Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodspor - markere sårleie


Dufus
 Share

Recommended Posts

Blir mange blodsporspørsmål på meg om dagen, dukker stadig opp nye ting jeg lurer på etter hvert som vi holder på ? 

 

Dagens spørsmål er hvorvidt det er viktig å få hunden til å markere sårleie, og hvordan jeg evt kan motivere ham til å markere sårleiene? Da vi var på blodsporkurs sa instruktøren at det var godt å ha en hund som markerer sårleie, for da får du bekreftelse underveis i prøven på at hunden er på sporet. Kaiser eir imidlertid så ivrig på å komme seg videre at han ikke markerer sårleie noe særlig. Han tar kanskje et lite ekstra sniff før han går videre, men eneste grunnen til at jeg legger merke til det tror jeg er at jeg har lagt sporene selv og dermed vet hvor sårleiene er.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjellig fra hund til hund hvor stor eller liten markering de gjør på sårleiet.  Det at din tar et ekstra sniff er godt nok :)

Du kan trene inn ekstra markering av sårleiet ved f.eks legge en godbit der slik at hunden automatisk stopper opp.  Noen bruker en snusboks med en pølsebit inni slik at ingen andre dyr spiser det opp før dere skal ut i sporet.  Etterhvert så minsker du på godbitene men hunden vil likevel markere.

Noen dommere er svært opptatt av dette med å markere sårleie og jeg har sett at folk mister en HP pga manglende markering.  Personlig synes jeg det er unødvendig fokus på det - de aller fleste hunder som passerer sårleiet tar et sniff ekstra (dvs de har altså markert) og fortsetter.  Jeg dømmer mange hunder årlig og jeg legger ikke så fryktelig stor vekt på det i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, jaktlykke skrev:

Det er forskjellig fra hund til hund hvor stor eller liten markering de gjør på sårleiet.  Det at din tar et ekstra sniff er godt nok :)

Du kan trene inn ekstra markering av sårleiet ved f.eks legge en godbit der slik at hunden automatisk stopper opp.  Noen bruker en snusboks med en pølsebit inni slik at ingen andre dyr spiser det opp før dere skal ut i sporet.  Etterhvert så minsker du på godbitene men hunden vil likevel markere.

Noen dommere er svært opptatt av dette med å markere sårleie og jeg har sett at folk mister en HP pga manglende markering.  Personlig synes jeg det er unødvendig fokus på det - de aller fleste hunder som passerer sårleiet tar et sniff ekstra (dvs de har altså markert) og fortsetter.  Jeg dømmer mange hunder årlig og jeg legger ikke så fryktelig stor vekt på det i alle fall.

Takk for svar! Da får jeg se om jeg terper noe mer på det eller om jeg lar det være. Må uansett lære meg og lese ham bedre før vi kan stille på prøve, så kan jo være jeg plukker opp det ekstra lille sniffet lettere når vi har gått flere spor! Instruktøren på kurset var også inne på dette med at noen dommere foretrekker at hunden markerer sårleie..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du gå prøve f.eks i Finland så MÅ hunden markere sårleie, ellers raser poengene raskt fra 1 til 2 premie. 

Et ekte sårleie har mye mer lukt (stresslukt) og hår/evt. blod og det er ofte nokså stort og bikkja bruker da gjerne litt tid på å utrede det.  De kunstige sårleiene har bare litt ekstra blod og det er dermed ikke sikkert at det er interessant nok til å hunden bryr seg med å markere ekstra.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, jaktlykke skrev:

Skal du gå prøve f.eks i Finland så MÅ hunden markere sårleie, ellers raser poengene raskt fra 1 til 2 premie. 

Et ekte sårleie har mye mer lukt (stresslukt) og hår/evt. blod og det er ofte nokså stort og bikkja bruker da gjerne litt tid på å utrede det.  De kunstige sårleiene har bare litt ekstra blod og det er dermed ikke sikkert at det er interessant nok til å hunden bryr seg med å markere ekstra.

 

Prøver i Finland blir nok ikke aktuelt, med mindre jeg blir fullstendig bitt av basillen. Målet er å bli godkjent til ettersøk, og kanskje delta på noen flere prøver hvis det gir mersmak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
    • Har gjensidige og de er hvertfall aldri noe tull med!
    • Wohoo, da har løpetiden endelig startet! 🥳  14 mnd gammel
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...