Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Jeg spør for en venninne som ikke er bruker her:  
Hun har en Jack Russell tispe på 10 år som nå har fått påvistk kreft i pattene. De vet ikke om den er ondartet eller ikke, så vi synes det er litt rart at de kaller det kreft? De har kun tatt røntgen av hunden. 
Veterinæren tilbyr en operasjon som koster mellerom 5 og 10.000 kr. Er det ikke normalt å ta en biopsi først, før man anbefaler operasjon? Dette er som sagt en eldre hund, så det er kanskje farlig å legge hunden i narkose? 

Har planer om å ringe en annen veterinæren i tillegg, men supert om noen har noen lignende erfaringen og inspill likevel :)

Skrevet

Jeg synes det virker litt rart å kalle det kreft når det ikke er tatt noen prøver, men det kan jo hende det er mulig å se på røntgen at det ikke bare er fettkuler men en type svulst. Jeg ville tatt det opp med veterinæren og spurt hvorfor h*n vil fjerne de uten mer undersøkelse. Det er vel trolig en grunn til det, jeg vet de pleier å sende inn kulene, så kanskje det gir tydeligere resultater med analyse av hele kulen enn en biopsi? Ikke vet jeg, men veterinæren gjør trolig det, så det er nok lurt å ringe å spørre ja :D

Jeg har selv en hund med kreft, kreftsvulsten ligger i muskulaturen i skulderen. Det er jo en vurderingssak om man ønsker og operere eller ikke. Jeg har valgt å ikke gjøre det fordi min har dårlige hofter, og det å begynne å kutte i muskulaturen i fremsiden hennes når hun allerede er svak bak ønsket jeg ikke. Det skal sies at min har en krefttype som sprer seg sakte, og det gjorde valget litt lettere om operasjon eller ikke litt lettere. Hun har nå levd to år med svulsten sin og er fortsatt symptom fri. Så lenge hunden er frisk så ville jeg nok opperert, men siden min allerede var litt "skranten" så droppet jeg det. Men det er virkelig vanskelig å skulle bestemme over andre individers liv noen ganger :hmm:

Skrevet
21 timer siden, litchi skrev:

Jeg synes det virker litt rart å kalle det kreft når det ikke er tatt noen prøver, men det kan jo hende det er mulig å se på røntgen at det ikke bare er fettkuler men en type svulst. Jeg ville tatt det opp med veterinæren og spurt hvorfor h*n vil fjerne de uten mer undersøkelse. Det er vel trolig en grunn til det, jeg vet de pleier å sende inn kulene, så kanskje det gir tydeligere resultater med analyse av hele kulen enn en biopsi? Ikke vet jeg, men veterinæren gjør trolig det, så det er nok lurt å ringe å spørre ja :D

Jeg har selv en hund med kreft, kreftsvulsten ligger i muskulaturen i skulderen. Det er jo en vurderingssak om man ønsker og operere eller ikke. Jeg har valgt å ikke gjøre det fordi min har dårlige hofter, og det å begynne å kutte i muskulaturen i fremsiden hennes når hun allerede er svak bak ønsket jeg ikke. Det skal sies at min har en krefttype som sprer seg sakte, og det gjorde valget litt lettere om operasjon eller ikke litt lettere. Hun har nå levd to år med svulsten sin og er fortsatt symptom fri. Så lenge hunden er frisk så ville jeg nok opperert, men siden min allerede var litt "skranten" så droppet jeg det. Men det er virkelig vanskelig å skulle bestemme over andre individers liv noen ganger :hmm:


Takk for svar! Man tar vist ikke biopsi, men kulen må sendes inn som du skriver :)
Hunden er jo frisk bortsett fra litt dårlige knær. Veterinæren sa det er opp til eier om operasjon skal skje eller ikke. De kunne ikke si om kulene er farlig eller ikke. Hunden kan altså leve et godt liv med kulene, men om de er ondartet vil hunden få smerter og det kan spre seg. Altså en sjanse å ta om hunden ikke blir operert :no:

Skrevet

Min veterinær sier at det er flere hunder som dør med sine jursvulster enn av dem. Jeg ville latt de være om ikke kulene plutselig vokser raskt eller endrer seg. Jeg opererte ei gammel tispe for noen år siden. Da endret kulen seg over en ukes tid og gikk fra størrelsen på en ert til en golfball på bare noen dager. Det ble sendt inn og var kreft. De ville da fjerne livmor m.m. Men jeg syntes hun hadde nok med en operasjon. Kreften kom ikke tilbake på de to årene hun levde etter det. Min gamle hund på 11 år har flere små kuler i jurene og de vokser litt i forbindelse med løpetider, men går ned igjen noen uker etter løpetid. Jeg følger med på dem og kommer ikke til å gjøre noe om de ikke endrer seg drastisk.

  • Like 1
Skrevet

Ville fått tatt en biopsi og sjekket om det var ondartet. Hvis den ikke er det kan den utvikle seg til å bli det over tid, men da er det en tommelfingerregel at den endrer seg. Om den er ondartet så ville jeg kanskje fjernet hvis hunden ellers er frisk og sprek. Hvis den ikke er det ville jeg ventet og fulgt med på om den forandrer seg. Det er en ganske stor operasjon, for så vidt jeg vet fjerner de livmoren også om de får jurkreft (og noen ganger alle jurene), men hvis hunden er frisk så bør det gå fint. Det spørs jo litt hvordan type svulst det er og om den vil spre seg raskt eller ikke. Det er mulig de kan finne ut det ved en biopsi og, men mastcelletumorer er som jeg har forstått ganske avgrenset og sprer seg sjelden og da kan jo hunden dø med det og ikke av det.

