Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!  Beklager for et langt og rotete innlegg, men håper noen har tips til hva vi kan prøve ut med denne problemhunden.. 

 

 

For et år siden kjøpte min søster en border collie gutt. Han var 3mnd når vi overtok han. Ikke kjøpt av skikkelig oppdretter (sikkert veldig dumt av oss) og eiger hadde ikke gjort noen særlig innsats med han før vi overtok han. Han hadde aldri hatt på halsbånd, ikke påbegynt dotrening og ikke sosialisert utenom å ha vært med mor og søsken. 

 

Etter kun 2-3 dager begynte vi å se ting som ikke er helt ok, men som vi tenkte bare var resultat av at han nettopp hadde flyttet og var vekke fra mor for første gang. Vi tenkte han bare trengte litt tid til å slå seg ned og sikkert bare var litt usikker på nye mennesker, nytt sted og ny hund (min som er 1 år eldre). 

Han var veldig klengete og leken, og var hele tiden opp i fjeset på min hund og skulle nappe litt. Dette gikk greit de første minuttene, men så ble min hund lei og knurret på han for å si at det er nok. Valpen reagerte på dette veldig aggressivt og gikk til angrep på min hund... en oppførsel jeg aldri har sett hos en valp før. Dette vil også gå seg til når han blir tryggere tenkte vi. 

 

Vi fortsatte å hilse på hunder som vi møtte ute. Og ofte gikk det bra, og andre ganger gikk gardinen ned på den lille valpen igjen og vi måtte skille hundene. De trengte ikke engang å knurre til han eller gjøre noe som virket provoserende. Deretter begynte han å bjeffe, knurre og hoppe mot alt mulig. Statuer(?!), fugler, blad, mennesker osv.  Vi prøvde å distrahere med snop, leker, kalle på han med oppmuntrene stemme, men det var ikke mulig å få kontakt med han. Kom vi for nære ansiktet hans med hende våre bet han oss til blods fordi vi «stod i veien»

Ofte kunne til og med barn stoppe og klappe på han, og han logret og var glad. Men klappet de litt for lenge begynte han å knurre, bjeffe og glefse. Fortsatt en liten valp...

 

Vi slet litt med å få han til å gå i bånd i begynnelsen. La seg ofte ned og nektet å røre seg. Da stoppet vi, satt oss ned på huk og lokket med oppmuntrende stemme og godis. Etter hvert begynte han å ville gå i bånd, men tok ikke lang tid før han gikk over til å trekke veldig. Dette prøvde vi å lære av han, men vi bodde ganske sentralt i byen og hadde ingen ROLIGE steder vi kunne gå. Vi trente mye kontakt trening inne, og det var han kjempeflink på, men ute var det ingen kontakt å få. Ville også glefse etter beina våre om han så noe som trigget han og vi prøvde å blokkere med føttene våre. De første kanskje 2mnd brydde han seg ikke om biler i det hele tatt. Så hadde vi dratt ut på landet med han for å trene han i roligere omgivelser, og der er det ikke så mange biler. Når vi da kom inn igjen til byen var biler blitt et stort problem ut av det blå. Låser øynene på de, hopper etter de og gikk konstant og såg etter flere. Kanskje gjeterinstinkt som kicket inn? 

 

Vi har prøvd å ha litt søk, agility og triks trening for å trene han mentalt. Brukt ryggsekk og tredemølle i tillegg til vanlig tur for å trene han fysisk. Vi flyttet etter noen måneder ut av byen for å kunne trene han i roligere omgivelser, og litt bedre har han blitt. Vi har nylig trukket oss enda lenger vekk fra bilvegen og trener på kontakttrening ute, håper dette vil ha effekt. 

 

Mat har han også slitt med. Spiser veldig lite, noen ganger vil han ikke spise mer enn et par biter på en hel dag. Byttet mat mange ganger, ingenting er interessant i mer enn noen dager. 

 

Med månedene som gikk fikk han et veldig godt bånd med hunden min, og de er nå bestevenner. De kan leke og tulle ilag, og hunden min kan knurre på han uten at han blir sint. 

