Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger sårt hjelp.


Sam
 Share

Recommended Posts

Hei!  Beklager for et langt og rotete innlegg, men håper noen har tips til hva vi kan prøve ut med denne problemhunden.. 

 

 

For et år siden kjøpte min søster en border collie gutt. Han var 3mnd når vi overtok han. Ikke kjøpt av skikkelig oppdretter (sikkert veldig dumt av oss) og eiger hadde ikke gjort noen særlig innsats med han før vi overtok han. Han hadde aldri hatt på halsbånd, ikke påbegynt dotrening og ikke sosialisert utenom å ha vært med mor og søsken. 

 

Etter kun 2-3 dager begynte vi å se ting som ikke er helt ok, men som vi tenkte bare var resultat av at han nettopp hadde flyttet og var vekke fra mor for første gang. Vi tenkte han bare trengte litt tid til å slå seg ned og sikkert bare var litt usikker på nye mennesker, nytt sted og ny hund (min som er 1 år eldre). 

Han var veldig klengete og leken, og var hele tiden opp i fjeset på min hund og skulle nappe litt. Dette gikk greit de første minuttene, men så ble min hund lei og knurret på han for å si at det er nok. Valpen reagerte på dette veldig aggressivt og gikk til angrep på min hund... en oppførsel jeg aldri har sett hos en valp før. Dette vil også gå seg til når han blir tryggere tenkte vi. 

 

Vi fortsatte å hilse på hunder som vi møtte ute. Og ofte gikk det bra, og andre ganger gikk gardinen ned på den lille valpen igjen og vi måtte skille hundene. De trengte ikke engang å knurre til han eller gjøre noe som virket provoserende. Deretter begynte han å bjeffe, knurre og hoppe mot alt mulig. Statuer(?!), fugler, blad, mennesker osv.  Vi prøvde å distrahere med snop, leker, kalle på han med oppmuntrene stemme, men det var ikke mulig å få kontakt med han. Kom vi for nære ansiktet hans med hende våre bet han oss til blods fordi vi «stod i veien»

Ofte kunne til og med barn stoppe og klappe på han, og han logret og var glad. Men klappet de litt for lenge begynte han å knurre, bjeffe og glefse. Fortsatt en liten valp...

 

Vi slet litt med å få han til å gå i bånd i begynnelsen. La seg ofte ned og nektet å røre seg. Da stoppet vi, satt oss ned på huk og lokket med oppmuntrende stemme og godis. Etter hvert begynte han å ville gå i bånd, men tok ikke lang tid før han gikk over til å trekke veldig. Dette prøvde vi å lære av han, men vi bodde ganske sentralt i byen og hadde ingen ROLIGE steder vi kunne gå. Vi trente mye kontakt trening inne, og det var han kjempeflink på, men ute var det ingen kontakt å få. Ville også glefse etter beina våre om han så noe som trigget han og vi prøvde å blokkere med føttene våre. De første kanskje 2mnd brydde han seg ikke om biler i det hele tatt. Så hadde vi dratt ut på landet med han for å trene han i roligere omgivelser, og der er det ikke så mange biler. Når vi da kom inn igjen til byen var biler blitt et stort problem ut av det blå. Låser øynene på de, hopper etter de og gikk konstant og såg etter flere. Kanskje gjeterinstinkt som kicket inn? 

 

Vi har prøvd å ha litt søk, agility og triks trening for å trene han mentalt. Brukt ryggsekk og tredemølle i tillegg til vanlig tur for å trene han fysisk. Vi flyttet etter noen måneder ut av byen for å kunne trene han i roligere omgivelser, og litt bedre har han blitt. Vi har nylig trukket oss enda lenger vekk fra bilvegen og trener på kontakttrening ute, håper dette vil ha effekt. 

 

Mat har han også slitt med. Spiser veldig lite, noen ganger vil han ikke spise mer enn et par biter på en hel dag. Byttet mat mange ganger, ingenting er interessant i mer enn noen dager. 

