Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp i hus med hund som ikke liker valper?


idalilla
 Share

Recommended Posts

... Ja, går det?

Har prøvd å finne lignende tråder i forumet, men uten særlig treffprosent. Jeg driver og vurderer hund nummer to, og det har jeg forsåvidt gjort i bortimot ett år nå. Har bestemt meg for rase, oppdretter, og fått tilbud om valp fra et kull på slutten av sommeren eller begynnelsen av vinteren, så alt dette er ikke noen sak.

Problemet er vel egentlig hunden jeg har fra før av - men dette har jeg ikke innsett før ganske nylig.

Han er nesten to år nå, men fortsatt ganske leken og en skikkelig unghund med energilager til de uendelige. Han er ikke noe særlig dominant og underkaster seg hvis han får beskjed, kjønnsdrift på tisper nærmest ueksisterende og går fint overens med de fleste hunder. En av hovedgrunnene til at jeg søker hund nr to er fordi jeg er enslig, og gjerne skulle sett at han hadde litt selskap. Vi går også mye i fjellet og driver med agility, så det kan være fint for ham å få litt "avlasting" og bare være sosial av og til. Også har jo JEG veldig lyst på en ny valp da, he he he...

PROBLEMET kommer vel egentlig der at han utøver ressursforsvar - ikke på leker, mat eller noe slikt, der gir han ofte fra seg alt uten å tenke, men på MEG. En hund han leker med og jager i ett øyeblikk kan plutselig bli den største syndebukken hvis den våger seg bort til meg for en klapp eller kos. Da er det ikke for min hund å bare å dytte den vekk og kravle under meg, da skal den andre LEGGES NED. Dette får han selvfølgelig streng beskjed om at ikke er greit, og jeg prøver å venne ham av med det ved å gi ham ros og belønning hvis han tåler å sitte ved siden av mens jeg hilser på noen andre, men det går ikke spesielt fort fremover. Dette er hovedsaklig på hannhunder på hans egen alder og yngre, eldre hunder eller tisper viser han respekt for mesteparten av tiden.

I tillegg har jeg observert at han ikke er noe særlig glad i valper. Han er ikke spesielt stor selv (ca 7 kg, 34cm høy) og havner ofte på størrelse med valper rundt 4-5-6 måneder fra andre raser. Om de kommer for nærme legger ham dem ned i bakken også,  altså ikke bare et lite glefs eller flekking av tenner, men rett og slett angripe dem. Dette kom som lyn fra klar himmel en dag, han har alltid lekt med valper helt til han "plutselig" ikke var valp lenger selv, og da ble de det verste som finnes. Jeg håper litt at dette er unghunden i ham som overkompenserer når han skal sortere ut hierarkiet, men det er jo ikke så godt å si... Hører jo mange si at det er en del hunder som rett og slett ikke liker valper, og det er greit, er ikke så glad i unger selv, men måten han reagerer på synes jeg er litt vel drøy. Ja, man skal vel la hundene få ordne opp selv (men jeg skjønner valpeeiere som ikke vil stå og se på når valpen deres blir behandlet sånn), men hvor mye er for langt? Det har vel skjedd to-tre ganger at han har vært så heftig på valper og ikke gitt seg selv når han har lagt dem i bakken, og da har jeg grepet inn ganske kjapt - et par-tre sekunder, kanskje. "Det ser fælt ut, men er helt normalt", ok, men når slutter det å være normalt da? Jeg vil ikke vente til jeg ser blod i pelsen før jeg reagerer...

Det er åpenbart en utfordring med valp i huset her, og jeg ser for meg at dersom jeg bestemmer meg for å skaffe en, så kommer jeg til å søke hjelp hos en hundetrener til introduksjonen mellom hundene for at det skal gå så greit som mulig - men da skal jeg likevel være sikker på at den valpen skal bli. Det jeg ønsker å høre, er om dette er en håpløs situasjon som det bare er å glemme med en gang, eller om dette er sånt som kan jobbes gjennom ganske greit. Alt er individuelt selvfølgelig, men er det noen som har lignende historier med en happy ending? Jeg vil ikke skrive under på papirene og overta valpen dersom jeg kanskje må levere den tilbake eller omplassere den etter kort tid, så jeg vil gjerne vite om dette i det hele tatt har sjangs i havet.