 

Hunden til broren min har han også pleid å leke med, og dette går ofte bra, men ikke alltid.. han har bitt hunden til broren min skikkelig et par ganger og utløst slosskamper. De kan ikke ha en leke mellom seg, da blir det slosskamp. Og nylig stod noen å klappet hunden til broren vår. Border collien til søsteren min gikk og stilte seg ved siden av, men fikk ikke kos da personen var opptatt med å kose med hunden til broren vår. Ut av det blå tok da hunden til søsteren min å bet broren vår sin hund, på tross for at de hadde løpt rundt og lekt fint ilag for 30 sek siden. Endte i slosskamp. Dette skjer aldri med min hund. Hvorfor reagerte han slik? 

 

Noe vi har sett som er litt rart er at han aldri lukter hunder i rumpen og hilser på normal måte. Han løper rett opp i trynet på de og dette er det selvfølgelig mange hunder som ikke liker og syns er frekt. De får heller ikke lukte på han. Ender ofte på dårlig måte. Vi har også prøvd å løfte han opp og holde han mot rumpen til andre hunder, også tilby de hans rumpe for å starte møtet på en annen måte. Er ikke alltid dette funker heller. Etter han kom i puberteten har han også prøvd å markere PÅ andre hunder. 

 

Ellers bruker han generelt lite nese. Mye øyne og utagering på vegne av det han ser. Vi har hatt han med til adferdskonsulent og bare han såg en hundeBAMSE klikket det for han. Trent litt sladretrening også. 

 

Inne er han en veldig snill hund. Veldig kosete og kontakt søkende. Legger ofte hodet i fanget ditt og søker blikkontakt. Logrer og legger ørene bakover. Vi har også kjemisk kastrert han og venter på at det skal slå inn. Men vi tror ikke dette vil løse noe annet enn markeringen. 

 

Vi tror vel kanskje han bare sliter veldig med stress og er en usikker hund. Virker også relativt dominant? Mye jokking, liker å holde hodet sitt høyt over andre hunder og løfte halen rett opp i vers og bare stå helt stille over de på den måten.

Men spørsmålet blir vel kanskje om noen har forslag på hvordan vi kan gjøre han tryggere på seg selv og andre hunder? Hvordan kan vi lære han å tåle å bli korrigert av andre hunder uten å se rødt? Noen andre tanker og/eller tips å komme med rundt det jeg har fortalt? Alt tas i mot. 

 

Igjen, beklager et langt og rotete innlegg. Og beklager for eventuelle skrivefeil. 

 
Skrevet

Hunder vi har vært borti tidligere har vært gode og balanserte hunder, så vi har aldri hatt en utfordring som det her før *sukk*. 

Største utfordringen har vært seperasjons angsten til hunden jeg har nå, men den er så godt som kurert. Denne border collien har så mange problem at det er litt vanskelig å vite hvor det er best å starte. 

Skrevet

Ingen innslag? Er det noen som tror det er håp for den hunden her, eller har vi bare kjøpt en hund med dårlig mentalitet som aldri vil bli trygg...? 

Skrevet

Må han være sammen med andre hunder da? Er du sikker på at han er dominant og ikke bare veldig usikker? Hva sa adferdskonsulenten om hunden? 

Skrevet
15 minutes ago, Sam said:

Ingen innslag? Er det noen som tror det er håp for den hunden her, eller har vi bare kjøpt en hund med dårlig mentalitet som aldri vil bli trygg...? 

Det er ferie og folk er bortreist og mye utendørs. Du må nok ha litt mer tålmodighet enn en time for å få gode svar. ;)

Jeg vil anbefale dere å lese litt om BAT-trening (grishastewart.com/bat101/). Om dere virkelig vil ha god input kan jeg også anbefale seminar med Leslie McDevitt i Drammen siste helgen i september (http://hundifokus.no/2017/12/10/leslie-mcdevitt-seminar-i-drammen-29-og-30-september-2018/).

