Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som jager halen sin


Tonje
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg litt frustrert. Skoj har gjort dette siden jeg henta han, men jeg har vært streng og aldri tillatt at han gjør det. Nå har han begynt å være hjemme alene og enkelte ganger så kjører han full spinning-fest, leeenge. Han kan holde på i timesvis hvis ingen ber han kutte ut. Nå har jeg dog monitor og kan snakke til han der, men det hender jo det går både 1 og 2 timer mellom jeg får mulighet til å sjekke inn. Ikke bare spinner han heller, men setter seg ned innimellom og nibjeffer på halen. Koko...

Jeg har prøvd med eddik på halen, det hjalp ikke. Nå trenger jeg sårt tips, for sånn som dette kan han ikke holde på rett og slett. Skjerm er jo en mulighet, men jeg vil helst slippe å la han bruke det når han er alene, redd han skal henge seg opp i halsbånd eller ett eller annet i forsøk på å få den av.

Endret av Tonje
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, roxie88 skrev:

Er han sånn når han er mentalt og fysisk sliten også? Virker det som han gjør det "på gøy" eller er det mer manisk? 

Han kan gjøre det når som helst egentlig. Sist det kokte var etter en god tur og han ikke rakk å lande helt før han ble alene hjemme, men han kan sette i gang selv om han var rolig like før også. Det er helt klart manisk og jeg begynner å bli litt redd for at det er en greie vi ikke får bukt med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt forsøkt med skjerm. Jeg hadde nok vurdert det slik at risikoen for at han setter seg fast er bedre enn at han får muligheten til å jage halen slik han gjør når du ikke har muligheten til å stoppe ham. At han kan holde på i timesvis tenker jeg er et problem du bør få bukt med. Har du snakket med oppdretter? Det kan ikke være noe fysisk? Fulle/vonde kjertler i rompa eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mari skrev:

Jeg ville definitivt forsøkt med skjerm. Jeg hadde nok vurdert det slik at risikoen for at han setter seg fast er bedre enn at han får muligheten til å jage halen slik han gjør når du ikke har muligheten til å stoppe ham. At han kan holde på i timesvis tenker jeg er et problem du bør få bukt med. Har du snakket med oppdretter? Det kan ikke være noe fysisk? Fulle/vonde kjertler i rompa eller noe?

Jeg har skaffet skjerm nå, men vil nok ikke la han ha den på i timesvis hjemme alene for den er av plastikk og kan lett ødelegges slik at han kutter seg opp på den o.l.. Den vil foreløpig bli brukt når han er med i bilen og jeg ikke får stoppet han.

Time til veterinær er bestilt da jeg la merke til at han akte seg på rumpa i går for andre gang denne uka. Jeg tror ikke det er så enkelt at det bare er det som er problemet dog. Han har jo hatt tendenser siden jeg fikk han. Håper allikevel det kan være en trigger og at det blir lettere å jobbe med etterpå. Han kan ikke holde på sånn og jeg kommer til å kjøre naziregime på ro innendørs fremover. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strider kan jage halen sin (inkludert bjeffingen på halen.. passe smart noen ganger :getlost: ) men kun i en spesifikk situasjon - når vi spiser sen middag og han egentlig er veldig trøtt og må sove, da er han overtrøtt. Men han må jo delta i middagen for ikke å gå glipp av eventuelle middagsrester - og så må han sove - så jeg ser på det som en slags overslagshandling/frustrasjon. Og halejaging er vel en slags "sticky behavior" (Ray Coppinger beskriver det i sin bok, en adferd som hunden ikke kommer ut av av seg selv. Han forteller feks om en bordertispe han hadde som kunne fryse foran en tennisball og ligger nistirre på den i timesvis til noen kom og tok opp ballen, eller stående fuglehunder som kan fryse i "stand" og kan ikke bevege seg igjen før de får en ytre påvirkning) - kanskje. Strider greier heller ikke å slutte av seg selv - man må si til han. Og da går det bra. Skoj er jo i verste alderen, og har kanskje litt anlegg for halejaging/har utviklet det som en mekanisme for å håndtere.. tja gud veit hva.. kjedsommelighet? Overtrøtt? Frustrasjon? Tror du handler veldig rett i å stoppe han fra det og på sikt så oppstår det kanskje ikke så mange situasjoner som fremkaller den adferden hos han, krysser fingre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, TonjeM skrev:

Strider kan jage halen sin (inkludert bjeffingen på halen.. passe smart noen ganger :getlost: ) men kun i en spesifikk situasjon - når vi spiser sen middag og han egentlig er veldig trøtt og må sove, da er han overtrøtt. Men han må jo delta i middagen for ikke å gå glipp av eventuelle middagsrester - og så må han sove - så jeg ser på det som en slags overslagshandling/frustrasjon. Og halejaging er vel en slags "sticky behavior" (Ray Coppinger beskriver det i sin bok, en adferd som hunden ikke kommer ut av av seg selv. Han forteller feks om en bordertispe han hadde som kunne fryse foran en tennisball og ligger nistirre på den i timesvis til noen kom og tok opp ballen, eller stående fuglehunder som kan fryse i "stand" og kan ikke bevege seg igjen før de får en ytre påvirkning) - kanskje. Strider greier heller ikke å slutte av seg selv - man må si til han. Og da går det bra. Skoj er jo i verste alderen, og har kanskje litt anlegg for halejaging/har utviklet det som en mekanisme for å håndtere.. tja gud veit hva.. kjedsommelighet? Overtrøtt? Frustrasjon? Tror du handler veldig rett i å stoppe han fra det og på sikt så oppstår det kanskje ikke så mange situasjoner som fremkaller den adferden hos han, krysser fingre!

