Gå til innhold
Hundesonen.no

Er Bichon Frise riktig rase for oss?


Recommended Posts

Skrevet

Vi er en familie på fire med en 8- og en 6-åring som har planer om å få oss hund i løpet av ett til to år. Noen i kjenner har en Bichon Frise som vi passer innimellom, og vi synes denne hunden har et veldig trivelig lynne. Den er rett og slett koselig å være sammen med og koselig å ha med de plassene vi ønsker å ha med oss hunden. Vi har et stående tilbud om å få en av valpene hennes når hun en gang får med en hannhund som er blanding av bichon frise og terrier (usikker på hvilken rase). Men hun er litt lat, og i litt dårlig form. Om vi går et par kilometer i barnetempo, henger hun fort etter. Vi lurer på om dette kan henge sammen med at eierne ikke går så lange turer med henne eller om rasen faktisk ikke tåler/liker noe særlig aktivitet?

Vi ser på oss selv som en aktiv familie, men er på ingen måte ekstreme idrettsutøvere. Vi  liker å gå turer i skog og mark i helger på 5-15 km. I tillegg går vi på ski på vinteren, og jogger 5-8 km, men ikke hver dag. Vi vil jo gjerne ha med oss en hund på disse aktivitetene. Jeg regner med vi må bære en så liten hund i nedoverbakker på ski, men vil jo helst at hun skal gå ellers. Samtidig kommer vi ikke til å løpe eller gå så lange turer hver dag mens vi har barn i skolealder, og derfor tror jeg ikke en veldig aktiv rase vil trives hos oss.

Er det slik at en voksen Bichon Frise kan trives med å være med på slike aktiviteter om den vokser opp i et aktivt hjem? Er det noen som har en aktiv bichon frise som liker å være med på fjelltur o.l.? Eller er Bichon Frise helt feil rase for oss? Er det rett og slett en rase som trives best med turer under en kilometer?

Skrevet

En bichon som trenes opp til det kan nok fint være med på de aktivitetene du beskriver. Bare ha i bakhodet at den ikke bør overbelastes mens den er valp/unghund (eller senere, men første året bør ikke hunden være med på lange joggeturer eller skiturer). Litt avhengig av hvilke andre kriterier dere har til hund er det nok mange raser som kan passe hos dere, også mer aktive raser enn bichon.

Men jeg stusser veldig på at denne bichonen du snakker om skal pares med en blandingshund. Hvorfor ikke en ren bichon? Er den dere passer helsetestet, utstilt, og frisk? Bærer den noen arvelige sykdommer? 

Det er ingen grunn til å ikke pare en god og frisk hund med en av samme rase, og ingen god grunn til å blande rasene. Hvis det skal være noen fordel av å blande hunderaser må dette gjøres i organiserte former i regi av raseklubb/kennelklubb over flere generasjoner. Så hvis dere skal anskaffe hund vil  jeg anbefaler dere å legge arbeidet i å finne en god og seriøs oppdretter som helsetester og stiller ut hundene sine, og som kan si noe om hva hunden bærer av arvelige egenskaper. Å krysse en bichon med en terrierblanding kan føre med seg egenskaper og arvelige helseproblemer dere ellers ikke har mulighet til å finne ut om, for ikke å snakke om temperament, som er litt variabelt hos en del terrier-raser.

 

Skrevet

Hvis dere liker rasen, hvorfor ikke satse på en renraset bichon, så vet dere mer hva dere får? Jeg har ikke erfaring med rasen selv,men de få bichonene jeg kjenner, har turglade eiere, og hundene deres har ingen problemer med gode fjell-og skogsturer.

Skrevet
Just now, patricia said:

Hvis dere liker rasen, hvorfor ikke satse på en renraset bichon, så vet dere mer hva dere får? Jeg har ikke erfaring med rasen selv,men de få bichonene jeg kjenner, har turglade eiere, og hundene deres har ingen problemer med gode fjell-og skogsturer.

Det hadde vært veldig koselig å få valp fra tante. Altså at mammahunden og eierne er noen vi kjenner godt og kan følge gjennom hele prosessen. Ellers hadde vi helt sikkert tenkt på renraset bichon frise. 

Takk for svar. Jeg håpet det var slik. 

