lyd etter 3 timer andre dagen? 

Når jeg er på jobb er han alene rundt 7 timer, men hvis jeg en dag har fri og skal ut på noe så varierer det mellom 2-4 timer. Så litt variasjon får han! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Inevs said:

Nei han virker ikke stresset. Han går litt fra plass til plass angående hvor han vil sove, men igjen så har han flere plasser å ligge. Nå fulgte jeg med på onsdag mens jeg var på jobb i 6t uten en lyd fra han. Han er dog vandt med en annen hund ved sin side når han er alene, men også vandt til å være «alene alene». Jeg tenkte på det med å prøve å trene «alene hjemme» på ny, men blir litt vanskelig når han ikke gir lyd den ene dagen, men litt lyd etter 3 timer andre dagen? 

Når jeg er på jobb er han alene rundt 7 timer, men hvis jeg en dag har fri og skal ut på noe så varierer det mellom 2-4 timer. Så litt variasjon får han! 

Nei, ser ingen grunn til å begynne på nytt eller trene på det. En hund som uler i noen sekunder en til to ganger på 7 timer , innimellom, og sover ellers, har ikke  noe problem med å være alene :) 

Eneste som sagt om det eskalerer så ville jeg vurdert å prøvd å få en periode helt uten at han er hjemme alene, om han kan vente i bilen feks mens du er på jobb eller noe. Ikke fordi det nødvendigvis er et problem ifht alenetreninga, men fordi du bare vil forsøke å bryte uvanen med lyd eller ihvertfall stoppe det så han ikke får mer erfaring med det og utvikler en uvane du ikke vil ha. Og for å evt gjøre det så må det mest sannsynlig mer enn en helg til. Er det noe som klusser litt, feks hormoner, så må man vell unngå settingen frem til hormonene er ferdige for å komme unna problemet. Det må ikke bli et problem uansett, men det kan utvikle seg og da bli hengende igjen også etter at uromomentet i seg selv er borte.  Men nå tenker jeg som sagt om det eskalerer mer, slik som dette hadde jeg ikke brydd meg om i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Nei, ser ingen grunn til å begynne på nytt eller trene på det. En hund som uler i noen sekunder en til to ganger på 7 timer , innimellom, og sover ellers, har ikke  noe problem med å være alene :) 

Eneste som sagt om det eskalerer så ville jeg vurdert å prøvd å få en periode helt uten at han er hjemme alene, om han kan vente i bilen feks mens du er på jobb eller noe. Ikke fordi det nødvendigvis er et problem ifht alenetreninga, men fordi du bare vil forsøke å bryte uvanen med lyd eller ihvertfall stoppe det så han ikke får mer erfaring med det og utvikler en uvane du ikke vil ha. Og for å evt gjøre det så må det mest sannsynlig mer enn en helg til. Er det noe som klusser litt, feks hormoner, så må man vell unngå settingen frem til hormonene er ferdige for å komme unna problemet. Det må ikke bli et problem uansett, men det kan utvikle seg og da bli hengende igjen også etter at uromomentet i seg selv er borte.  Men nå tenker jeg som sagt om det eskalerer mer, slik som dette hadde jeg ikke brydd meg om i det hele tatt.

*puster lettet ut*? 

Nå kommer hun jeg bor sammen med og hennes hund hjem neste uke, så da blir han for det meste alene med henne. I Januar flytter vi til Danmark, så da har jeg en hel måned der han ikke er alene. Men her tenker jeg også på den måten at om han hele tiden er med meg, så vil han kanskje venne seg til det og at det da vil bli et problem for han å være alene? 

Han er generelt en mammadalt og blir med meg overalt inne, med mindre han er veldig sliten og trøtt. Jeg kan kanskje prøve å avgrense at han blir med meg overalt?☺️

Når han var liten slet vi mye med alenetrening, men da kunne han ule og grine i flere timer. Så tenker om det hadde vært seperasjonsangst, så hadde han nok fortsatt på det viset (altså, når han var rundt 10-12 uker og vi øvde de første gangene på alenetrening). Nå så legger han seg ned å begynner på fryst kong når jeg kler på meg, og spiser hele kongen. Leser at hunder med sep.angst er veldig stressa, spiser gjerne ikke og rastløse. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutes ago, Inevs said:

*puster lettet ut*? 

Nå kommer hun jeg bor sammen med og hennes hund hjem neste uke, så da blir han for det meste alene med henne. I Januar flytter vi til Danmark, så da har jeg en hel måned der han ikke er alene. Men her tenker jeg også på den måten at om han hele tiden er med meg, så vil han kanskje venne seg til det og at det da vil bli et problem for han å være alene? 

Han er generelt en mammadalt og blir med meg overalt inne, med mindre han er veldig sliten og trøtt. Jeg kan kanskje prøve å avgrense at han blir med meg overalt?☺️

Når han var liten slet vi mye med alenetrening, men da kunne han ule og grine i flere timer. Så tenker om det hadde vært seperasjonsangst, så hadde han nok fortsatt på det viset (altså, når han var rundt 10-12 uker og vi øvde de første gangene på alenetrening). Nå så legger han seg ned å begynner på fryst kong når jeg kler på meg, og spiser hele kongen. Leser at hunder med sep.angst er veldig stressa, spiser gjerne ikke og rastløse. 

 

Det hadde ikke bekymret meg så lenge hunden ikke har noe problem med det i utgangspunktet. Om det bekymrer deg likevell så kan du jo evt bare ta en liten overgang før hunden skal begynne å være alene igjen. Men nå er man jo sjeldent hjemme 24/7 da, så sånn sett så blir det jo ikke helt sammenlignbart uansett :) Dog kan det være verdt litt gradvis tilvenning på en ny plass.

Du kan jo alltids prøve å begrense han litt inne, ville nok dog foretrukket verbal kontroll/lydighet fremfor stengsel. Men som sagt så tror jeg ikke hunden din egentlig har et problem så det er nok ikke nødvendig heller. :) 

Nei, separasjonsangst ser du ja. Generelt ser du nok uro vil jeg tro, også der det kanskje ikke klasifiserer helt til sep.angst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Malamuten skrev:

Det hadde ikke bekymret meg så lenge hunden ikke har noe problem med det i utgangspunktet. Om det bekymrer deg likevell så kan du jo evt bare ta en liten overgang før hunden skal begynne å være alene igjen. Men nå er man jo sjeldent hjemme 24/7 da, så sånn sett så blir det jo ikke helt sammenlignbart uansett :) Dog kan det være verdt litt gradvis tilvenning på en ny plass.

Du kan jo alltids prøve å begrense han litt inne, ville nok dog foretrukket verbal kontroll/lydighet fremfor stengsel. Men som sagt så tror jeg ikke hunden din egentlig har et problem så det er nok ikke nødvendig heller. :) 

Nei, separasjonsangst ser du ja. Generelt ser du nok uro vil jeg tro, også der det kanskje ikke klasifiserer helt til sep.angst. 

Tenker for det meste «bli» øvelser inne ja? 

Nei, for meg virker det ikke som om han er på noe «angst» stadie siden han for det meste sover og virker ubrydd. Slenger med et bilde fra idag (han ulte vel rundt 2-3 ganger veldig kort idag), der han ligger strak ut å sover. Hadde jeg hatt angst for å være alene hjemme, hadde ikke jeg slappet så mye av?? 

Uansett tusen takk for gode og betryggende svar! Bekymrer meg nok mer enn de fleste, men greit å høre litt rundt med andre også utifra situasjonen jeg beskriver?

DE752FEC-456B-4A44-B106-D40FA728E187.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...