Misforstå meg rett nå, men det var litt godt å lese at det finnes andre som gjør dette også og at han ikke er helt alene om denne teite greia :P Selv om det ikke er så ille for dere da iom at det bare er i den ene settingen. 

Etter i dag så øyner jeg håp (jeg har det med å krisemaksimere litt da..) da han hadde få forsøk på dette mtp tida han var hjemme alene i dag. De gangene han starta/tenkte på å starte fikk jeg avbrutt han med stemmen via dog monitor og da roer han ned, så heeelt klin kokos bananas er han vel ikke? :lol:

Det er nok en overtrøtt og/eller kjedsomhetsgreie så jeg håper også at alder spiller en rolle og at det blir færre og færre forsøk etterhvert som han lærer seg å takle kjedsomhet og trøtthet litt bedre. Jeg minnes at jeg måtte stoppe han oftere da han var enda mindre og da kunne han starte opp igjen ganske kjapt. De få gangene han starter opp nå når vi er hjemme så gir han seg med det ene forsøket. Krysser fingre jeg også, for jeg virkelig digger den hunden! :heart:

Endret av Tonje
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vegas hadde dette som valp! Helt crazy halejaging ? Men fra han var 8 uker så avbrøt jeg det ALLTID! Han var med i bilen på jobb og gokk bananas inni bilburet om han var alene... Effektiv måte å stoppe dette på var vannskål på burveggen ? Hver gang han snurret, så veltet skåla og spruta rundt... Han likte ikke å bli våt og etter få forsøk så slutta han å snurre... Quickfix! 

Han er 5 år nå og har fortsatt en lite halefiksjon, men kun i spesifikke situasjoner som feks svømming ???

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Shlush skrev:

Vegas hadde dette som valp! Helt crazy halejaging ? Men fra han var 8 uker så avbrøt jeg det ALLTID! Han var med i bilen på jobb og gokk bananas inni bilburet om han var alene... Effektiv måte å stoppe dette på var vannskål på burveggen ? Hver gang han snurret, så veltet skåla og spruta rundt... Han likte ikke å bli våt og etter få forsøk så slutta han å snurre... Quickfix! 

Han er 5 år nå og har fortsatt en lite halefiksjon, men kun i spesifikke situasjoner som feks svømming ???

Ah, enda en! :lol: Jeg vet ikke om vann funker i bilburet med Skoj, men jeg skal jaggu teste det ut. Mye bedre enn å tre på han den svære skjermen hver gang han må være litt alene i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund drev også med det en stund når han var valp! Men han drev og tygget på halen i tillegg :blink: Det gikk heldigvis over :) For hans del virket det som en "kjedsomhet" greie. Det gjaldt å stoppe han og få han fiksert på noe annet, en fylt kong etc. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå vurderer jeg faktisk å sette på krage på dyret når han er alene, selv om det sitter fryktelig langt inne hos meg. Jeg synes ikke noe om det i det hele tatt faktisk. Han har hatt noen fine dager forrige uke hvor han kun prøvde seg et par ganger i løpet av den tida jeg var på jobb, denne uka har vært helt krise i forhold. Veldig mange forsøk med halen og iom at jeg ikke kan følge med på de hele tida så får han jo forsterket det, flere ganger og over litt lengre tid også.

Jeg tror Felix er med på å stresse opp litt, for han var med samboer på jobb i forrige uke. Nå sutrer han en del og det har vært veldig mye mer uro hjemme denne uka enn forrige. Blir litt smått fortvilt her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[mulig annen tråd passer bedre:]

Har kelpie et problem med stresshåndtering om det viser seg at det er flere kelpie-eiere som har problem med halefiksering? Eller som TonjeM sier: "anlegg for det"? Er det et kjent problem? Kjenner ikke til dette til tross for å ha vært borti relativt mange hunder og hundeeiere, så det falt meg bare litt spesielt at alle med kelpie har skrevet ovenfor her at de kjenner til problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva sa veterinæren?

Knerten jagde halen sin en kort periode i vinter og det var tydelig for meg at han gjorde pga stress og smerter. Han hadde aldri gjort det før. Jeg synes også han gikk rart og tok ikke stegene fult ut. Dette skjedde en kort tid etter at han hadde gått ordentlig på tryne på glatta så jeg skjønte jo at det var en sammenheng.

