Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det nærmer seg henting av valp! Og i den forbindelse har det dukket opp noen spørsmål.

Vi bor i en leilighet i fjerde etasje (uten heis). Leiligheten er stor og fin, så hunden vil få god plass å boltre seg på, i tillegg til at vi vil være mye ute og på farten. Jeg er med andre ord ikke bekymret for at hun ikke vil bli aktivisert nok fordi vi bor i leilighet. 

Men i valpeperioden kan det likevel dukke opp flere dilemmaer eller utfordringer, så her søker jeg tips av byhunder/leilighetshunder.
Hva er det viktig å tenke på når man bor i leilighet? Og har du noen tips og triks som jeg bare MÅ vite? Noe spesielt jeg bør gjøre, trene på, kanskje noen tips til hvordan gjøre henne husren når vi ikke har heis og må løpe ned alle trappene?
Dette er første gang vi har hund i leilighet, så vi er ganske blanke, men vi er forberedte på en del løping i trappene i begynnelsen :ahappy:

Håper det er noen lure erfarne hundeeiere her inne som kan komme med noen tips og triks :)

Skrevet (endret)

Jeg bodde i femte etasje med en etterhvert ganske stor valp og verdens tregeste heis, så ble stort sett trappebæring :P Do-treningen gikk veldig fint, gjennomførte den vanlige "ut å tisse etter lek, søvn, mat", men bar han helt til vi kom ut for å unngå uhell.

Endret av MaritaS
Skrevet

Vår valp er snart 14 uker, så vi har nettopp vært gjennom det som står foran deg. Vi bor i 4. Etasje uten heis, men borettslaget vårt har store uteområder utenfor blokka.

Først og fremst så har vi bært valpen vår i alle trappene. Både fordi hun i starten var for liten for å nå opp til trappetrinnene, men også for å skåne leddene. Hun går av og til noen trapper, men ettersom trappa opp og ned til leiligheten er så lange og det blir så mange turer per dag bærer vi henne fremdeles. Snart blir hun nok for tung til at vi orker, men vi prøver å bære så lenge vi kan.

Det med trening på å bli husren har nok vært det eneste store minuset som vi ser med å bo i leilighet versus hus. Vi var på ferie hos mine foreldre, og der tok det ikke mer enn noen dager før valpen skjønte at ytterdøra og et lite bjeff betød at vi slapp henne ut så hun kunne rusle i hagen. Her er det jo mye mer styr. Både har hun litt utfordringer med å forstå at gangen vår tilsvarer ut, ettersom det er så langt fra døra til vi er ute. I tillegg er det så mye mer «styr», som at vi må ta på sele, hente båndet, ta på sko og alt det der. Så i starten ble det mye uhell, og valpen virket som hun synes det var mye mere praktisk å tisse inne. De første ukene hadde hun også utrolig dårlig blærekontroll, og tisset kanskje en liten skvett hvert tiende-femtende minutt. Vi innså raskt at vi ikke hadde beinstyrke eller tid til å løpe opp og ned så ofte. Dermed slo vi oss til ro at det blir noen uhell hver dag, også passet vi på å gå ut ca en gang i timen - etter hun hadde spist og etter hun hadde sovet. Det blir fremdeles noen uhell inne en gang i blant, men hun har nå begynt å si i fra når hun vil ut, og hun klarer å holde seg noen minutter fra hun sier fra slik at vi får tatt på sko og funnet fram selen.

Skrevet
På 27.7.2018 at 8:56 AM, MaritaS skrev:

Jeg bodde i femte etasje med en etterhvert ganske stor valp og verdens tregeste heis, så ble stort sett trappebæring :P Do-treningen gikk veldig fint, gjennomførte den vanlige "ut å tisse etter lek, søvn, mat", men bar han helt til vi kom ut for å unngå uhell.

 

På 27.7.2018 at 9:15 AM, Sunnivamb skrev:

Vår valp er snart 14 uker, så vi har nettopp vært gjennom det som står foran deg. Vi bor i 4. Etasje uten heis, men borettslaget vårt har store uteområder utenfor blokka.

