Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg kunne trengt noen tips og råd angående hunden min på 2 år. Når han er hjemme alene har han fått tur og mental stimuli i forkant + han får fryst kong med noe godt inni. Når jeg går fra han så legger han seg ned og begynner på kongen sin, virker ikke særlig brydd om det faktum at jeg går i fra han. Noen dager gir han ikke lyd fra seg og bare sover, mens her er problemet: noen dager kan han etter 1-2 timer ule i rundt 10 sekund (gjerne mens han ligger) for å så være stille. Han kan også ule en gang til noen timer senere, men dette er også kortvarig. Innimellom «slagene» så sover han strekk ut og som en «ball». Jeg klarer ikke å skjønne hva han uler etter, ettersom han for det meste sover og virker avslappet hjemme..? Jeg har forresten live kamera som jeg følger med på. 

Vi bor i sokkelleilighet, så kan være lyd fra de oppe. Det jeg reagerer mest på er at noen dager er det ingen lyd, mens andre dager 10 sek med uling. Tenker om han virkelig hadde hatt problemer med å være alene hjemme, så hadde ulingen pågått mye lengre og han hadde vist tegn på uro, og ikke sovet så mye som han gjør?

Er dette egentlig noe å bekymre seg over? Hilsen hønemamma #1:)  

Skrevet

Det hadde ikke bekymret meg nei. Så lenge han er avslappet og det skjer så lite/kort så er det ikke noe stress og hunden er jo åpenbart ikke spesielt redd/Berørt når han sovner igjen 10 sek etterpå. Men du kan jo selvsagt følge med, om det utvikler seg så ville jeg kanskje prøvd å iverksette noen tiltak, eller forsøke at han ikke er alene hjemme en liten periode, evt kortere tid hjemme. Bare for at det ikke skal utvikle seg. Det trenger fortsatt ikke å bety at det er et problem eller at hunden har separasjonsangst liksom, men en periode som er litt vanskelig feks eller løpetispe eller noe i nabolaget. Det er jo noen gøyale perioder rundt 2 år så det kan jo være det som klusser litt bare. 

Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Det hadde ikke bekymret meg nei. Så lenge han er avslappet og det skjer så lite/kort så er det ikke noe stress og hunden er jo åpenbart ikke spesielt redd/Berørt når han sovner igjen 10 sek etterpå. Men du kan jo selvsagt følge med, om det utvikler seg så ville jeg kanskje prøvd å iverksette noen tiltak, eller forsøke at han ikke er alene hjemme en liten periode, evt kortere tid hjemme. Bare for at det ikke skal utvikle seg. Det trenger fortsatt ikke å bety at det er et problem eller at hunden har separasjonsangst liksom, men en periode som er litt vanskelig feks eller løpetispe eller noe i nabolaget. Det er jo noen gøyale perioder rundt 2 år så det kan jo være det som klusser litt bare. 

Nei han virker ikke stresset. Han går litt fra plass til plass angående hvor han vil sove, men igjen så har han flere plasser å ligge. Nå fulgte jeg med på onsdag mens jeg var på jobb i 6t uten en lyd fra han. Han er dog vandt med en annen hund ved sin side når han er alene, men også vandt til å være «alene alene». Jeg tenkte på det med å prøve å trene «alene hjemme» på ny, men blir litt vanskelig når han ikke gir lyd den ene dagen, men litt lyd etter 3 timer andre dagen? 

Når jeg er på jobb er han alene rundt 7 timer, men hvis jeg en dag har fri og skal ut på noe så varierer det mellom 2-4 timer. Så litt variasjon får han! 

Skrevet
Just now, Inevs said:

Nei han virker ikke stresset. Han går litt fra plass til plass angående hvor han vil sove, men igjen så har han flere plasser å ligge. Nå fulgte jeg med på onsdag mens jeg var på jobb i 6t uten en lyd fra han. Han er dog vandt med en annen hund ved sin side når han er alene, men også vandt til å være «alene alene». Jeg tenkte på det med å prøve å trene «alene hjemme» på ny, men blir litt vanskelig når han ikke gir lyd den ene dagen, men litt lyd etter 3 timer andre dagen? 

Når jeg er på jobb er han alene rundt 7 timer, men hvis jeg en dag har fri og skal ut på noe så varierer det mellom 2-4 timer. Så litt variasjon får han! 

Nei, ser ingen grunn til å begynne på nytt eller trene på det. En hund som uler i noen sekunder en til to ganger på 7 timer , innimellom, og sover ellers, har ikke  noe problem med å være alene :) 

Eneste som sagt om det eskalerer så ville jeg vurdert å prøvd å få en periode helt uten at han er hjemme alene, om han kan vente i bilen feks mens du er på jobb eller noe. Ikke fordi det nødvendigvis er et problem ifht alenetreninga, men fordi du bare vil forsøke å bryte uvanen med lyd eller ihvertfall stoppe det så han ikke får mer erfaring med det og utvikler en uvane du ikke vil ha. Og for å evt gjøre det så må det mest sannsynlig mer enn en helg til. Er det noe som klusser litt, feks hormoner, så må man vell unngå settingen frem til hormonene er ferdige for å komme unna problemet. Det må ikke bli et problem uansett, men det kan utvikle seg og da bli hengende igjen også etter at uromomentet i seg selv er borte.  Men nå tenker jeg som sagt om det eskalerer mer, slik som dette hadde jeg ikke brydd meg om i det hele tatt.

Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Nei, ser ingen grunn til å begynne på nytt eller trene på det. En hund som uler i noen sekunder en til to ganger på 7 timer , innimellom, og sover ellers, har ikke  noe problem med å være alene :) 

Eneste som sagt om det eskalerer så ville jeg vurdert å prøvd å få en periode helt uten at han er hjemme alene, om han kan vente i bilen feks mens du er på jobb eller noe. Ikke fordi det nødvendigvis er et problem ifht alenetreninga, men fordi du bare vil forsøke å bryte uvanen med lyd eller ihvertfall stoppe det så han ikke får mer erfaring med det og utvikler en uvane du ikke vil ha. Og for å evt gjøre det så må det mest sannsynlig mer enn en helg til. Er det noe som klusser litt, feks hormoner, så må man vell unngå settingen frem til hormonene er ferdige for å komme unna problemet. Det må ikke bli et problem uansett, men det kan utvikle seg og da bli hengende igjen også etter at uromomentet i seg selv er borte.  Men nå tenker jeg som sagt om det eskalerer mer, slik som dette hadde jeg ikke brydd meg om i det hele tatt.

*puster lettet ut*? 

Nå kommer hun jeg bor sammen med og hennes hund hjem neste uke, så da blir han for det meste alene med henne. I Januar flytter vi til Danmark, så da har jeg en hel måned der han ikke er alene. Men her tenker jeg også på den måten at om han hele tiden er med meg, så vil han kanskje venne seg til det og at det da vil bli et problem for han å være alene? 

Han er generelt en mammadalt og blir med meg overalt inne, med mindre han er veldig sliten og trøtt. Jeg kan kanskje prøve å avgrense at han blir med meg overalt?☺️

Når han var liten slet vi mye med alenetrening, men da kunne han ule og grine i flere timer. Så tenker om det hadde vært seperasjonsangst, så hadde han nok fortsatt på det viset (altså, når han var rundt 10-12 uker og vi øvde de første gangene på alenetrening). Nå så legger han seg ned å begynner på fryst kong når jeg kler på meg, og spiser hele kongen. Leser at hunder med sep.angst er veldig stressa, spiser gjerne ikke og rastløse. 

 

Skrevet
45 minutes ago, Inevs said:

*puster lettet ut*? 

Nå kommer hun jeg bor sammen med og hennes hund hjem neste uke, så da blir han for det meste alene med henne. I Januar flytter vi til Danmark, så da har jeg en hel måned der han ikke er alene. Men her tenker jeg også på den måten at om han hele tiden er med meg, så vil han kanskje venne seg til det og at det da vil bli et problem for han å være alene? 

Han er generelt en mammadalt og blir med meg overalt inne, med mindre han er veldig sliten og trøtt. Jeg kan kanskje prøve å avgrense at han blir med meg overalt?☺️

Når han var liten slet vi mye med alenetrening, men da kunne han ule og grine i flere timer. Så tenker om det hadde vært seperasjonsangst, så hadde han nok fortsatt på det viset (altså, når han var rundt 10-12 uker og vi øvde de første gangene på alenetrening). Nå så legger han seg ned å begynner på fryst kong når jeg kler på meg, og spiser hele kongen. Leser at hunder med sep.angst er veldig stressa, spiser gjerne ikke og rastløse. 

 

Det hadde ikke bekymret meg så lenge hunden ikke har noe problem med det i utgangspunktet. Om det bekymrer deg likevell så kan du jo evt bare ta en liten overgang før hunden skal begynne å være alene igjen. Men nå er man jo sjeldent hjemme 24/7 da, så sånn sett så blir det jo ikke helt sammenlignbart uansett :) Dog kan det være verdt litt gradvis tilvenning på en ny plass.

Du kan jo alltids prøve å begrense han litt inne, ville nok dog foretrukket verbal kontroll/lydighet fremfor stengsel. Men som sagt så tror jeg ikke hunden din egentlig har et problem så det er nok ikke nødvendig heller. :) 

Nei, separasjonsangst ser du ja. Generelt ser du nok uro vil jeg tro, også der det kanskje ikke klasifiserer helt til sep.angst. 

Skrevet
6 timer siden, Malamuten skrev:

Det hadde ikke bekymret meg så lenge hunden ikke har noe problem med det i utgangspunktet. Om det bekymrer deg likevell så kan du jo evt bare ta en liten overgang før hunden skal begynne å være alene igjen. Men nå er man jo sjeldent hjemme 24/7 da, så sånn sett så blir det jo ikke helt sammenlignbart uansett :) Dog kan det være verdt litt gradvis tilvenning på en ny plass.

Du kan jo alltids prøve å begrense han litt inne, ville nok dog foretrukket verbal kontroll/lydighet fremfor stengsel. Men som sagt så tror jeg ikke hunden din egentlig har et problem så det er nok ikke nødvendig heller. :) 

Nei, separasjonsangst ser du ja. Generelt ser du nok uro vil jeg tro, også der det kanskje ikke klasifiserer helt til sep.angst. 

Tenker for det meste «bli» øvelser inne ja? 

Nei, for meg virker det ikke som om han er på noe «angst» stadie siden han for det meste sover og virker ubrydd. Slenger med et bilde fra idag (han ulte vel rundt 2-3 ganger veldig kort idag), der han ligger strak ut å sover. Hadde jeg hatt angst for å være alene hjemme, hadde ikke jeg slappet så mye av?? 

Uansett tusen takk for gode og betryggende svar! Bekymrer meg nok mer enn de fleste, men greit å høre litt rundt med andre også utifra situasjonen jeg beskriver?

DE752FEC-456B-4A44-B106-D40FA728E187.png

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...