Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!  Beklager for et langt og rotete innlegg, men håper noen har tips til hva vi kan prøve ut med denne problemhunden.. 

 

 

For et år siden kjøpte min søster en border collie gutt. Han var 3mnd når vi overtok han. Ikke kjøpt av skikkelig oppdretter (sikkert veldig dumt av oss) og eiger hadde ikke gjort noen særlig innsats med han før vi overtok han. Han hadde aldri hatt på halsbånd, ikke påbegynt dotrening og ikke sosialisert utenom å ha vært med mor og søsken. 

 

Etter kun 2-3 dager begynte vi å se ting som ikke er helt ok, men som vi tenkte bare var resultat av at han nettopp hadde flyttet og var vekke fra mor for første gang. Vi tenkte han bare trengte litt tid til å slå seg ned og sikkert bare var litt usikker på nye mennesker, nytt sted og ny hund (min som er 1 år eldre). 

Han var veldig klengete og leken, og var hele tiden opp i fjeset på min hund og skulle nappe litt. Dette gikk greit de første minuttene, men så ble min hund lei og knurret på han for å si at det er nok. Valpen reagerte på dette veldig aggressivt og gikk til angrep på min hund... en oppførsel jeg aldri har sett hos en valp før. Dette vil også gå seg til når han blir tryggere tenkte vi. 

 

Vi fortsatte å hilse på hunder som vi møtte ute. Og ofte gikk det bra, og andre ganger gikk gardinen ned på den lille valpen igjen og vi måtte skille hundene. De trengte ikke engang å knurre til han eller gjøre noe som virket provoserende. Deretter begynte han å bjeffe, knurre og hoppe mot alt mulig. Statuer(?!), fugler, blad, mennesker osv.  Vi prøvde å distrahere med snop, leker, kalle på han med oppmuntrene stemme, men det var ikke mulig å få kontakt med han. Kom vi for nære ansiktet hans med hende våre bet han oss til blods fordi vi «stod i veien»

Ofte kunne til og med barn stoppe og klappe på han, og han logret og var glad. Men klappet de litt for lenge begynte han å knurre, bjeffe og glefse. Fortsatt en liten valp...

 

Vi slet litt med å få han til å gå i bånd i begynnelsen. La seg ofte ned og nektet å røre seg. Da stoppet vi, satt oss ned på huk og lokket med oppmuntrende stemme og godis. Etter hvert begynte han å ville gå i bånd, men tok ikke lang tid før han gikk over til å trekke veldig. Dette prøvde vi å lære av han, men vi bodde ganske sentralt i byen og hadde ingen ROLIGE steder vi kunne gå. Vi trente mye kontakt trening inne, og det var han kjempeflink på, men ute var det ingen kontakt å få. Ville også glefse etter beina våre om han så noe som trigget han og vi prøvde å blokkere med føttene våre. De første kanskje 2mnd brydde han seg ikke om biler i det hele tatt. Så hadde vi dratt ut på landet med han for å trene han i roligere omgivelser, og der er det ikke så mange biler. Når vi da kom inn igjen til byen var biler blitt et stort problem ut av det blå. Låser øynene på de, hopper etter de og gikk konstant og såg etter flere. Kanskje gjeterinstinkt som kicket inn? 

 

Vi har prøvd å ha litt søk, agility og triks trening for å trene han mentalt. Brukt ryggsekk og tredemølle i tillegg til vanlig tur for å trene han fysisk. Vi flyttet etter noen måneder ut av byen for å kunne trene han i roligere omgivelser, og litt bedre har han blitt. Vi har nylig trukket oss enda lenger vekk fra bilvegen og trener på kontakttrening ute, håper dette vil ha effekt. 

 

Mat har han også slitt med. Spiser veldig lite, noen ganger vil han ikke spise mer enn et par biter på en hel dag. Byttet mat mange ganger, ingenting er interessant i mer enn noen dager. 

 

Med månedene som gikk fikk han et veldig godt bånd med hunden min, og de er nå bestevenner. De kan leke og tulle ilag, og hunden min kan knurre på han uten at han blir sint. 