Voksen omplasseringshund er av diverse årsaker uaktuelt, for øvrig.

Jeg forestiller meg at dette kan gå to veier i det lange løp - min hund kan godta valpen som flokkmedlem og bli beskyttende ovenfor ham etter en liten periode med sutring, eller det kan bli et mas med potensielt farlige situasjoner. Det vil uansett bli uaktuelt å la dem være alene sammen over lengre tid på en god stund, men man kan jo ikke være overalt alltid heller...

Håper på gode svar! På forhånd takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det du beskriver er normalt, og ville ikke akseptert det.

Når det gjelder ressursforsvaret på deg så tror jeg dette er et større problem enn at hunden din ikke liker valper. Jeg har tatt en valp hjem til en fryktaggressiv hund som var verre på valper og unghunder. For oss hjalp det veldig å være to, men hadde nok gått greit alene også.

Vi hadde med Odin i bilen da vi hentet Kovu. Ingen hilsing da, jeg satt med Kovu på fanget i baksetet, og Odin i bur i bagasjerommet. Halvveis på den timelange turen stoppet vi og luftet begge hundene i bånd, uten hilsing. Hjemme holdt vi de stort sett adskilt. De fikk snuse på hverandre gjennom kompostgrind, og Odin ble tatt bort ved det minste tegn til anspenthet. Etterhvert hadde vi de løse sammen, men aldri uten tilsyn før etter et par mnd tror jeg. For vår del hjalp det ekstremt mye å få inn en språksterk valp som respekterte signalene til Odin og holdt avstand, men det var også essensielt at vi passet på å skjerme Odin så han slapp å forholde seg til valpen om han ikke ville. Jeg tror det smalt maks to ganger i løpet av valpe/unghundtiden.

Jeg er som sagt mer skeptisk til dette med ressursforsvaret. Det kan bli forsterket av å få inn en hund til. Hvis du er god og nøye på det fra starten kan det kanskje trenes bort fordi du får jobbet såppas mye med det hver dag, i forhold til en og annen gang i parken. Men jeg vet ikke om jeg ville satset på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min yngste har ressursforsvar av meg mot den eldste, og det er mildt sagt slitsomt. Her funker det kun fordi eldste er utrolig grei og tålmodig, og fordi den yngste fullstendig mangler tyngde bak utfallene sine. Tross mye trening og tilrettelegging i nå 3,5 år er det fortsatt en utfordring (selv om det har blitt mye bedre), og det tar mye av gleden med hundeholdet. Her blir det ikke ny hund i hus så lenge yngste lever, for denne adferden synes jeg ikke det er rett å utsette en valp for.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste er fryktaggressiv ovenfor andre hunder, avskyr valper og har et meget sterkt ressursforsvar ovenfor både leker og mat. Jeg tok hjem valp i fjor sommer, og tok forhåndsregler ved å skille av inne, ha på munnkurv ute, fysisk skille ved fóring, nøye overvåkning og masse skjerming av den eldste hunden. Tok 8 dager før jeg følte meg trygg på å ta av munnkurven ute, og noen dager til før de fikk være sammen inne. Rundt 2 uker før han begynte å bli skikkelig trygg på henne. Etter det løsnet resten gradvis, og de kunne etterhvert dele de samme lekene (valpen kan til og med stjele de ut av munnen hans), og de kan spise av samme skål. Jeg har ingen betenkeligheter med å la de være alene sammen, ikke engang under fóring eller hvis de har fått hvert sitt griseøre. Det var ganske utenkelig at noen gang kom til å skje, før valpen kom i hus. De er perlevenner og er fullstendig trygge på hverandre.

 

Ingen kan vite hvordan din hund vil reagere, siden hunder er forskjellige og har meget forskjellig baggasje, men det er ikke nødvendigvis noen umulig tanke at det kan gå helt fint etter en overgangsperiode. Det kommer helt an på hva som ligger i bunnen bak atferden og hvor dypt det ligger. For min hund handler det først og fremst om trygghet både rundt andre hunder (at han forstår at de ikke er farlige) og hans egne ressurser (at han også får mat og leker selv om det er andre hunder der).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...