Skrevet
4 timer siden, Midas skrev:

Ville fått tatt en biopsi og sjekket om det var ondartet. Hvis den ikke er det kan den utvikle seg til å bli det over tid, men da er det en tommelfingerregel at den endrer seg. Om den er ondartet så ville jeg kanskje fjernet hvis hunden ellers er frisk og sprek. Hvis den ikke er det ville jeg ventet og fulgt med på om den forandrer seg. Det er en ganske stor operasjon, for så vidt jeg vet fjerner de livmoren også om de får jurkreft (og noen ganger alle jurene), men hvis hunden er frisk så bør det gå fint. Det spørs jo litt hvordan type svulst det er og om den vil spre seg raskt eller ikke. Det er mulig de kan finne ut det ved en biopsi og, men mastcelletumorer er som jeg har forstått ganske avgrenset og sprer seg sjelden og da kan jo hunden dø med det og ikke av det.

Kulen må normalt fjernes helt for å kunne sendes inn for biopsi. Hvis man kutter i en potensielt ondartet kreftsvulst kan den ha lettere for å utvikle seg ytterligere. Dessuten er påkjenningen for hunden omtrent den samme: narkose, kutte, sy. Derfor vil det være like greit å fjerne kulen helt, og i mange tilfeller hele jurkjertelen.

Vanlig prosedyre er å ta røntgenbilde av bryst/lunger for å se om eventuell kreft har spredd seg, før man foretar noe kirurgi. Deretter fjerner man svulst med jur/jurlist/livmor, alt etter hva veterinæren anbefaler. 

Jeg fikk fjernet svulster på min ni år gamle hund. De var ondartet og kom raskt tilbake. Deretter ble svulster og en del jurvev fjernet. Etter to år kom kulene tilbake. Da hun var 11 år ble flere jurkjertler med svulster fjernet og hun ble kastrert samtidig. Levde i to år etter det. Dette var en stor hund. 

Noen hunder lever helt fint med sine jursvulster og dør med dem som gamle. Hvis man ikke fjerner dem kan hunden leve godt og lenge, men de kan også utvikle kreft som sprer seg hyppig. Man vet aldri. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Frøkna mi hadde en "klump" som veterinæren skråsikkert mente var kreft (det var det ikke). Det ble tatt nålebiopsi, så ingen kutting eller sying der.

Joda, det er også en mulighet, litt avhengig av klumpens struktur. Men det kan være forstyrrende det også. Fikk tatt nålebiopsi av en kul på hunden, da hun var relativt ung. Da med mistanke om at det var en væskefylt cyste. 

Skrevet
1 time siden, Emilie skrev:

Kulen må normalt fjernes helt for å kunne sendes inn for biopsi. Hvis man kutter i en potensielt ondartet kreftsvulst kan den ha lettere for å utvikle seg ytterligere. Dessuten er påkjenningen for hunden omtrent den samme: narkose, kutte, sy. Derfor vil det være like greit å fjerne kulen helt, og i mange tilfeller hele jurkjertelen.

Vanlig prosedyre er å ta røntgenbilde av bryst/lunger for å se om eventuell kreft har spredd seg, før man foretar noe kirurgi. Deretter fjerner man svulst med jur/jurlist/livmor, alt etter hva veterinæren anbefaler. 

Jeg fikk fjernet svulster på min ni år gamle hund. De var ondartet og kom raskt tilbake. Deretter ble svulster og en del jurvev fjernet. Etter to år kom kulene tilbake. Da hun var 11 år ble flere jurkjertler med svulster fjernet og hun ble kastrert samtidig. Levde i to år etter det. Dette var en stor hund. 

Noen hunder lever helt fint med sine jursvulster og dør med dem som gamle. Hvis man ikke fjerner dem kan hunden leve godt og lenge, men de kan også utvikle kreft som sprer seg hyppig. Man vet aldri. 

Da er det nok finnålsbiopsi jeg tenker på. Jeg vet ikke hvor mye de kan se på sånne prøver, men på Midas tok de det på et par av kulene hans, og selv om han ikke kunne se nøyaktig hva det var, så så han at det så litt skummelt ut så vi valgte å fjerne de og sende de inn (biopsi?). Da viste det seg at det var mastcelletumorer. Vet ikke om det var at de spredte seg eller om de kom isolert sett, men de poppet opp overalt på han tilslutt.. 

Skrevet

Jeg vet ikke om det er rett, men jeg trodde alltid at det var vanskeligere å ta biopsi av små hunder av kulene. Jeg tenker det er kanskje vanskelig å klare å ta prøve akkurat av kulen, hvis den er liten eks. 

Min fikk jursvulster da hun var 7 år. Den var like liten som en ert. Da vi drog til veterinæren fant de flere. De anbefalte å fjerne hele jurlisten, men da hun hadde løpetid kunne vi ikke gjøre det. Så kulene ble fjernet. Den ene visste seg å være ondartet. Hun fikk nye kuler noen måneder senere, da fjernet vi ene jurlisten og kastrerte før vi etterpå fjernet den andre jurlisten. Nå er hun nettopp fylt 13 år. Jeg har ikke funnet noen flere svulster på henne, men om jeg finner flere nå så skal hun ikke under kniven flere ganger. 

Hvis hunden i dette tilfellet virker frisk og rask så ville jeg nok operert. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...