 

Hunden til broren min har han også pleid å leke med, og dette går ofte bra, men ikke alltid.. han har bitt hunden til broren min skikkelig et par ganger og utløst slosskamper. De kan ikke ha en leke mellom seg, da blir det slosskamp. Og nylig stod noen å klappet hunden til broren vår. Border collien til søsteren min gikk og stilte seg ved siden av, men fikk ikke kos da personen var opptatt med å kose med hunden til broren vår. Ut av det blå tok da hunden til søsteren min å bet broren vår sin hund, på tross for at de hadde løpt rundt og lekt fint ilag for 30 sek siden. Endte i slosskamp. Dette skjer aldri med min hund. Hvorfor reagerte han slik? 

 

Noe vi har sett som er litt rart er at han aldri lukter hunder i rumpen og hilser på normal måte. Han løper rett opp i trynet på de og dette er det selvfølgelig mange hunder som ikke liker og syns er frekt. De får heller ikke lukte på han. Ender ofte på dårlig måte. Vi har også prøvd å løfte han opp og holde han mot rumpen til andre hunder, også tilby de hans rumpe for å starte møtet på en annen måte. Er ikke alltid dette funker heller. Etter han kom i puberteten har han også prøvd å markere PÅ andre hunder. 

 

Ellers bruker han generelt lite nese. Mye øyne og utagering på vegne av det han ser. Vi har hatt han med til adferdskonsulent og bare han såg en hundeBAMSE klikket det for han. Trent litt sladretrening også. 

 

Inne er han en veldig snill hund. Veldig kosete og kontakt søkende. Legger ofte hodet i fanget ditt og søker blikkontakt. Logrer og legger ørene bakover. Vi har også kjemisk kastrert han og venter på at det skal slå inn. Men vi tror ikke dette vil løse noe annet enn markeringen. 

 

Vi tror vel kanskje han bare sliter veldig med stress og er en usikker hund. Virker også relativt dominant? Mye jokking, liker å holde hodet sitt høyt over andre hunder og løfte halen rett opp i vers og bare stå helt stille over de på den måten.

Men spørsmålet blir vel kanskje om noen har forslag på hvordan vi kan gjøre han tryggere på seg selv og andre hunder? Hvordan kan vi lære han å tåle å bli korrigert av andre hunder uten å se rødt? Noen andre tanker og/eller tips å komme med rundt det jeg har fortalt? Alt tas i mot. 

 

Igjen, beklager et langt og rotete innlegg. Og beklager for eventuelle skrivefeil. 

 
Skrevet

Hunder vi har vært borti tidligere har vært gode og balanserte hunder, så vi har aldri hatt en utfordring som det her før *sukk*. 

Største utfordringen har vært seperasjons angsten til hunden jeg har nå, men den er så godt som kurert. Denne border collien har så mange problem at det er litt vanskelig å vite hvor det er best å starte. 

Skrevet

Ingen innslag? Er det noen som tror det er håp for den hunden her, eller har vi bare kjøpt en hund med dårlig mentalitet som aldri vil bli trygg...? 

Skrevet

Må han være sammen med andre hunder da? Er du sikker på at han er dominant og ikke bare veldig usikker? Hva sa adferdskonsulenten om hunden? 

Skrevet
15 minutes ago, Sam said:

Ingen innslag? Er det noen som tror det er håp for den hunden her, eller har vi bare kjøpt en hund med dårlig mentalitet som aldri vil bli trygg...? 

Det er ferie og folk er bortreist og mye utendørs. Du må nok ha litt mer tålmodighet enn en time for å få gode svar. ;)

Jeg vil anbefale dere å lese litt om BAT-trening (grishastewart.com/bat101/). Om dere virkelig vil ha god input kan jeg også anbefale seminar med Leslie McDevitt i Drammen siste helgen i september (http://hundifokus.no/2017/12/10/leslie-mcdevitt-seminar-i-drammen-29-og-30-september-2018/).

