Gå til innhold
Hundesonen.no

Ukonsentrert hund på banen


Aktiv m/hund
 Share

Recommended Posts

Jeg var på agilitystevne i hælja? For første gang på hjemmebane, da oss Trysil-folka arrangerte stevnet vårt på Grøndalen? Men hjemmebane hadde ikke så mye å si, fordi Melba ble ukonsentrert likevel? Mens hun hører på meg flyter alt veldig bra... Vi endte faktisk på 1. plass da hun klarte å holde fokuset hele veien❤️ (Måtte bare skryte litt av henne??) Men så fort hun har oppdaget noe spennende UTENFOR ringen, nytter det ikke hvor mye jeg roper? Jeg tror hun får en belønning i seg selv, da hun klarer å stikke bort og hilse på alle andre. Det er ikke første gang hun mister fokus... Som regel går hopp-løpet bedre enn agility-løpet. Ikke fordi feltene ikke sitter på plass, men fordi det ikke koker helt over oppe i det lille hodet til Melba når vi skal gå det første løpet? Det roer seg litt til neste løp, men har likevel fin fart. Ettersom det så og si alltid er agility før hopp, ender vi med best resultat i hoppløpet?

Jeg aner ikke hvordan jeg skal få trent på det??‍♀️ Jeg tror det hadde gått seg til om vi hadde dratt på konkurranser litt oftere... Men jeg er jo kun 15, og har ikke lappen? Mamma og pappa har ikke mulighet til å kjøre meg en gang i måneden liksom... Har dere noen gode ideer???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hunden, og hvor lenge har hun trent og gått stevner?

Hvordan er hun på trening? Hvordan er omgivelsene (forstyrrelser) på trening?

Hvis du trener i en klubb med flere konkurrerende ekvipasjer kan du vel kanskje samkjøre med dem? Da slipper du å være avhengig av foreldrene dine for å dra på stevner ? Vi samkjører alltid to eller tre stk til alle stevner. Billigere og hyggeligere å være flere per bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!❤️

Hun er 4 år, og jeg har drevet aktivt med agility i 3 år ca. Vi trener mye oftere enn vi konkurrerer, siden jeg er avhengig av skyss. Vi har kun deltatt på 5 stevner hittil? Men som du sier går det jo an å samkjøre? Sikkert veldig koselig ja❤️ Med tanke på alder synes jeg hun burde takle forstyrrelsene? Det er nok litt verre med omgivelsene som du nevnte... Vi trener ofte uten forstyrrelser, og jeg vil tro det er den største årsaken til at det ikke fungerer så bra på konkurranser. Det kommer aldri folk forbi siden banen ligger så lite sentralt til som det går an å bli? Men likevel en nydelig, stor plass å trene på❤️?

Hvordan ville du ha reagert når hunden stikker ut av ringen??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal det vel i utgangspunktet ikke være alderen, nei. Jeg tenker jeg ville prøvd å få til flere forstyrrelser på trening, jeg! Du har vel noen du trener med? Få de til å gå rundt og gjøre ting både med og uten hunder rundt ringen mens dere trener, og avtal at de overser eller hysjer bort hunden din hvis hun kommer løpende, slik at hun ikke får selvbelønnet seg av banen.

Ellers så høres det jo ut som om hun får til mye bra på stevner også, og at fokuset hennes ikke er et problem i alle løpene? Da kan det jo hende det vil løse seg mye selv med litt mer stevneerfaring også ? Hvis du belønner med leke til vanlig kan du jo også ta med deg en leke i lomma inn på banen, slik at du har noe mer verdifullt å jobbe med henne med. Du disker hvis du drar frem leka, men hvis alternativet er at hun springer ut av banen og selvbelønner seg, er det ikke nødvendigvis så dumt.

Hvordan man reagerer på en hund som stikker ut av ringen kommer nok veldig an på hunden, tenker jeg. Mine går ikke ut av ringen, men hadde det skjedd hadde jeg blitt streng og bedt dem pelle seg tilbake igjen. Men hva som er best for din hund er umulig å vite. Men et godt tips er nok å gjøre seg selv og det dere driver med kulere og mer interessant enn omgivelsene rundt. I kombinasjon med å trene på at det er forstyrrelser rundt dere når man trener. Under kontrollerte omgivelser (som på trening) får man jo enklere unngått at det er så givende for henne å løpe ut til banen, hvis alle hun løper bort til er kjipe og bare overser henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren med forstyrrelser på trening.  Hunder og folk inntil banen,  inne på banen osv, bare å overdrive. Hvordan er hunden andre plasser?  På tur feks?  Er hun veldig fokusert på deg eller er hun opptatt av folk og hunder dere møter?  Isåfall kan du jo jobbe med det også. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten: Det synes jeg var en god ide?? Når hun først takler forstyrrelsene på trening, vil jeg tro hun takler det på konkurranser også? Hvertfall i høyere grad. Men hvis hun hadde stukket av på trening mens vi øvde på forstyrrelser, hvordan ville du ha reagert? Jeg bruker selvsagt aldri straff på trening, men hadde det vært en idé å satte henne i bilen igjen? Jeg må jo på en måte få henne til å tenke at det er morsommere å være med meg... Draleke kunne jo ha fungert som belønning, og hun blir kanskje litt mer opptatt av hva som skjer rundt meg og ikke alle andre steder?

På tur er det vidt forskjellig om vi går på bilvei eller i skogen... Hennes overdrevne gjeterinstinkt ser man tydelig begge steder - spesielt på veien? Hun kaster seg etter alle bilene som kjører forbi og galopperer i båndet? Ofte noen klynk i tillegg. Jeg har prøvd å trene det bort, men er veldig vanskelig siden det er et instinkt hun ble født med... 

I skogen derimot går det rolig for seg. Om hun er løs, stopper hun stadig for å forsikre seg om at jeg holder følge. Er vi flere på tur, vil hun at alle skal gå samla, og om én løper vekk kan hun komme etter og rykke litt i buksebeina. 

Endret av Sina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tonjek: Først og fremst; Tusen takk for all hjelpa!?❤️

Er veldig enig med deg. Forstyrrelser på trening har sikkert god innflytelse for stevnene. Masse gode tips jeg skal ta med meg videre!? Kommer garantert til å få bruk for de. Supert å få diskutere løsningene med deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øvelse gjør mester, så bruk forstyrrelser for det de er verdt på trening, og ta med deg treningen inn på konkurransebanen ?

Å overdrive forstyrrelser er aldri galt. Jeg og et par venner av meg trener gjerne hundene våre samtidig på samme bane, bare på hver vår del av banen. Veldig god forstyrrelsestrening. En av oss kan også tusle rundt inni banen med en hund mens den andre trener en annen.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...