Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen er skeptisk til barn


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

Dette er en ting jeg har blitt veldig usikker på hvordan jeg skal håndtere. Vår valp er nå 12 uker, og har siden vi fikk henne vært litt skeptisk for barn. Alt fra babygråt, småbarn og til litt større barn på 6-7 år. Tar gjerne imot tips og erfaringer på hvordan man bør sosialisere valpen med barn for å få en trygg hund rundt barn.

Vi har selv ikke barn (ennå), men hun har fått hilse på min niese på 3 år, samt flere nabobarn som gjerne vil hilse på henne.

Vi har vært opptatt av at hun skal hilse på barn, så lenge vi har fortalt dem at de må sette seg ned og være rolige, men uten at vi tvinger henne til noe hun ikke vil. Vi har da prøvd at de får en godbit de kan holde fram, men det hjelper liksom ikke. Valpen rygger og trekker seg unna, eller vil gjerne stå mellom beina våre. Når hun har oppført seg slik har vi bare gått videre og at barna ikke får hilse. 

Hva bør vi gjøre her? Tenker jo forsåvidt at det ikke er noe problem om vi har en hund som unngår barn, så lenge hunden ikke er aggressiv mot barn, men samtidig så vil jo vi ha barn selv og det er viktig at man kan være i samme rom uten at hunden er redd. 

Andre som har opplevd lignende? Kan nevnes at hun ikke finnes redd for andre. Både andre hunder, dyr og voksne mennesker er helt supert, og hun har hilst på mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville droppa å la barn få hilse på henne. Hvis du har noen nabobarn som er fornuftige, rolige og tar instruksjoner ville jeg forhørt meg med de om de f.eks. ville komme på besøk. Ikke la de se på henne, ta på henne eller snakke til henne, ikke lokke henne med godbiter, rett og slett late som hun ikke er der. La henne få ta det i sitt tempo, hvis hun etterhvert tør å nærme seg skal de fortsatt overse henne, la henne få snuse eller bare oppholde seg på avstand hvis det er det hun trenger. Gjør dette så ofte som mulig i den alderen hun er i. Du kan også dra i nærheten av en barnehage, bare sitte å observere, men på en avstand hun er komfortabel med, etterhvert kan dere nærme dere, men i hennes tempo. Og avslutt alltid mens det går bra, heller en kort økt enn for lang. Etterhvert som hun blir tryggere kan de ha mer interaksjon med henne. 

Du kan også snakke med nabobarna, forklare at hun er litt redd og hvordan de skal oppføre seg (late som hun ikke er der og holde litt avstand, helst stå med siden til henne). Jeg har selv en nå voksen hund som er usikker på barn pga manglende erfaring, og de fleste barn jeg forklarer det for skjønner det veldig greit (i motsetning til mange voksne :P). For min har det hjulpet at jeg har prøvd å lære henne at hun skal være trygg på at hun slipper å forholde seg til disse uberegnelige barna, hun kan bestemme selv. 

 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Piglet skrev:

Jeg ville droppa å la barn få hilse på henne. Hvis du har noen nabobarn som er fornuftige, rolige og tar instruksjoner ville jeg forhørt meg med de om de f.eks. ville komme på besøk. Ikke la de se på henne, ta på henne eller snakke til henne, ikke lokke henne med godbiter, rett og slett late som hun ikke er der. La henne få ta det i sitt tempo, hvis hun etterhvert tør å nærme seg skal de fortsatt overse henne, la henne få snuse eller bare oppholde seg på avstand hvis det er det hun trenger. Gjør dette så ofte som mulig i den alderen hun er i. Du kan også dra i nærheten av en barnehage, bare sitte å observere, men på en avstand hun er komfortabel med, etterhvert kan dere nærme dere, men i hennes tempo. Og avslutt alltid mens det går bra, heller en kort økt enn for lang. Etterhvert som hun blir tryggere kan de ha mer interaksjon med henne. 

Du kan også snakke med nabobarna, forklare at hun er litt redd og hvordan de skal oppføre seg (late som hun ikke er der og holde litt avstand, helst stå med siden til henne). Jeg har selv en nå voksen hund som er usikker på barn pga manglende erfaring, og de fleste barn jeg forklarer det for skjønner det veldig greit (i motsetning til mange voksne :P). For min har det hjulpet at jeg har prøvd å lære henne at hun skal være trygg på at hun slipper å forholde seg til disse uberegnelige barna, hun kan bestemme selv. 

 

 

Takk, dette var et veldig godt råd! Tror vi får prøve dette - og håper det ikke er for seint, eller at vi har «ødelagt» noe ennå. Men det går vel stort sett bra :-) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår var også sånn. Hun var redd for barn i mange år. Vi fikk eldste barnet da hun var 4 og det gikk strålende fra første stund. Vår baby var jo endel av flokken. Hun er 9 nå og verdens tryggeste hund med våre barn. Blitt mye bedre men fortsatt litt skeptisk til andres barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...