Jeg var hos to veterinærer, den første så jo det samme som meg, men ville bare gi smertestillende, mens den andre (og den jeg foretrekker) så hvor skeiv han var i bekkenet og kunne behandle med mer enn smertestillende, så etter to turer til veterinæren som behandlet med akupressur ble han helt fin igjen. Jeg har ikke sett noe til halejaging siden.

Har du en veterinær/hundefysioterapeut eller lignende som er god på bevegelser du kan konsultere med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

[mulig annen tråd passer bedre:]

Har kelpie et problem med stresshåndtering om det viser seg at det er flere kelpie-eiere som har problem med halefiksering? Eller som TonjeM sier: "anlegg for det"? Er det et kjent problem? Kjenner ikke til dette til tross for å ha vært borti relativt mange hunder og hundeeiere, så det falt meg bare litt spesielt at alle med kelpie har skrevet ovenfor her at de kjenner til problemet.

Nei tror ikke det Kanger. De som nevnes her er faktisk de eneste kelpie-tilfellene jeg vet om!  Shy, min andre kelpie, har feks aldri vist mine til noe slikt.  Jeg har sett det i andre raser også (og varianter som skyggejaging, vindusslikking etc), men da har det det dreid seg om sånn "Obsessive behavior" som nok er skrekken. Hos kelpier tror jeg ikke det behøver bety obsessive behavior men er kanskje et utslag av heftig indre  konflikt, for Striders del er det det ihvertfall - han holder på å segne om av trøtthet men må samtidig passe på at han ikke går glipp av noe mat. Det som er veldig interessant er at hunden har så tungt for å bryte den aktiviteten selv, derfor jeg lurer på om det kan regnes som en slik "sticky behavior" som Ray Coppinger skriver i sin bok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Lemen skrev:

Hva sa veterinæren?

Knerten jagde halen sin en kort periode i vinter og det var tydelig for meg at han gjorde pga stress og smerter. Han hadde aldri gjort det før. Jeg synes også han gikk rart og tok ikke stegene fult ut. Dette skjedde en kort tid etter at han hadde gått ordentlig på tryne på glatta så jeg skjønte jo at det var en sammenheng.

Jeg var hos to veterinærer, den første så jo det samme som meg, men ville bare gi smertestillende, mens den andre (og den jeg foretrekker) så hvor skeiv han var i bekkenet og kunne behandle med mer enn smertestillende, så etter to turer til veterinæren som behandlet med akupressur ble han helt fin igjen. Jeg har ikke sett noe til halejaging siden.

Har du en veterinær/hundefysioterapeut eller lignende som er god på bevegelser du kan konsultere med?

Analkjertlene var fine, såvidt litt væske i den ene, men det burde ikke være en utløsende faktor. Jeg har ikke inntrykk av at han har smerte noe sted og i så fall må han ha hatt det fra han var 9-10 uker gammel, for han startet med det da. Han beveger seg fint og hopper og løper, herjer gjerne med andre hunder. Ingenting som tilsier at her er det vondt noe sted.

 Mistanken min om at det henger sammen med uro/stress økes når jeg ser hvordan han er hjemme alene med bare Blaze og ikke Felix. Sistnevnte er ikke glad i å være alene lenger og gir veldig uttrykk for det og uroer nok de andre en god del. Denne uka var det kaos hjemme, uka før gikk veldig mye bedre og det samme i dag. Fellesnevneren er at gamlefar er borte.. Han har nå vært alene i 3 timer uten forsøk på å jage halen (har kamera).

Endret av Tonje
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

[mulig annen tråd passer bedre:]

Har kelpie et problem med stresshåndtering om det viser seg at det er flere kelpie-eiere som har problem med halefiksering? Eller som TonjeM sier: "anlegg for det"? Er det et kjent problem? Kjenner ikke til dette til tross for å ha vært borti relativt mange hunder og hundeeiere, så det falt meg bare litt spesielt at alle med kelpie har skrevet ovenfor her at de kjenner til problemet.

Ang dette så tror ikke jeg heller det uten at jeg kan si det sikkert da jeg ikke er så kjent med rasen enda. Har i hvert fall aldri hørt om det og oppdretter (som har og kjenner flere kelpies i slekta hans) har ikke nevnt at dette har vært en greie hos noen av de kelpiene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

jage hale gjorde mine  to schæfer tisper også når jeg overtok de, det er som regel tegn på stress og lite mentalt/fysisk aktivitet.

Mine kuttet ut  med en gang å jage hale når de fikk lengre turer hver dag og spor trening og agility på den andre. så nå ligger de rett ut når de er inne og aktive ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Gaga skrev:

jage hale gjorde mine  to schæfer tisper også når jeg overtok de, det er som regel tegn på stress og lite mentalt/fysisk aktivitet.

Mine kuttet ut  med en gang å jage hale når de fikk lengre turer hver dag og spor trening og agility på den andre. så nå ligger de rett ut når de er inne og aktive ute.

Mangel på aktivisering er ikke noe problem her, de får det de skal og vel så det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...