Boken til Leslie McDevitt, Control Unleashed, er også et utrolig godt verktøy på reaktive hunder som ikke fungerer optimalt med verden rundt seg. Control Unleashed og BAT har vært de to viktigste verktøyene for min fryktaggressive hund som jeg gjorde mange feil med fra starten.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det er ferie og folk er bortreist og mye utendørs. Du må nok ha litt mer tålmodighet enn en time for å få gode svar. ;)

Jeg vil anbefale dere å lese litt om BAT-trening (grishastewart.com/bat101/). Om dere virkelig vil ha god input kan jeg også anbefale seminar med Leslie McDevitt i Drammen siste helgen i september (http://hundifokus.no/2017/12/10/leslie-mcdevitt-seminar-i-drammen-29-og-30-september-2018/).

Boken til Leslie McDevitt, Control Unleashed, er også et utrolig godt verktøy på reaktive hunder som ikke fungerer optimalt med verden rundt seg. Control Unleashed og BAT har vært de to viktigste verktøyene for min fryktaggressive hund som jeg gjorde mange feil med fra starten.

Haha, er kanskje litt utålmodig ja, men med så mange som leste håpte jeg vertfall på et liiite innslag. Samtidig har jeg lest litt på nett, og fant i tillegg et annet innlegg inn under dette der det blir kommentert nettopp dette med dårlig mentalitet som er arvelig. Og at en kan «trene vekk symptomer», men at de aldri vil bli stabile. 

Fikk aldri møte foreldrene til valpen, og eiger virker uprofosjonell. Så vi er litt usikre på hvor mye håp vi skal ha for han her... 

Skrevet
8 minutes ago, Sam said:

Haha, er kanskje litt utålmodig ja, men med så mange som leste håpte jeg vertfall på et liiite innslag. Samtidig har jeg lest litt på nett, og fant i tillegg et annet innlegg inn under dette der det blir kommentert nettopp dette med dårlig mentalitet som er arvelig. Og at en kan «trene vekk symptomer», men at de aldri vil bli stabile. 

Fikk aldri møte foreldrene til valpen, og eiger virker uprofosjonell. Så vi er litt usikre på hvor mye håp vi skal ha for han her... 

Det er riktig at man ikke kan trene vekk gener, men man kan endre mye adferd, og ellers forebygge og tilrettelegge. Ikke alle hunder har behov for eller bør være sammen med alle andre hunder f.eks. Min egen er nok en kombinasjon av arv og uheldige omstendigheter (angrepet to ganger i ung alder og feil håndtering fra min side), og har fortsatt ikke særlig behov for sosialisering med andre hunder. Vi tar ham aldri til hundeparker eller slipper/hilser på fremmede hunder, og selv kjente hunder er vi forsiktige i omgang med. Han er nå 12, og har sjelden omgang med andre hunder enn den andre i huset, men aksepterer andre hunder etter ordentlig introduksjon. Han bryr seg da lite om dem, men gir beskjed om de blir for nærgående.

Jeg har lest innlegget ditt en gang til litt nøyere. Jeg tror det er lite dominans her, men en usikker hund med ressursforsvar som er dårlig miljøtrent og sosialisert. Først og fremst må dere jobbe for å ikke sette hunden i situasjoner der dette utløses. Om dere ikke kan lese hunden godt nok til å se lenge før han stresser seg opp og det smeller, så bør han ikke være sammen med barn eller andre hunder, og må omgåes med forsiktighet.

Du sier han har vært hos en adferdsterapeut, hva skjedde der, og hva sa de?

Etter min mening bør denne hunden ha et godt treningsopplegg og tett oppfølging av adferdsekspert, og konsekvente rammer og trening. Ikke utsettes for utløsende faktorer, og gi ham trygge rammer i hverdagen. Han skal slippe å forholde seg til ukjente hunder overhodet, eller settes i situasjoner der han føler seg utrygg eller som bygger opp stress.

Jeg tenker det er mulig å få denne hunden på rett kjøl, men det er mye jobb, og vil kreve en del tilrettelegging og hensyn.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...