 

Med månedene som gikk fikk han et veldig godt bånd med hunden min, og de er nå bestevenner. De kan leke og tulle ilag, og hunden min kan knurre på han uten at han blir sint. 

 

Hunden til broren min har han også pleid å leke med, og dette går ofte bra, men ikke alltid.. han har bitt hunden til broren min skikkelig et par ganger og utløst slosskamper. De kan ikke ha en leke mellom seg, da blir det slosskamp. Og nylig stod noen å klappet hunden til broren vår. Border collien til søsteren min gikk og stilte seg ved siden av, men fikk ikke kos da personen var opptatt med å kose med hunden til broren vår. Ut av det blå tok da hunden til søsteren min å bet broren vår sin hund, på tross for at de hadde løpt rundt og lekt fint ilag for 30 sek siden. Endte i slosskamp. Dette skjer aldri med min hund. Hvorfor reagerte han slik? 

 

Noe vi har sett som er litt rart er at han aldri lukter hunder i rumpen og hilser på normal måte. Han løper rett opp i trynet på de og dette er det selvfølgelig mange hunder som ikke liker og syns er frekt. De får heller ikke lukte på han. Ender ofte på dårlig måte. Vi har også prøvd å løfte han opp og holde han mot rumpen til andre hunder, også tilby de hans rumpe for å starte møtet på en annen måte. Er ikke alltid dette funker heller. Etter han kom i puberteten har han også prøvd å markere PÅ andre hunder. 

 

Ellers bruker han generelt lite nese. Mye øyne og utagering på vegne av det han ser. Vi har hatt han med til adferdskonsulent og bare han såg en hundeBAMSE klikket det for han. Trent litt sladretrening også. 

 

Inne er han en veldig snill hund. Veldig kosete og kontakt søkende. Legger ofte hodet i fanget ditt og søker blikkontakt. Logrer og legger ørene bakover. Vi har også kjemisk kastrert han og venter på at det skal slå inn. Men vi tror ikke dette vil løse noe annet enn markeringen. 

 

Vi tror vel kanskje han bare sliter veldig med stress og er en usikker hund. Virker også relativt dominant? Mye jokking, liker å holde hodet sitt høyt over andre hunder og løfte halen rett opp i vers og bare stå helt stille over de på den måten.

Men spørsmålet blir vel kanskje om noen har forslag på hvordan vi kan gjøre han tryggere på seg selv og andre hunder? Hvordan kan vi lære han å tåle å bli korrigert av andre hunder uten å se rødt? Noen andre tanker og/eller tips å komme med rundt det jeg har fortalt? Alt tas i mot. 

 

Igjen, beklager et langt og rotete innlegg. Og beklager for eventuelle skrivefeil. 

 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder vi har vært borti tidligere har vært gode og balanserte hunder, så vi har aldri hatt en utfordring som det her før *sukk*. 

Største utfordringen har vært seperasjons angsten til hunden jeg har nå, men den er så godt som kurert. Denne border collien har så mange problem at det er litt vanskelig å vite hvor det er best å starte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutes ago, Sam said:

Ingen innslag? Er det noen som tror det er håp for den hunden her, eller har vi bare kjøpt en hund med dårlig mentalitet som aldri vil bli trygg...? 

Det er ferie og folk er bortreist og mye utendørs. Du må nok ha litt mer tålmodighet enn en time for å få gode svar. ;)

Jeg vil anbefale dere å lese litt om BAT-trening (grishastewart.com/bat101/). Om dere virkelig vil ha god input kan jeg også anbefale seminar med Leslie McDevitt i Drammen siste helgen i september (http://hundifokus.no/2017/12/10/leslie-mcdevitt-seminar-i-drammen-29-og-30-september-2018/).

