Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen er skeptisk til barn


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

Dette er en ting jeg har blitt veldig usikker på hvordan jeg skal håndtere. Vår valp er nå 12 uker, og har siden vi fikk henne vært litt skeptisk for barn. Alt fra babygråt, småbarn og til litt større barn på 6-7 år. Tar gjerne imot tips og erfaringer på hvordan man bør sosialisere valpen med barn for å få en trygg hund rundt barn.

Vi har selv ikke barn (ennå), men hun har fått hilse på min niese på 3 år, samt flere nabobarn som gjerne vil hilse på henne.

Vi har vært opptatt av at hun skal hilse på barn, så lenge vi har fortalt dem at de må sette seg ned og være rolige, men uten at vi tvinger henne til noe hun ikke vil. Vi har da prøvd at de får en godbit de kan holde fram, men det hjelper liksom ikke. Valpen rygger og trekker seg unna, eller vil gjerne stå mellom beina våre. Når hun har oppført seg slik har vi bare gått videre og at barna ikke får hilse. 

Hva bør vi gjøre her? Tenker jo forsåvidt at det ikke er noe problem om vi har en hund som unngår barn, så lenge hunden ikke er aggressiv mot barn, men samtidig så vil jo vi ha barn selv og det er viktig at man kan være i samme rom uten at hunden er redd. 

Andre som har opplevd lignende? Kan nevnes at hun ikke finnes redd for andre. Både andre hunder, dyr og voksne mennesker er helt supert, og hun har hilst på mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville droppa å la barn få hilse på henne. Hvis du har noen nabobarn som er fornuftige, rolige og tar instruksjoner ville jeg forhørt meg med de om de f.eks. ville komme på besøk. Ikke la de se på henne, ta på henne eller snakke til henne, ikke lokke henne med godbiter, rett og slett late som hun ikke er der. La henne få ta det i sitt tempo, hvis hun etterhvert tør å nærme seg skal de fortsatt overse henne, la henne få snuse eller bare oppholde seg på avstand hvis det er det hun trenger. Gjør dette så ofte som mulig i den alderen hun er i. Du kan også dra i nærheten av en barnehage, bare sitte å observere, men på en avstand hun er komfortabel med, etterhvert kan dere nærme dere, men i hennes tempo. Og avslutt alltid mens det går bra, heller en kort økt enn for lang. Etterhvert som hun blir tryggere kan de ha mer interaksjon med henne. 

Du kan også snakke med nabobarna, forklare at hun er litt redd og hvordan de skal oppføre seg (late som hun ikke er der og holde litt avstand, helst stå med siden til henne). Jeg har selv en nå voksen hund som er usikker på barn pga manglende erfaring, og de fleste barn jeg forklarer det for skjønner det veldig greit (i motsetning til mange voksne :P). For min har det hjulpet at jeg har prøvd å lære henne at hun skal være trygg på at hun slipper å forholde seg til disse uberegnelige barna, hun kan bestemme selv. 

 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Piglet skrev:

Jeg ville droppa å la barn få hilse på henne. Hvis du har noen nabobarn som er fornuftige, rolige og tar instruksjoner ville jeg forhørt meg med de om de f.eks. ville komme på besøk. Ikke la de se på henne, ta på henne eller snakke til henne, ikke lokke henne med godbiter, rett og slett late som hun ikke er der. La henne få ta det i sitt tempo, hvis hun etterhvert tør å nærme seg skal de fortsatt overse henne, la henne få snuse eller bare oppholde seg på avstand hvis det er det hun trenger. Gjør dette så ofte som mulig i den alderen hun er i. Du kan også dra i nærheten av en barnehage, bare sitte å observere, men på en avstand hun er komfortabel med, etterhvert kan dere nærme dere, men i hennes tempo. Og avslutt alltid mens det går bra, heller en kort økt enn for lang. Etterhvert som hun blir tryggere kan de ha mer interaksjon med henne. 

Du kan også snakke med nabobarna, forklare at hun er litt redd og hvordan de skal oppføre seg (late som hun ikke er der og holde litt avstand, helst stå med siden til henne). Jeg har selv en nå voksen hund som er usikker på barn pga manglende erfaring, og de fleste barn jeg forklarer det for skjønner det veldig greit (i motsetning til mange voksne :P). For min har det hjulpet at jeg har prøvd å lære henne at hun skal være trygg på at hun slipper å forholde seg til disse uberegnelige barna, hun kan bestemme selv. 

 

 

Takk, dette var et veldig godt råd! Tror vi får prøve dette - og håper det ikke er for seint, eller at vi har «ødelagt» noe ennå. Men det går vel stort sett bra :-) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår var også sånn. Hun var redd for barn i mange år. Vi fikk eldste barnet da hun var 4 og det gikk strålende fra første stund. Vår baby var jo endel av flokken. Hun er 9 nå og verdens tryggeste hund med våre barn. Blitt mye bedre men fortsatt litt skeptisk til andres barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...