Først og fremst så har vi bært valpen vår i alle trappene. Både fordi hun i starten var for liten for å nå opp til trappetrinnene, men også for å skåne leddene. Hun går av og til noen trapper, men ettersom trappa opp og ned til leiligheten er så lange og det blir så mange turer per dag bærer vi henne fremdeles. Snart blir hun nok for tung til at vi orker, men vi prøver å bære så lenge vi kan.

Det med trening på å bli husren har nok vært det eneste store minuset som vi ser med å bo i leilighet versus hus. Vi var på ferie hos mine foreldre, og der tok det ikke mer enn noen dager før valpen skjønte at ytterdøra og et lite bjeff betød at vi slapp henne ut så hun kunne rusle i hagen. Her er det jo mye mer styr. Både har hun litt utfordringer med å forstå at gangen vår tilsvarer ut, ettersom det er så langt fra døra til vi er ute. I tillegg er det så mye mer «styr», som at vi må ta på sele, hente båndet, ta på sko og alt det der. Så i starten ble det mye uhell, og valpen virket som hun synes det var mye mere praktisk å tisse inne. De første ukene hadde hun også utrolig dårlig blærekontroll, og tisset kanskje en liten skvett hvert tiende-femtende minutt. Vi innså raskt at vi ikke hadde beinstyrke eller tid til å løpe opp og ned så ofte. Dermed slo vi oss til ro at det blir noen uhell hver dag, også passet vi på å gå ut ca en gang i timen - etter hun hadde spist og etter hun hadde sovet. Det blir fremdeles noen uhell inne en gang i blant, men hun har nå begynt å si i fra når hun vil ut, og hun klarer å holde seg noen minutter fra hun sier fra slik at vi får tatt på sko og funnet fram selen.

Takk for svar begge to! Det virker jo ikke som at det skal være helt umulig å få henne husren selv om vi bor i fjerde etasje uten heis. Hvordan gjør dere det på natten? Sover valpen hele natten? Går dere ut på tissetur? Ser for meg at jeg må ha et (anstendig :P ) antrekk liggende ved senga som jeg bare kan slenge på meg hvis vi må ut i løpet av natten eller grytidlig morgen. 

Skrevet
Akkurat nå, SuperS skrev:

 

Takk for svar begge to! Det virker jo ikke som at det skal være helt umulig å få henne husren selv om vi bor i fjerde etasje uten heis. Hvordan gjør dere det på natten? Sover valpen hele natten? Går dere ut på tissetur? Ser for meg at jeg må ha et (anstendig :P ) antrekk liggende ved senga som jeg bare kan slenge på meg hvis vi må ut i løpet av natten eller grytidlig morgen. 

Det er på ingen måte umulig, nei! Og vi har nok lært at hunden blir husren selv om man er superkonsekvent eller ikke. Så bare ta det med ro, og ikke stress ut hver gang - da sliter dere dere fort ut, særlig når man må bære den lille opp og ned.

De første to ukene våknet valpen et par ganger om natta og ville ut, da tok vi på morgenkåpen og gikk ut med henne. Men dette var mens jeg lå på gulvet med henne, og det var nok enklere å vekke meg da. Etter jeg la meg opp i senga ble det kanskje en eller to netter med uhell, og nå holder hun seg hele natta. Vi prøvde med tissepads, men vår valp skjønte ikke helt greia. Vil anbefale det dersom valpen deres tisser der. Hvertfall om natten! Vi går en siste tur ut så hun får tisse rundt kl 23, og hun sover til mellom 6 og 7 nå. I starten var det da bråhast og vi måtte løfte henne opp så hun ikke skulle tisse på veg ut når hun reiste seg opp, men nå holder hun seg slik jeg får gått på do og kle på meg før vi går ut.

Det viktigste er vel å huske på at det kommer til å bli enklere etter hvert, og at noen uhell ikke er så farlig. Tørkerull og jifspray er din venn!

Ellers er det supergreit med en enkel shorts/joggebukse og en t-skjorte, og så noen slippers du kan ta på deg om du må raskt ut. Og så er det lurt å løfte opp valpen for å unngå uhell mens du finner fram nøkler og sko osv. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...