Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene


Miloficent
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg kunne trengt noen tips og råd angående hunden min på 2 år. Når han er hjemme alene har han fått tur og mental stimuli i forkant + han får fryst kong med noe godt inni. Når jeg går fra han så legger han seg ned og begynner på kongen sin, virker ikke særlig brydd om det faktum at jeg går i fra han. Noen dager gir han ikke lyd fra seg og bare sover, mens her er problemet: noen dager kan han etter 1-2 timer ule i rundt 10 sekund (gjerne mens han ligger) for å så være stille. Han kan også ule en gang til noen timer senere, men dette er også kortvarig. Innimellom «slagene» så sover han strekk ut og som en «ball». Jeg klarer ikke å skjønne hva han uler etter, ettersom han for det meste sover og virker avslappet hjemme..? Jeg har forresten live kamera som jeg følger med på. 

Vi bor i sokkelleilighet, så kan være lyd fra de oppe. Det jeg reagerer mest på er at noen dager er det ingen lyd, mens andre dager 10 sek med uling. Tenker om han virkelig hadde hatt problemer med å være alene hjemme, så hadde ulingen pågått mye lengre og han hadde vist tegn på uro, og ikke sovet så mye som han gjør?

Er dette egentlig noe å bekymre seg over? Hilsen hønemamma #1:)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde ikke bekymret meg nei. Så lenge han er avslappet og det skjer så lite/kort så er det ikke noe stress og hunden er jo åpenbart ikke spesielt redd/Berørt når han sovner igjen 10 sek etterpå. Men du kan jo selvsagt følge med, om det utvikler seg så ville jeg kanskje prøvd å iverksette noen tiltak, eller forsøke at han ikke er alene hjemme en liten periode, evt kortere tid hjemme. Bare for at det ikke skal utvikle seg. Det trenger fortsatt ikke å bety at det er et problem eller at hunden har separasjonsangst liksom, men en periode som er litt vanskelig feks eller løpetispe eller noe i nabolaget. Det er jo noen gøyale perioder rundt 2 år så det kan jo være det som klusser litt bare. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Det hadde ikke bekymret meg nei. Så lenge han er avslappet og det skjer så lite/kort så er det ikke noe stress og hunden er jo åpenbart ikke spesielt redd/Berørt når han sovner igjen 10 sek etterpå. Men du kan jo selvsagt følge med, om det utvikler seg så ville jeg kanskje prøvd å iverksette noen tiltak, eller forsøke at han ikke er alene hjemme en liten periode, evt kortere tid hjemme. Bare for at det ikke skal utvikle seg. Det trenger fortsatt ikke å bety at det er et problem eller at hunden har separasjonsangst liksom, men en periode som er litt vanskelig feks eller løpetispe eller noe i nabolaget. Det er jo noen gøyale perioder rundt 2 år så det kan jo være det som klusser litt bare. 

Nei han virker ikke stresset. Han går litt fra plass til plass angående hvor han vil sove, men igjen så har han flere plasser å ligge. Nå fulgte jeg med på onsdag mens jeg var på jobb i 6t uten en lyd fra han. Han er dog vandt med en annen hund ved sin side når han er alene, men også vandt til å være «alene alene». Jeg tenkte på det med å prøve å trene «alene hjemme» på ny, men blir litt vanskelig når han ikke gir lyd den ene dagen, men litt lyd etter 3 timer andre dagen? 

Når jeg er på jobb er han alene rundt 7 timer, men hvis jeg en dag har fri og skal ut på noe så varierer det mellom 2-4 timer. Så litt variasjon får han! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Inevs said:

Nei han virker ikke stresset. Han går litt fra plass til plass angående hvor han vil sove, men igjen så har han flere plasser å ligge. Nå fulgte jeg med på onsdag mens jeg var på jobb i 6t uten en lyd fra han. Han er dog vandt med en annen hund ved sin side når han er alene, men også vandt til å være «alene alene». Jeg tenkte på det med å prøve å trene «alene hjemme» på ny, men blir litt vanskelig når han ikke gir lyd den ene dagen, men litt lyd etter 3 timer andre dagen? 

Når jeg er på jobb er han alene rundt 7 timer, men hvis jeg en dag har fri og skal ut på noe så varierer det mellom 2-4 timer. Så litt variasjon får han! 

Nei, ser ingen grunn til å begynne på nytt eller trene på det. En hund som uler i noen sekunder en til to ganger på 7 timer , innimellom, og sover ellers, har ikke  noe problem med å være alene :) 

Eneste som sagt om det eskalerer så ville jeg vurdert å prøvd å få en periode helt uten at han er hjemme alene, om han kan vente i bilen feks mens du er på jobb eller noe. Ikke fordi det nødvendigvis er et problem ifht alenetreninga, men fordi du bare vil forsøke å bryte uvanen med lyd eller ihvertfall stoppe det så han ikke får mer erfaring med det og utvikler en uvane du ikke vil ha. Og for å evt gjøre det så må det mest sannsynlig mer enn en helg til. Er det noe som klusser litt, feks hormoner, så må man vell unngå settingen frem til hormonene er ferdige for å komme unna problemet. Det må ikke bli et problem uansett, men det kan utvikle seg og da bli hengende igjen også etter at uromomentet i seg selv er borte.  Men nå tenker jeg som sagt om det eskalerer mer, slik som dette hadde jeg ikke brydd meg om i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Nei, ser ingen grunn til å begynne på nytt eller trene på det. En hund som uler i noen sekunder en til to ganger på 7 timer , innimellom, og sover ellers, har ikke  noe problem med å være alene :) 

