Gå til innhold
Hundesonen.no

Råfôring - hvorfor?


litchi
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men har det nå egentlig det? Er jammen ikke så sikker... Aldri har vel mennesker vært så syke og feite som nå, og jeg er overbevist om at det i stor grad skyldes all den dritten vi spiser.

Tenk hvilke jobber folk hadde på den tiden. Det meste var fysisk og selv maskinene var tunge å operere. Nå sitter de fleste på kontor eller har veldig lett fysisk arbeid. Folk som jobber hardt fysisk nå og er tjukke er som regel det pga "latskap" /mengden mat som spises (lett å kjøpe boller eller pølse til lunsj). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Jeg er fullt klar over hvor lang tid det tar med fôrbytte. Når jeg sier at vi råfôret "en stund" så snakker jeg om år. Burde ha gått seg til da. Hvis du sjekker litt rundt på nettet @Enlivan finner du flere diskusjoner rundt hunders kosthold. Det har faktisk gjort noe med hundene at de har vært domestiserte ganske lenge nå. På samme måte som at menneskers kosthold og tåleevne og behov har endret seg vesentlig siden steinalderen, og da snakker jeg ikke bare om McDonalds.

Det er også kommet stadig flere tørrfôr med høyere kjøttinnhold og mindre billig fyllstoff. Mais og korn er definitivt ikke hovednæringen til hunder, men de har ikke noe problem med mindre mengder av det. Nå er det også slik at hundene ikke får alt de trenger av ren råfôring heller, det må enten tilsettes vitaminer og mineraler, eller man må sørge for å gi dem grønnsaker eller andre tillegg selv.

Det er mange bra og dårlige fôr til hunder, og det er ingen tvil om at mange hunder hadde hatt fordel av annet fôr enn det de får. Men at ethvert tøffrôr er synonymt med dårligere og et hvilket som helst råfôr synonymt med det beste skal jeg se ganske grundig forskning for å la meg overbevise om.

Ja, hunden er litt forandret fra ulven de opprinnelig stammer fra, men det er ikke mye. Hunder har et enzym i sin fordøyelse som ulver ikke har, som gjør at hunder kan til en viss grad nyttegjøre seg av små mengder karbohydrater. Derav skrev jeg 99% lik ulven. Hunder kan ikke nyttegjøre seg av store mengder karbohydrater, selv om de har vært tamme i årevis. 

Ja, heldigvis er det kommet tørrfor med høyere prosentandel kjøtt. Men hvor kommer kjøttet fra? Hva er alle disse animalske biproduktene som er i tillegg? Fjørfemel hva er det laget av? Det er få eller ingen krav til hva som tilsettes i tørrfor. Det er ingen kontrollorgan som sikrer kvaliteten av disse. Som kunde er man totalt prisgitt opplysningene fra produsentene. Den er heller skral. 

Det kommer stadig nye tørrfor, men les på innholdsfortegnelsen på de mest solgte merkene. Da kan du bli skremt! 

Nei, folk må selvfølgelig fore hunden sin med det de selv vil. Men bare ikke påstå at tørrfor er det beste man kan gi. For det er tull. Lettvindt og mye er billig. Men aldri i livet om det er best... 

Endret av Enlivan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et eksempel på et hundefor veldig mange bruker. Kan noen gi meg EN grunn til at dette er et godt hundefor? 

