Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!  Beklager for et langt og rotete innlegg, men håper noen har tips til hva vi kan prøve ut med denne problemhunden.. 

 

 

For et år siden kjøpte min søster en border collie gutt. Han var 3mnd når vi overtok han. Ikke kjøpt av skikkelig oppdretter (sikkert veldig dumt av oss) og eiger hadde ikke gjort noen særlig innsats med han før vi overtok han. Han hadde aldri hatt på halsbånd, ikke påbegynt dotrening og ikke sosialisert utenom å ha vært med mor og søsken. 

 

Etter kun 2-3 dager begynte vi å se ting som ikke er helt ok, men som vi tenkte bare var resultat av at han nettopp hadde flyttet og var vekke fra mor for første gang. Vi tenkte han bare trengte litt tid til å slå seg ned og sikkert bare var litt usikker på nye mennesker, nytt sted og ny hund (min som er 1 år eldre). 

Han var veldig klengete og leken, og var hele tiden opp i fjeset på min hund og skulle nappe litt. Dette gikk greit de første minuttene, men så ble min hund lei og knurret på han for å si at det er nok. Valpen reagerte på dette veldig aggressivt og gikk til angrep på min hund... en oppførsel jeg aldri har sett hos en valp før. Dette vil også gå seg til når han blir tryggere tenkte vi. 

 

Vi fortsatte å hilse på hunder som vi møtte ute. Og ofte gikk det bra, og andre ganger gikk gardinen ned på den lille valpen igjen og vi måtte skille hundene. De trengte ikke engang å knurre til han eller gjøre noe som virket provoserende. Deretter begynte han å bjeffe, knurre og hoppe mot alt mulig. Statuer(?!), fugler, blad, mennesker osv.  Vi prøvde å distrahere med snop, leker, kalle på han med oppmuntrene stemme, men det var ikke mulig å få kontakt med han. Kom vi for nære ansiktet hans med hende våre bet han oss til blods fordi vi «stod i veien»

Ofte kunne til og med barn stoppe og klappe på han, og han logret og var glad. Men klappet de litt for lenge begynte han å knurre, bjeffe og glefse. Fortsatt en liten valp...

 

Vi slet litt med å få han til å gå i bånd i begynnelsen. La seg ofte ned og nektet å røre seg. Da stoppet vi, satt oss ned på huk og lokket med oppmuntrende stemme og godis. Etter hvert begynte han å ville gå i bånd, men tok ikke lang tid før han gikk over til å trekke veldig. Dette prøvde vi å lære av han, men vi bodde ganske sentralt i byen og hadde ingen ROLIGE steder vi kunne gå. Vi trente mye kontakt trening inne, og det var han kjempeflink på, men ute var det ingen kontakt å få. Ville også glefse etter beina våre om han så noe som trigget han og vi prøvde å blokkere med føttene våre. De første kanskje 2mnd brydde han seg ikke om biler i det hele tatt. Så hadde vi dratt ut på landet med han for å trene han i roligere omgivelser, og der er det ikke så mange biler. Når vi da kom inn igjen til byen var biler blitt et stort problem ut av det blå. Låser øynene på de, hopper etter de og gikk konstant og såg etter flere. Kanskje gjeterinstinkt som kicket inn? 

 

Vi har prøvd å ha litt søk, agility og triks trening for å trene han mentalt. Brukt ryggsekk og tredemølle i tillegg til vanlig tur for å trene han fysisk. Vi flyttet etter noen måneder ut av byen for å kunne trene han i roligere omgivelser, og litt bedre har han blitt. Vi har nylig trukket oss enda lenger vekk fra bilvegen og trener på kontakttrening ute, håper dette vil ha effekt. 

 

Mat har han også slitt med. Spiser veldig lite, noen ganger vil han ikke spise mer enn et par biter på en hel dag. Byttet mat mange ganger, ingenting er interessant i mer enn noen dager. 

 

Med månedene som gikk fikk han et veldig godt bånd med hunden min, og de er nå bestevenner. De kan leke og tulle ilag, og hunden min kan knurre på han uten at han blir sint. 