Eneste som sagt om det eskalerer så ville jeg vurdert å prøvd å få en periode helt uten at han er hjemme alene, om han kan vente i bilen feks mens du er på jobb eller noe. Ikke fordi det nødvendigvis er et problem ifht alenetreninga, men fordi du bare vil forsøke å bryte uvanen med lyd eller ihvertfall stoppe det så han ikke får mer erfaring med det og utvikler en uvane du ikke vil ha. Og for å evt gjøre det så må det mest sannsynlig mer enn en helg til. Er det noe som klusser litt, feks hormoner, så må man vell unngå settingen frem til hormonene er ferdige for å komme unna problemet. Det må ikke bli et problem uansett, men det kan utvikle seg og da bli hengende igjen også etter at uromomentet i seg selv er borte.  Men nå tenker jeg som sagt om det eskalerer mer, slik som dette hadde jeg ikke brydd meg om i det hele tatt.

*puster lettet ut*? 

Nå kommer hun jeg bor sammen med og hennes hund hjem neste uke, så da blir han for det meste alene med henne. I Januar flytter vi til Danmark, så da har jeg en hel måned der han ikke er alene. Men her tenker jeg også på den måten at om han hele tiden er med meg, så vil han kanskje venne seg til det og at det da vil bli et problem for han å være alene? 

Han er generelt en mammadalt og blir med meg overalt inne, med mindre han er veldig sliten og trøtt. Jeg kan kanskje prøve å avgrense at han blir med meg overalt?☺️

Når han var liten slet vi mye med alenetrening, men da kunne han ule og grine i flere timer. Så tenker om det hadde vært seperasjonsangst, så hadde han nok fortsatt på det viset (altså, når han var rundt 10-12 uker og vi øvde de første gangene på alenetrening). Nå så legger han seg ned å begynner på fryst kong når jeg kler på meg, og spiser hele kongen. Leser at hunder med sep.angst er veldig stressa, spiser gjerne ikke og rastløse. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutes ago, Inevs said:

*puster lettet ut*? 

Nå kommer hun jeg bor sammen med og hennes hund hjem neste uke, så da blir han for det meste alene med henne. I Januar flytter vi til Danmark, så da har jeg en hel måned der han ikke er alene. Men her tenker jeg også på den måten at om han hele tiden er med meg, så vil han kanskje venne seg til det og at det da vil bli et problem for han å være alene? 

Han er generelt en mammadalt og blir med meg overalt inne, med mindre han er veldig sliten og trøtt. Jeg kan kanskje prøve å avgrense at han blir med meg overalt?☺️

Når han var liten slet vi mye med alenetrening, men da kunne han ule og grine i flere timer. Så tenker om det hadde vært seperasjonsangst, så hadde han nok fortsatt på det viset (altså, når han var rundt 10-12 uker og vi øvde de første gangene på alenetrening). Nå så legger han seg ned å begynner på fryst kong når jeg kler på meg, og spiser hele kongen. Leser at hunder med sep.angst er veldig stressa, spiser gjerne ikke og rastløse. 

 

Det hadde ikke bekymret meg så lenge hunden ikke har noe problem med det i utgangspunktet. Om det bekymrer deg likevell så kan du jo evt bare ta en liten overgang før hunden skal begynne å være alene igjen. Men nå er man jo sjeldent hjemme 24/7 da, så sånn sett så blir det jo ikke helt sammenlignbart uansett :) Dog kan det være verdt litt gradvis tilvenning på en ny plass.

Du kan jo alltids prøve å begrense han litt inne, ville nok dog foretrukket verbal kontroll/lydighet fremfor stengsel. Men som sagt så tror jeg ikke hunden din egentlig har et problem så det er nok ikke nødvendig heller. :) 

Nei, separasjonsangst ser du ja. Generelt ser du nok uro vil jeg tro, også der det kanskje ikke klasifiserer helt til sep.angst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Malamuten skrev:

Det hadde ikke bekymret meg så lenge hunden ikke har noe problem med det i utgangspunktet. Om det bekymrer deg likevell så kan du jo evt bare ta en liten overgang før hunden skal begynne å være alene igjen. Men nå er man jo sjeldent hjemme 24/7 da, så sånn sett så blir det jo ikke helt sammenlignbart uansett :) Dog kan det være verdt litt gradvis tilvenning på en ny plass.

Du kan jo alltids prøve å begrense han litt inne, ville nok dog foretrukket verbal kontroll/lydighet fremfor stengsel. Men som sagt så tror jeg ikke hunden din egentlig har et problem så det er nok ikke nødvendig heller. :) 

Nei, separasjonsangst ser du ja. Generelt ser du nok uro vil jeg tro, også der det kanskje ikke klasifiserer helt til sep.angst. 

Tenker for det meste «bli» øvelser inne ja? 

Nei, for meg virker det ikke som om han er på noe «angst» stadie siden han for det meste sover og virker ubrydd. Slenger med et bilde fra idag (han ulte vel rundt 2-3 ganger veldig kort idag), der han ligger strak ut å sover. Hadde jeg hatt angst for å være alene hjemme, hadde ikke jeg slappet så mye av?? 

Uansett tusen takk for gode og betryggende svar! Bekymrer meg nok mer enn de fleste, men greit å høre litt rundt med andre også utifra situasjonen jeg beskriver?

DE752FEC-456B-4A44-B106-D40FA728E187.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...