SAMMENSETNING: tørket fjørfeprotein, ris, animalsk fett, hvete, maismel, hvetemel, vegetabilsk proteinisolat*, hydrolysat av animalsk protein, maisgluten, mais, vegetabilske fibre, mineralsalter, betefiber, fiskeolje, gjær, soyaolje, psyllium frø og skall, frukto-oligo sakkarider, boragoolje, tagetes erecta ekstrakt (luteinkilde), grønn te og drueekstrakt (polyfenolkilde), hydrolysat av krepsdyr (glukosaminkilde), hydrolysat av brusk (kondroitinkilde).TILSETNINGSSTOFFER (pr. kg): Ernæringsmessige tilsetningsstoffer: Vitamin A: 22400 IE, Vitamin D3: 1000 IE, E1 (Jern): 46 mg, E2 (Jod): 4,6 mg, E4 (Kobber): 9 mg, E5 (Mangan): 59 mg, E6 (Sink): 178 mg, E8 (Selen): 0,1 mg - Teknologiske tilsetningsstoffer: Pentanatriumtrifosfat: 3,5 g - Konserveringsmidler - Antioksidanter.ANALYTISKE BESTANDDELER: Proteiner: 26% - Fett: 17% - Aske: 5,8% - Råfiber: 2,5%.*L.I.P.: Utvalgte proteiner som utnyttes meget godt av kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, jeg sier ikke at alle tørrfôr er bra. Eller at alle råfôr er dårlig. Det er bra at folk har blitt mer bevisst på innhold i hundemat. Men å være religiøs på det ene eller andre blir for meg helt feil. Spørsmålene dine om hvor ingrediensene kommer fra og hva som tilsettes er like gyldige for rått som tørt. Det er ikke noe mer kvalitetssikring eller kontrollorganer for rått hundefôr. Og nettopp fordi det er rått kommer det andre faktorer inn i bildet også. I tillegg er det flere varianter som selges som rått, ferskt og mer kjøttholdig fôr som er varmebehandlet eller frysetørket.

Det er bare ikke så enkelt som å si at det ene er bra eller det andre er dårlig.

For ordens skyld er det heller ikke noe enklere eller vanskeligere for meg å hente opp en kopp med Provit av fryseren enn en kopp med tørt fra tønna.

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Wilhelmina skrev:

Men har det nå egentlig det? Er jammen ikke så sikker... Aldri har vel mennesker vært så syke og feite som nå, og jeg er overbevist om at det i stor grad skyldes all den dritten vi spiser.

Vi og hundene våre har det til felles at vi i økende grad spiser ultra-prosessert mat. Og vi får mange av de samme plagene. Et eksempel er det faktum at vi får i oss farlig mye fosfor, og grunnen er at fosfor-forbindelser brukes som tilsetningsstoffer både i råstoff og i ferdig vare. Mengden fosfor fremkommer ikke i næringsinnholdet fordi fosfor i tilsetningsstoffer ikke regnes med. For mennesker er disse godkjent i næringsmidler: Phosphoric acid (E 338), Sodium phosphates (E 339), Potassium phosphates (E 340), Calcium phosphates (E 341), Magnesium phosphates (E 343), Diphosphates (E 450), Triphosphates (E 451), Polyphosphates (E 452)

Flere andre varianter av fosfor-forbindelser er godkjent til fôr f.eks Pentasodium tripolyphosphate  (eller Pentanatriumtrifosfat som det står i Enlivans innlegg) som ellers er godkjent til bruk i vaskemidler o.l.  og L-ascorbyl-2-polyphosphate (kalles ofte bare  C-vitamin)

Hidden sources of phosphorus: presence of phosphorus-containing additives in processed foods

Et stykke ned i denne artikkelen er det tabeller som viser målt og oppgitt fosfatinnhold i ulike matvarer. Ganske ille.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund lever max 15 år, og har helt andre behov både fysiologisk og mentalt enn mennesker. Klarer ikke helt å se sammenlikningsgrunnlaget der altså.. 

Endret av mara
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12.6.2018 at 9:23 PM, mara skrev:

En hund lever max 15 år, og har helt andre behov både fysiologisk og mentalt enn mennesker. Klarer ikke helt å se sammenlikningsgrunnlaget der altså.. 

