Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Var på utstilling idag og observerte noe som jeg stusset litt på. Ene som stilte ut hunden sin hadde med en liten tennisball med pip i ringen. Hver gang hun pep med den, gjorde hun at hunden som løp foran snudde seg og ville ikke løpe med eier, men heller finne ballen. Hun brukte den ganske ofte, og de hun stilte mot ble hver gang distrahert av ballen (som de sikkert også vil ha). 

Jeg driver ikke med utstilling selv, men hva synes dere? Er det greit å bruke pipeball i ringen? Er det andres problem hvis deres hund blir distrahert, eller skal man ta hensyn? 

Skrevet

Litt i samme bane: kaste godbiter sånn at egen hund står pent og ser på. gjerne inntil en annen hund.  Eller "miste" godbiter mens man løper (så løper de andre med nesa i bakken). . 

Jeg har i hvertfall fått en AHA-opplevelse eller to, - det gjelder å trene så hunden ignorerer sånt.

 

Skrevet

Jeg synes det er ufint å bruke pipeleker i ringen, fordi det ødelegger for andres hunder. Det må da gå an å få til å stille hunden på en måte som ikke ødelegger for andre. På samme måte synes jeg det er ufint å unødvendig å bruke klikker, pipeleker etc utenfor lydighetsringen, hvert fall i de lavere klassene. Jeg vet flere dommere har kjefta på folk utenfor ringen som har brukt dette, og det synes jeg er helt på sin plass.

  • Like 1
Skrevet

Er man alene i ringen, ja. Er det andre der som kan bli forstyrret, nei. Altså, under kvalitetsbedømmingen så er det jo i utgangspunktet greit, siden de andre hundene da eventuelt står på vent. Men jeg synes det er både upraktisk og forstyrrende, både det å bruke sånt selv eller å måtte gå i ringen med andre som gjør det. 

Skrevet (endret)
1 hour ago, MaritaS said:

Det eksempelet til TS er bare dårlig gjort :/ Ødelegge for andre på den måten. Fysjom.

man kan jo håpe de gjør det fordi de ikke tenker seg om.  Men jeg er litt i tvil i enkelte tilfeller. 

 

Har forresten forstyrret annen hund i ringen selv ved to anledninger,, og det uten at det var meningen.  Det ene var min litt vel lekne juniorhund som nappet den som løp foran i halen for å få i gang noe bøll (uups), det andre var under oppstilling i finale der jeg holder godbit i hånda som min hund ser på, og man ser den andre hunden også ser på min hånd og slikker seg rundt munnen. Ups igjen. 

 

Endret av Meg
Skrevet (endret)
Akkurat nå, Meg skrev:

man kan jo håpe de gjør det fordi de ikke tenker seg om.  Men jeg er litt i tvil i enkelte tilfeller. 

Hun må ha merket at de andre ble forstyrret, spesielt når de var tre stk i ringen, da var hun i midten, hun pep ballen for å få oppmerksomhet til sin, noe som gjorde at hunden foran så og si stoppet mens han snudde hodet mot ballen hennes, og det endte med at hun dyttet i bakparten til hunden foran for å få den til å løpe videre..  

Endret av Ozzy
Skrevet

To måter å takle dette på, den ene er selvsagt å forsøke å trene hunden til å ignorere det. Men den andre er enklere - utnytt deg av den andre handleren. Pipes det bak deg - la hunden din snu seg og stå og bli "dobbelthandlet" av den andre handleren. Sier dommer eller ringsekretær noe om at du skal snu den, så poengterer du (på en hyggelig måte!) at hunden din er såååå opptatt av pipingen bak seg..

Står noen foran deg og påkaller din hunds oppmerksomhet - javel, ennå enklere å få sin egen til å stå pent og stirre, ikke sant? Siden vi har stått bak collies i grupperinger en haug med ganger (og mopser i den andre gruppen jeg stiller i) så er det ikke få ganger jeg bare lar hunden min bli handlet av handleren foran, så mine tror fullt og fast at de skal få den godbiten som handleren foran kaster rundt seg... lol

Kaste godbiter på bakken og/eller piping når man løper rundt er det nok bare å forsøke å ignorere - lære hunden masse kontakt med deg og håpe på det beste. :-)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...