Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hun er knallsøt. :wub: Ser ikke ekte ut. :lol::wub:

Hva var det som gjorde at dere valgte å gå for akkurat den rasen? Må jo sies å skille seg litt ut fra dine tidligere hunder?  

  • Like 1
Skrevet
1 minute ago, Lillekrapyl said:

Så skjønn!

Dette er en rase jeg må lese mer om, og vurdere til neste hund.

Hvordan uttaler du Poe?

Liker henne veldig godt så langt iallfall. Jeg trodde hun ville være mer forsiktig, men hun er tøff og frampå ? Uttaler det som i Edgar Allen Poe ?

  • Thanks 1
Skrevet

Så nydelig hun er❤️Jeg har en kollega som har en hannhund på litt over 1 år en skikkelig kul hund jeg har fått veldig sansen for de?Det finnes visst et par til her i Trondheim også?

  • Like 1
  • 3 months later...
Skrevet

Så søt valp å så lenge siden nye bilder -ikke greit:icon_confused: 

Hun ser skikkelig kul ut:wub:

Hvordan har det vært med valp etter så lang tid uten?(om jeg ikke husker feil) 

Skrevet
On 6/20/2018 at 4:08 PM, Artemis said:

Hun er knallsøt. :wub: Ser ikke ekte ut. :lol::wub:

Hva var det som gjorde at dere valgte å gå for akkurat den rasen? Må jo sies å skille seg litt ut fra dine tidligere hunder?  

Oj, så ikke dette spørsmålet før nå. Mannens allergi var grunn nummer en egentlig. Tror neppe jeg hadde gått for noe annet enn bullehund hvis det ikke var for det. Romantiker der gitt :) Og når vi først måtte ha en klippehund så var det bedlington som appellerte mest rett og slett. Mulig er det å banne i kirka, men pudler har jeg aldri helt sett sjarmen i ?

On 10/7/2018 at 9:44 AM, giggi said:

Så søt valp å så lenge siden nye bilder -ikke greit:icon_confused: 

Hun ser skikkelig kul ut:wub:

Hvordan har det vært med valp etter så lang tid uten?(om jeg ikke husker feil) 

Du, nå skal du høre. Hun er bare rett og slett helt superherlig og det synes jeg hun har vært fra første dag. Jeg husker jeg ikke likte valpetida med forrige hunder (og ja, det er leeenge siden sist valp), så jeg var ganske smånervøs da jeg hentet henne. Men jeg overrasket meg selv og ble superforelska i den lille dotten. Det har gått veldig fint å ha valp igjen. Jeg har ikke stresset med noe som helst og bare tatt det hele med knusende ro. Ikke forebygget, ikke trent, ikke bekymra meg, bare kost oss liksom? Til gjengjeld kan hun jo nesten ingenting i det hele tatt ?Hun kan å sitte, ligge(ish), nei og hun kommer når jeg roper på henne. Men jeg tror at ved å bare ikke ha styra med så mye og heller bare hatt fokus på kos og gøy uten krav og mas, så har hun knyttet seg tett til meg og skjønner stort sett hva det er jeg vil av henne. Om det gir mening? Jeg finner meg selv i å snakke til henne som om hun var et mennesker, typ; "neimen Poe da, ikke tygg på den greia til H, gå og finn deg ditt eget kosedyr i stedet". Altså det er jo helt corny, men utrolig nok så funker det i de aller fleste tilfeller og hun virker å skjønne hva jeg mener. Så får vi se hvor mye hun lærer seg etterhvert. Sannsynligvis heller lite da vi trives så godt i hverdagen begge to (og resten av familien). Alt det sagt så er hun jo en skikkelig ramp også. Fikk tak i strikketøyet mitt her om dagen og dro ut 16 nøster som bare ble rota sammen og laget en helt syk ryddejobb, men det er sånn man bare må le av og tross alt huske at man egentlig synes det er svært så sjarmerende. Hun er 6 måneder nå og vil fortsatt tygge på det meste, heldigvis ikke oss lengre ?

Den eneste tingen jeg faktisk jobber med er at hun har en tendens til å bjeffe på andre hunder. Vi har kommet dit at om jeg klarer å være i forkant så går det helt fint, men kommer det en stor hund brått på så lager hun lyd. Skjønner at når man er 5-6-7 kilo så kan store hunder være litt skummelt. Det er uansett ikke noen biggie. Hun går mye løs, er vennlig mot folk og fe, fin med unger, har masse mot, er tøff men myk, og er generelt godt balansert inni den lille nøtta si. Synes jeg da, jeg er ikke objektiv på noe vis.

Her er hun vel 13 uker eller noe

30280643927_be057ef75e_c.jpg

 

Vi er ikke så stødige på den der klippinga, så hun kommer neppe til å sporte noen bedlingtonklipp, men vi synes hun er like søt allikevel

44308850645_98702058bc_c.jpg

 

44308851185_efab5ec59d_c.jpg

 

30280484747_35dc86f2a7_c.jpg

44308850125_5c1bc61c52_c.jpg

30280484457_84179483e2_c.jpg

 

Hun kollapser helt og ser ut som ei rotte når det regner og hun HAAAATER det. Jeg kan ikke få understrekt nok nivået av hvor patetisk hun blir bare det faller noen dråper ?Jeg visste at de ofte er litt sære på vær, men come on liksom ?

44308849635_cc44cb9ae1_c.jpg

 

  • Like 8
Skrevet

Så utrolig rar og fin liten frøken, både fra beskrivelsen din av henne og fra bildene :wub: Høres ut som en helt fantastisk deilig valpetilværelse! Så lenge hun er fin med folk og dyr og dere alle trives i hverdagen så er det jo strengt talt ikke så viktig hva annet hun kan og ikke kan.

  • Like 1
Skrevet
14 minutes ago, Djervekvinnen said:

Så søøøt! Følger noen bedliss grupper på facebook. Artig å se hvor "ulike" de er, med tanke på pels og klipp. Noen er bare helt natural og andre med klipp. De ser så ulike ut da.

Ja, helt urolig hvor stor forskjell klippen gjør! Du er kanskje på de samme gruppene som meg :) Spesielt britene lar det bare stå til synes jeg. Møtte også en bedlington på veterinærkontoret som var klipt med samme skjær over hele kroppen, og hun så utrolig rar ut. Kanskje rarere enn de med fancy klipp? Det virker som det ikke går an å klippe de til å ikke se rare ut ?Litt fascinerende det der. 

Vi har hatt litt smågrums hos veterinæren da. Hun lekket tiss og går derfor på lav dose Rinexin fram til løpetiden. Umoden lukkemuskel sier vetten. Visstnok ikke så uvanlig. Så måtte hun trekke 6 melketenner som bare satt som støpt. I tillegg har hun hatt det som ser ut som en liten cherry eye som har kommet fram ved tre anledninger. Den er lett å massere på plass, så vi avventer inntil videre. Oppdretter er helt i stuss og veldig lei seg. Jeg tenker at hun er heldigvis ikke syk. Men ja, håper det ikke blir noe mer med det øyet og at vi har lagt vetten bak oss for mange år framover :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...