Hvor mener du forskjellene er så store? Skal vi se, vi er begge pattedyr, med fysiologiske systemer som virker på omtrent samme måte, bortsett fra at hos hunder går de fortere enn hos oss. Vi får de samme sykdommene, vi har de samme behovene for mosjon og mental stimuli.
Noen mennesker MÅ trene mye, ellers blir de tullete, mens andre fint kan tilbringe mesteparten av tida sittende, og være fornøyde med det. Noen krever fart og spenning i livet for å trives, mens andre foretrekker å leve på den sikre siden. Her på forumet er det sågar hevdet at enkelte bare må jakte, hvis ikke blir de dypt deprimerte og suicidale. Andre liker best å kjøpe maten sin ferdig oppskjært. Kunne sagt akkurat de samme tingene om hunder, ikke sant?
Noen mennesker er helsefreaks, og dør av lungekreft og hjerteinfarkt før de er 50, mens andre tilbringer livet på sofaen, røykende og gomlende på potetgull, og lever til de er 98. Noen får gikt, andre får demens, og noen er friske til de bare ikke våkner en morgen når de er 103. Og akkurat de samme sykdommene rammer hundene. Den eneste forskjellen jeg ser er at de ikke tar valgene selv, vi tar dem for dem. 

Det er greit at man ikke skal sammenligne arter for mye, men man må ikke bli så fanatisk på det at man ikke ser likhetene. Og dem er det ganske mange av mellom hunder og mennesker, rent fysiologisk. Så jo, sammenlignbare er vi på dette området, mener jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Lene_S said:

Hvor mener du forskjellene er så store? Skal vi se, vi er begge pattedyr, med fysiologiske systemer som virker på omtrent samme måte, bortsett fra at hos hunder går de fortere enn hos oss. Vi får de samme sykdommene, vi har de samme behovene for mosjon og mental stimuli.
Noen mennesker MÅ trene mye, ellers blir de tullete, mens andre fint kan tilbringe mesteparten av tida sittende, og være fornøyde med det. Noen krever fart og spenning i livet for å trives, mens andre foretrekker å leve på den sikre siden. Her på forumet er det sågar hevdet at enkelte bare må jakte, hvis ikke blir de dypt deprimerte og suicidale. Andre liker best å kjøpe maten sin ferdig oppskjært. Kunne sagt akkurat de samme tingene om hunder, ikke sant?
Noen mennesker er helsefreaks, og dør av lungekreft og hjerteinfarkt før de er 50, mens andre tilbringer livet på sofaen, røykende og gomlende på potetgull, og lever til de er 98. Noen får gikt, andre får demens, og noen er friske til de bare ikke våkner en morgen når de er 103. Og akkurat de samme sykdommene rammer hundene. Den eneste forskjellen jeg ser er at de ikke tar valgene selv, vi tar dem for dem. 

Det er greit at man ikke skal sammenligne arter for mye, men man må ikke bli så fanatisk på det at man ikke ser likhetene. Og dem er det ganske mange av mellom hunder og mennesker, rent fysiologisk. Så jo, sammenlignbare er vi på dette området, mener jeg.

Feks har vi ulike enzymer i magesekken som gjør de vi har vidt forskjellig utnyttelsesgrad av ulike typer proteiner. Vi har naturlig ulik pH i magesekken og vi har ulik lengde på tarmene. Vi har ulike tenner og ulik sammensetning i spyttet. Og en haug av andre forskjeller er det. Fordøyelsen til hund og mennesker er veldig forskjellig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, borderen skrev:

Feks har vi ulike enzymer i magesekken som gjør de vi har vidt forskjellig utnyttelsesgrad av ulike typer proteiner. Vi har naturlig ulik pH i magesekken og vi har ulik lengde på tarmene. Vi har ulike tenner og ulik sammensetning i spyttet. Og en haug av andre forskjeller er det. Fordøyelsen til hund og mennesker er veldig forskjellig :)

Selvfølgelig er det forskjeller, skulle jo bare mangle, men det er også mange likheter, spesielt hvordan ernæring påvirker resten av systemet. Argumentet var at livslengde, samt forskjeller i mentale og fysiologiske behov, gjorde at vi ikke var sammenlignbare, og i den sammenheng mener jeg at de forskjellene som finnes er ubetydelige. Konsekvensene av dårlig og/eller feil ernæring er veldig like hos alle pattedyr, selv om næringsbehovene på detaljnivå er forskjellige. Derfor mener jeg det er helt innafor å trekke paralleller mellom dårlig ernæring hos mennesker, og dårlig ernæring hos hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...