 

Hunden til broren min har han også pleid å leke med, og dette går ofte bra, men ikke alltid.. han har bitt hunden til broren min skikkelig et par ganger og utløst slosskamper. De kan ikke ha en leke mellom seg, da blir det slosskamp. Og nylig stod noen å klappet hunden til broren vår. Border collien til søsteren min gikk og stilte seg ved siden av, men fikk ikke kos da personen var opptatt med å kose med hunden til broren vår. Ut av det blå tok da hunden til søsteren min å bet broren vår sin hund, på tross for at de hadde løpt rundt og lekt fint ilag for 30 sek siden. Endte i slosskamp. Dette skjer aldri med min hund. Hvorfor reagerte han slik? 

 

Noe vi har sett som er litt rart er at han aldri lukter hunder i rumpen og hilser på normal måte. Han løper rett opp i trynet på de og dette er det selvfølgelig mange hunder som ikke liker og syns er frekt. De får heller ikke lukte på han. Ender ofte på dårlig måte. Vi har også prøvd å løfte han opp og holde han mot rumpen til andre hunder, også tilby de hans rumpe for å starte møtet på en annen måte. Er ikke alltid dette funker heller. Etter han kom i puberteten har han også prøvd å markere PÅ andre hunder. 

 

Ellers bruker han generelt lite nese. Mye øyne og utagering på vegne av det han ser. Vi har hatt han med til adferdskonsulent og bare han såg en hundeBAMSE klikket det for han. Trent litt sladretrening også. 

 

Inne er han en veldig snill hund. Veldig kosete og kontakt søkende. Legger ofte hodet i fanget ditt og søker blikkontakt. Logrer og legger ørene bakover. Vi har også kjemisk kastrert han og venter på at det skal slå inn. Men vi tror ikke dette vil løse noe annet enn markeringen. 

 

Vi tror vel kanskje han bare sliter veldig med stress og er en usikker hund. Virker også relativt dominant? Mye jokking, liker å holde hodet sitt høyt over andre hunder og løfte halen rett opp i vers og bare stå helt stille over de på den måten.

Men spørsmålet blir vel kanskje om noen har forslag på hvordan vi kan gjøre han tryggere på seg selv og andre hunder? Hvordan kan vi lære han å tåle å bli korrigert av andre hunder uten å se rødt? Noen andre tanker og/eller tips å komme med rundt det jeg har fortalt? Alt tas i mot. 

 

Igjen, beklager et langt og rotete innlegg. Og beklager for eventuelle skrivefeil. 

 
Skrevet

Hunder vi har vært borti tidligere har vært gode og balanserte hunder, så vi har aldri hatt en utfordring som det her før *sukk*. 

Største utfordringen har vært seperasjons angsten til hunden jeg har nå, men den er så godt som kurert. Denne border collien har så mange problem at det er litt vanskelig å vite hvor det er best å starte. 

Skrevet

Ingen innslag? Er det noen som tror det er håp for den hunden her, eller har vi bare kjøpt en hund med dårlig mentalitet som aldri vil bli trygg...? 

Skrevet

Må han være sammen med andre hunder da? Er du sikker på at han er dominant og ikke bare veldig usikker? Hva sa adferdskonsulenten om hunden? 

Skrevet
15 minutes ago, Sam said:

Ingen innslag? Er det noen som tror det er håp for den hunden her, eller har vi bare kjøpt en hund med dårlig mentalitet som aldri vil bli trygg...? 

Det er ferie og folk er bortreist og mye utendørs. Du må nok ha litt mer tålmodighet enn en time for å få gode svar. ;)

Jeg vil anbefale dere å lese litt om BAT-trening (grishastewart.com/bat101/). Om dere virkelig vil ha god input kan jeg også anbefale seminar med Leslie McDevitt i Drammen siste helgen i september (http://hundifokus.no/2017/12/10/leslie-mcdevitt-seminar-i-drammen-29-og-30-september-2018/).