Boken til Leslie McDevitt, Control Unleashed, er også et utrolig godt verktøy på reaktive hunder som ikke fungerer optimalt med verden rundt seg. Control Unleashed og BAT har vært de to viktigste verktøyene for min fryktaggressive hund som jeg gjorde mange feil med fra starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det er ferie og folk er bortreist og mye utendørs. Du må nok ha litt mer tålmodighet enn en time for å få gode svar. ;)

Jeg vil anbefale dere å lese litt om BAT-trening (grishastewart.com/bat101/). Om dere virkelig vil ha god input kan jeg også anbefale seminar med Leslie McDevitt i Drammen siste helgen i september (http://hundifokus.no/2017/12/10/leslie-mcdevitt-seminar-i-drammen-29-og-30-september-2018/).

Boken til Leslie McDevitt, Control Unleashed, er også et utrolig godt verktøy på reaktive hunder som ikke fungerer optimalt med verden rundt seg. Control Unleashed og BAT har vært de to viktigste verktøyene for min fryktaggressive hund som jeg gjorde mange feil med fra starten.

Haha, er kanskje litt utålmodig ja, men med så mange som leste håpte jeg vertfall på et liiite innslag. Samtidig har jeg lest litt på nett, og fant i tillegg et annet innlegg inn under dette der det blir kommentert nettopp dette med dårlig mentalitet som er arvelig. Og at en kan «trene vekk symptomer», men at de aldri vil bli stabile. 

Fikk aldri møte foreldrene til valpen, og eiger virker uprofosjonell. Så vi er litt usikre på hvor mye håp vi skal ha for han her... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, Sam said:

Haha, er kanskje litt utålmodig ja, men med så mange som leste håpte jeg vertfall på et liiite innslag. Samtidig har jeg lest litt på nett, og fant i tillegg et annet innlegg inn under dette der det blir kommentert nettopp dette med dårlig mentalitet som er arvelig. Og at en kan «trene vekk symptomer», men at de aldri vil bli stabile. 

Fikk aldri møte foreldrene til valpen, og eiger virker uprofosjonell. Så vi er litt usikre på hvor mye håp vi skal ha for han her... 

Det er riktig at man ikke kan trene vekk gener, men man kan endre mye adferd, og ellers forebygge og tilrettelegge. Ikke alle hunder har behov for eller bør være sammen med alle andre hunder f.eks. Min egen er nok en kombinasjon av arv og uheldige omstendigheter (angrepet to ganger i ung alder og feil håndtering fra min side), og har fortsatt ikke særlig behov for sosialisering med andre hunder. Vi tar ham aldri til hundeparker eller slipper/hilser på fremmede hunder, og selv kjente hunder er vi forsiktige i omgang med. Han er nå 12, og har sjelden omgang med andre hunder enn den andre i huset, men aksepterer andre hunder etter ordentlig introduksjon. Han bryr seg da lite om dem, men gir beskjed om de blir for nærgående.

Jeg har lest innlegget ditt en gang til litt nøyere. Jeg tror det er lite dominans her, men en usikker hund med ressursforsvar som er dårlig miljøtrent og sosialisert. Først og fremst må dere jobbe for å ikke sette hunden i situasjoner der dette utløses. Om dere ikke kan lese hunden godt nok til å se lenge før han stresser seg opp og det smeller, så bør han ikke være sammen med barn eller andre hunder, og må omgåes med forsiktighet.

Du sier han har vært hos en adferdsterapeut, hva skjedde der, og hva sa de?

Etter min mening bør denne hunden ha et godt treningsopplegg og tett oppfølging av adferdsekspert, og konsekvente rammer og trening. Ikke utsettes for utløsende faktorer, og gi ham trygge rammer i hverdagen. Han skal slippe å forholde seg til ukjente hunder overhodet, eller settes i situasjoner der han føler seg utrygg eller som bygger opp stress.

Jeg tenker det er mulig å få denne hunden på rett kjøl, men det er mye jobb, og vil kreve en del tilrettelegging og hensyn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...