Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var på agilitystevne i hælja? For første gang på hjemmebane, da oss Trysil-folka arrangerte stevnet vårt på Grøndalen? Men hjemmebane hadde ikke så mye å si, fordi Melba ble ukonsentrert likevel? Mens hun hører på meg flyter alt veldig bra... Vi endte faktisk på 1. plass da hun klarte å holde fokuset hele veien❤️ (Måtte bare skryte litt av henne??) Men så fort hun har oppdaget noe spennende UTENFOR ringen, nytter det ikke hvor mye jeg roper? Jeg tror hun får en belønning i seg selv, da hun klarer å stikke bort og hilse på alle andre. Det er ikke første gang hun mister fokus... Som regel går hopp-løpet bedre enn agility-løpet. Ikke fordi feltene ikke sitter på plass, men fordi det ikke koker helt over oppe i det lille hodet til Melba når vi skal gå det første løpet? Det roer seg litt til neste løp, men har likevel fin fart. Ettersom det så og si alltid er agility før hopp, ender vi med best resultat i hoppløpet?

Jeg aner ikke hvordan jeg skal få trent på det??‍♀️ Jeg tror det hadde gått seg til om vi hadde dratt på konkurranser litt oftere... Men jeg er jo kun 15, og har ikke lappen? Mamma og pappa har ikke mulighet til å kjøre meg en gang i måneden liksom... Har dere noen gode ideer???

Skrevet

Hvor gammel er hunden, og hvor lenge har hun trent og gått stevner?

Hvordan er hun på trening? Hvordan er omgivelsene (forstyrrelser) på trening?

Hvis du trener i en klubb med flere konkurrerende ekvipasjer kan du vel kanskje samkjøre med dem? Da slipper du å være avhengig av foreldrene dine for å dra på stevner ? Vi samkjører alltid to eller tre stk til alle stevner. Billigere og hyggeligere å være flere per bil.

Skrevet

Takk for svar!❤️

Hun er 4 år, og jeg har drevet aktivt med agility i 3 år ca. Vi trener mye oftere enn vi konkurrerer, siden jeg er avhengig av skyss. Vi har kun deltatt på 5 stevner hittil? Men som du sier går det jo an å samkjøre? Sikkert veldig koselig ja❤️ Med tanke på alder synes jeg hun burde takle forstyrrelsene? Det er nok litt verre med omgivelsene som du nevnte... Vi trener ofte uten forstyrrelser, og jeg vil tro det er den største årsaken til at det ikke fungerer så bra på konkurranser. Det kommer aldri folk forbi siden banen ligger så lite sentralt til som det går an å bli? Men likevel en nydelig, stor plass å trene på❤️?

Hvordan ville du ha reagert når hunden stikker ut av ringen??

Skrevet

Da skal det vel i utgangspunktet ikke være alderen, nei. Jeg tenker jeg ville prøvd å få til flere forstyrrelser på trening, jeg! Du har vel noen du trener med? Få de til å gå rundt og gjøre ting både med og uten hunder rundt ringen mens dere trener, og avtal at de overser eller hysjer bort hunden din hvis hun kommer løpende, slik at hun ikke får selvbelønnet seg av banen.

Ellers så høres det jo ut som om hun får til mye bra på stevner også, og at fokuset hennes ikke er et problem i alle løpene? Da kan det jo hende det vil løse seg mye selv med litt mer stevneerfaring også ? Hvis du belønner med leke til vanlig kan du jo også ta med deg en leke i lomma inn på banen, slik at du har noe mer verdifullt å jobbe med henne med. Du disker hvis du drar frem leka, men hvis alternativet er at hun springer ut av banen og selvbelønner seg, er det ikke nødvendigvis så dumt.

Hvordan man reagerer på en hund som stikker ut av ringen kommer nok veldig an på hunden, tenker jeg. Mine går ikke ut av ringen, men hadde det skjedd hadde jeg blitt streng og bedt dem pelle seg tilbake igjen. Men hva som er best for din hund er umulig å vite. Men et godt tips er nok å gjøre seg selv og det dere driver med kulere og mer interessant enn omgivelsene rundt. I kombinasjon med å trene på at det er forstyrrelser rundt dere når man trener. Under kontrollerte omgivelser (som på trening) får man jo enklere unngått at det er så givende for henne å løpe ut til banen, hvis alle hun løper bort til er kjipe og bare overser henne.

Skrevet

Tren med forstyrrelser på trening.  Hunder og folk inntil banen,  inne på banen osv, bare å overdrive. Hvordan er hunden andre plasser?  På tur feks?  Er hun veldig fokusert på deg eller er hun opptatt av folk og hunder dere møter?  Isåfall kan du jo jobbe med det også. ?

Skrevet (endret)

Malamuten: Det synes jeg var en god ide?? Når hun først takler forstyrrelsene på trening, vil jeg tro hun takler det på konkurranser også? Hvertfall i høyere grad. Men hvis hun hadde stukket av på trening mens vi øvde på forstyrrelser, hvordan ville du ha reagert? Jeg bruker selvsagt aldri straff på trening, men hadde det vært en idé å satte henne i bilen igjen? Jeg må jo på en måte få henne til å tenke at det er morsommere å være med meg... Draleke kunne jo ha fungert som belønning, og hun blir kanskje litt mer opptatt av hva som skjer rundt meg og ikke alle andre steder?

På tur er det vidt forskjellig om vi går på bilvei eller i skogen... Hennes overdrevne gjeterinstinkt ser man tydelig begge steder - spesielt på veien? Hun kaster seg etter alle bilene som kjører forbi og galopperer i båndet? Ofte noen klynk i tillegg. Jeg har prøvd å trene det bort, men er veldig vanskelig siden det er et instinkt hun ble født med... 

I skogen derimot går det rolig for seg. Om hun er løs, stopper hun stadig for å forsikre seg om at jeg holder følge. Er vi flere på tur, vil hun at alle skal gå samla, og om én løper vekk kan hun komme etter og rykke litt i buksebeina. 

Endret av Sina
Skrevet

Tonjek: Først og fremst; Tusen takk for all hjelpa!?❤️

Er veldig enig med deg. Forstyrrelser på trening har sikkert god innflytelse for stevnene. Masse gode tips jeg skal ta med meg videre!? Kommer garantert til å få bruk for de. Supert å få diskutere løsningene med deg?

Skrevet

Øvelse gjør mester, så bruk forstyrrelser for det de er verdt på trening, og ta med deg treningen inn på konkurransebanen ?

Å overdrive forstyrrelser er aldri galt. Jeg og et par venner av meg trener gjerne hundene våre samtidig på samme bane, bare på hver vår del av banen. Veldig god forstyrrelsestrening. En av oss kan også tusle rundt inni banen med en hund mens den andre trener en annen.

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...