Skrevet
Just now, simira said:

En bichon som trenes opp til det kan nok fint være med på de aktivitetene du beskriver. Bare ha i bakhodet at den ikke bør overbelastes mens den er valp/unghund (eller senere, men første året bør ikke hunden være med på lange joggeturer eller skiturer). Litt avhengig av hvilke andre kriterier dere har til hund er det nok mange raser som kan passe hos dere, også mer aktive raser enn bichon.

Men jeg stusser veldig på at denne bichonen du snakker om skal pares med en blandingshund. Hvorfor ikke en ren bichon? Er den dere passer helsetestet, utstilt, og frisk? Bærer den noen arvelige sykdommer? 

Det er ingen grunn til å ikke pare en god og frisk hund med en av samme rase, og ingen god grunn til å blande rasene. Hvis det skal være noen fordel av å blande hunderaser må dette gjøres i organiserte former i regi av raseklubb/kennelklubb over flere generasjoner. Så hvis dere skal anskaffe hund vil  jeg anbefaler dere å legge arbeidet i å finne en god og seriøs oppdretter som helsetester og stiller ut hundene sine, og som kan si noe om hva hunden bærer av arvelige egenskaper. Å krysse en bichon med en terrierblanding kan føre med seg egenskaper og arvelige helseproblemer dere ellers ikke har mulighet til å finne ut om, for ikke å snakke om temperament, som er litt variabelt hos en del terrier-raser.

 

Vi har lyst til å få valp fra en bekjent hund, fordi vi kjenner foreldrehundene og liker lynnet deres.  Jeg skjønner at det kan være en risiko, men er villig til å ta den. 

Takk for svar angående aktivitetsnivå. ?

Skrevet

Det hjelper lite at dere kjenner den ene foreldrehunden når det ikke er mulig å finne ut noe om den andre. Det er ikke gitt at valpen arver de gode egenskapene til moren. Det finnes masse trivelige og fine bichoner som pares med tilsvarende fine bichoner.

Hva er grunnen til at hun ønsker å bruke en blandingshund?

  • Like 2
Skrevet
8 hours ago, simira said:

Det hjelper lite at dere kjenner den ene foreldrehunden når det ikke er mulig å finne ut noe om den andre. Det er ikke gitt at valpen arver de gode egenskapene til moren. Det finnes masse trivelige og fine bichoner som pares med tilsvarende fine bichoner.

Hva er grunnen til at hun ønsker å bruke en blandingshund?

Hei, begge hunder er kjente hunder vi liker. Den ene kjenner vi veldig godt. Jeg tenker som så at to hyggelige foreldrehunder har god sannsynlighet for å få hyggelig avkom. Jeg skjønner at det alltid vil være en risiko for sykdommer og skader. Og man vet aldri med 100 % sikkerhet hvilken personlighet man får. Jeg er ikke interessert i en blandingshund vs. renrasehund-debatt, men takk for svar angående aktivitetsnivå. 

Skrevet

Hvis dere (eller oppdretteren) kjenner til foreldredyrene og dette er sunne, friske og trivelige hunder så vil jeg si at det er selvsagt ikke noe i veien for å kjøpe en valp derfra. Bichon'er er jo miniatyrhunder med deres fordeler og ulemper - men å blande inn litt terrierblod der vil i beste fall kunne gi litt mere "krutt". Da tenker jeg både på utholdenhet, vilje til å stå på til siste åndedrag og også kanskje litt tøffere temperament (les: mindre gneldring og "klatre på eieren sin for trøst")..

MEN avl er ikke så lett alltid, så man kan jo aldri være sikker på at man får det beste av noen av foreldrene. Men man kan alltids HÅPE - og i bunn og grunn er det jo nettopp det vi gjør også (som er interessert av rasehunder, utstillinger og avl)... Eneste utfordringen jeg kan se er jo at en liten hund (uansett rase eller temperament) er jo ikke alltids superideelt med tanke på laaaange skiturer og sånn - men samtidig så er de jo (nettopp pga størrelse) også enklere å putte i tursekken på veien hjemover, da.

Så hvis dere vet 100% sikkert at dere ikke kommer til å bli interessert i de delene av hundeverden som krever en rasehund - så vil dere forhåpentligvis få en trivelig og anvenderlig familie og kosehund!

:-)

Susanne

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...