Boken til Leslie McDevitt, Control Unleashed, er også et utrolig godt verktøy på reaktive hunder som ikke fungerer optimalt med verden rundt seg. Control Unleashed og BAT har vært de to viktigste verktøyene for min fryktaggressive hund som jeg gjorde mange feil med fra starten.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det er ferie og folk er bortreist og mye utendørs. Du må nok ha litt mer tålmodighet enn en time for å få gode svar. ;)

Jeg vil anbefale dere å lese litt om BAT-trening (grishastewart.com/bat101/). Om dere virkelig vil ha god input kan jeg også anbefale seminar med Leslie McDevitt i Drammen siste helgen i september (http://hundifokus.no/2017/12/10/leslie-mcdevitt-seminar-i-drammen-29-og-30-september-2018/).

Boken til Leslie McDevitt, Control Unleashed, er også et utrolig godt verktøy på reaktive hunder som ikke fungerer optimalt med verden rundt seg. Control Unleashed og BAT har vært de to viktigste verktøyene for min fryktaggressive hund som jeg gjorde mange feil med fra starten.

Haha, er kanskje litt utålmodig ja, men med så mange som leste håpte jeg vertfall på et liiite innslag. Samtidig har jeg lest litt på nett, og fant i tillegg et annet innlegg inn under dette der det blir kommentert nettopp dette med dårlig mentalitet som er arvelig. Og at en kan «trene vekk symptomer», men at de aldri vil bli stabile. 

Fikk aldri møte foreldrene til valpen, og eiger virker uprofosjonell. Så vi er litt usikre på hvor mye håp vi skal ha for han her... 

Skrevet
8 minutes ago, Sam said:

Haha, er kanskje litt utålmodig ja, men med så mange som leste håpte jeg vertfall på et liiite innslag. Samtidig har jeg lest litt på nett, og fant i tillegg et annet innlegg inn under dette der det blir kommentert nettopp dette med dårlig mentalitet som er arvelig. Og at en kan «trene vekk symptomer», men at de aldri vil bli stabile. 

Fikk aldri møte foreldrene til valpen, og eiger virker uprofosjonell. Så vi er litt usikre på hvor mye håp vi skal ha for han her... 

Det er riktig at man ikke kan trene vekk gener, men man kan endre mye adferd, og ellers forebygge og tilrettelegge. Ikke alle hunder har behov for eller bør være sammen med alle andre hunder f.eks. Min egen er nok en kombinasjon av arv og uheldige omstendigheter (angrepet to ganger i ung alder og feil håndtering fra min side), og har fortsatt ikke særlig behov for sosialisering med andre hunder. Vi tar ham aldri til hundeparker eller slipper/hilser på fremmede hunder, og selv kjente hunder er vi forsiktige i omgang med. Han er nå 12, og har sjelden omgang med andre hunder enn den andre i huset, men aksepterer andre hunder etter ordentlig introduksjon. Han bryr seg da lite om dem, men gir beskjed om de blir for nærgående.

Jeg har lest innlegget ditt en gang til litt nøyere. Jeg tror det er lite dominans her, men en usikker hund med ressursforsvar som er dårlig miljøtrent og sosialisert. Først og fremst må dere jobbe for å ikke sette hunden i situasjoner der dette utløses. Om dere ikke kan lese hunden godt nok til å se lenge før han stresser seg opp og det smeller, så bør han ikke være sammen med barn eller andre hunder, og må omgåes med forsiktighet.

Du sier han har vært hos en adferdsterapeut, hva skjedde der, og hva sa de?

Etter min mening bør denne hunden ha et godt treningsopplegg og tett oppfølging av adferdsekspert, og konsekvente rammer og trening. Ikke utsettes for utløsende faktorer, og gi ham trygge rammer i hverdagen. Han skal slippe å forholde seg til ukjente hunder overhodet, eller settes i situasjoner der han føler seg utrygg eller som bygger opp stress.

Jeg tenker det er mulig å få denne hunden på rett kjøl, men det er mye jobb, og vil kreve en del tilrettelegging og hensyn.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...