Boken til Leslie McDevitt, Control Unleashed, er også et utrolig godt verktøy på reaktive hunder som ikke fungerer optimalt med verden rundt seg. Control Unleashed og BAT har vært de to viktigste verktøyene for min fryktaggressive hund som jeg gjorde mange feil med fra starten.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det er ferie og folk er bortreist og mye utendørs. Du må nok ha litt mer tålmodighet enn en time for å få gode svar. ;)

Jeg vil anbefale dere å lese litt om BAT-trening (grishastewart.com/bat101/). Om dere virkelig vil ha god input kan jeg også anbefale seminar med Leslie McDevitt i Drammen siste helgen i september (http://hundifokus.no/2017/12/10/leslie-mcdevitt-seminar-i-drammen-29-og-30-september-2018/).

Boken til Leslie McDevitt, Control Unleashed, er også et utrolig godt verktøy på reaktive hunder som ikke fungerer optimalt med verden rundt seg. Control Unleashed og BAT har vært de to viktigste verktøyene for min fryktaggressive hund som jeg gjorde mange feil med fra starten.

Haha, er kanskje litt utålmodig ja, men med så mange som leste håpte jeg vertfall på et liiite innslag. Samtidig har jeg lest litt på nett, og fant i tillegg et annet innlegg inn under dette der det blir kommentert nettopp dette med dårlig mentalitet som er arvelig. Og at en kan «trene vekk symptomer», men at de aldri vil bli stabile. 

Fikk aldri møte foreldrene til valpen, og eiger virker uprofosjonell. Så vi er litt usikre på hvor mye håp vi skal ha for han her... 

Skrevet
8 minutes ago, Sam said:

Haha, er kanskje litt utålmodig ja, men med så mange som leste håpte jeg vertfall på et liiite innslag. Samtidig har jeg lest litt på nett, og fant i tillegg et annet innlegg inn under dette der det blir kommentert nettopp dette med dårlig mentalitet som er arvelig. Og at en kan «trene vekk symptomer», men at de aldri vil bli stabile. 

Fikk aldri møte foreldrene til valpen, og eiger virker uprofosjonell. Så vi er litt usikre på hvor mye håp vi skal ha for han her... 

Det er riktig at man ikke kan trene vekk gener, men man kan endre mye adferd, og ellers forebygge og tilrettelegge. Ikke alle hunder har behov for eller bør være sammen med alle andre hunder f.eks. Min egen er nok en kombinasjon av arv og uheldige omstendigheter (angrepet to ganger i ung alder og feil håndtering fra min side), og har fortsatt ikke særlig behov for sosialisering med andre hunder. Vi tar ham aldri til hundeparker eller slipper/hilser på fremmede hunder, og selv kjente hunder er vi forsiktige i omgang med. Han er nå 12, og har sjelden omgang med andre hunder enn den andre i huset, men aksepterer andre hunder etter ordentlig introduksjon. Han bryr seg da lite om dem, men gir beskjed om de blir for nærgående.

Jeg har lest innlegget ditt en gang til litt nøyere. Jeg tror det er lite dominans her, men en usikker hund med ressursforsvar som er dårlig miljøtrent og sosialisert. Først og fremst må dere jobbe for å ikke sette hunden i situasjoner der dette utløses. Om dere ikke kan lese hunden godt nok til å se lenge før han stresser seg opp og det smeller, så bør han ikke være sammen med barn eller andre hunder, og må omgåes med forsiktighet.

Du sier han har vært hos en adferdsterapeut, hva skjedde der, og hva sa de?

Etter min mening bør denne hunden ha et godt treningsopplegg og tett oppfølging av adferdsekspert, og konsekvente rammer og trening. Ikke utsettes for utløsende faktorer, og gi ham trygge rammer i hverdagen. Han skal slippe å forholde seg til ukjente hunder overhodet, eller settes i situasjoner der han føler seg utrygg eller som bygger opp stress.

Jeg tenker det er mulig å få denne hunden på rett kjøl, men det er mye jobb, og vil kreve en del tilrettelegging og hensyn.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...