Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennenhund for par i leilighet, førstegangs eiere


Vestlandshunden
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg  er midt i 20-årene og har nett fullført mine studier. Planen er å flytte til Bergen på nyåret, finne en fin leilighet med god plass til meg, min samboer og en firbeint kompis. Opp til jeg flyttet ut fra barndomsheimen har jeg bodd med hund. Jeg er vokst opp i en familie som elsker hunder like mye som barnene (hehe) og drømmen har alltid vert å få seg en hund selv. Nå som tida er kommet til at eg er ferdig med studier, har en stabil lønn og får fikset leilighet har jeg og min samboer bestemt oss for å gå til anskaffelse av en hund så snart vi er på plass i ny leilighet med alle ting tilrettelagt.

Vi har så komt fram til konklusjonen om ein Berner Sennehund. Dette for deres fantastiske vesen, mulighet for lengre turer uten å måtte gå i timesvis hver dag. Jeg har personlig vekst opp med små hunder, ein Cavalier King Charles og to Dachser. Jeg har også hatt mye kontakt med mine søsken's og andre familiemedlemmers hunder, så jeg er vell godt vant med hund vil jeg si. 

Så jeg lurer egentlig mest på hva jeg bør vite og forvente av Berner Sennehund som kanskje ikke er så klart forstått uten å ha levd med desse hundene før? 

Jeg forstår at di er plaget ved sykdom, dårlige hofter og spesiellt utsatt for kreft.

 

Takker for alle svar og tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kule hunder! Kjenner ikke særlig til de utenom de vi får innom på klinikken, men de vi ser der er vennlige, rolige og trivelige hunder. Livlige som valper/unghunder og rolige som voksne.

Med store hunder er det greit å tenke på at de burde holdes slanke og i god muskelkondisjon, så selv om man ikke går de lengste turene så kan det være greit å legge inn litt styrketrening.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Rekner med det blir nok av muligheter for lengre fjellturer og løping på jorder og lignende. Jeg har også interesse av lengre turer med sekk og telt, så med tida blir det kanskje mulig med en liten kløv. Renkner med å få inn masse mosjon og trening.

Har noen tips til passende størrelse for bilbur? Rekner med det blir en av di største burene, men har luftet tanken av å lage et solid aluminums bur selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med berner, og foreldrene mine har og er over gjennomsnittet interessert i rasen fortsatt. 

De er veldig "gærne" - (dvs lekne) som valper og unghund  (og noen litt lenger også), så en kan bli litt overrasket hvis en tror en har kjøpt seg en veldig rolig rase. Kjenner til individer som er veldig trege og sedate av seg også, men jeg syntes ikke det er det vanligste. 

I forhold til mine hunder av andre raser, syntes jeg de fortere sliter med varme, og jeg syntes de røyter mye. 

Ellers er de kjærlige, stødige, kosete og matvrak. Endel i rasemiljøet syntes utstilling er morsomt, og en kan også prøve seg på alt av hundesporter om en har lyst.

Bare spør hvis det er noe mer konkret du lurer på og. Ellers er det jo som Simira nevner flere som har rasen her selv og er veldig kunnskapsrike. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie Tusen takk for svar!

Min bror hadde en Golden Retriever, så jeg regner med oppførselen i valpe-alder er nokså lik. En litt 'galen' valp er godt velkommen hos oss. Jeg er også forberedt på mye røyting, det ligger i rasen. Jeg er nok ikke interessert i utstillig, men det er jo ikke umulig at det blir prøvd. Ønsker å drive med litt trening, ikke nødvendigvis algility, men heller litt mer 'fetch' og dressur.

Skal prøve å tenke på litt mere konkrete spørsmål, men det er jo enda langt fram i tid. Håper på å legge tilrette ferie og slikt for når valpen kommer i hus så det blir nok av tid med å bli kjent før det blir tilvenning til å være heime alene. Min samboer kommer til å studere, så det blir ikke fulle arbeidsdager alene, så tenker det kommer til å gå veldig bra med en gradvis tilvenning der.

Ellers så har eg jo oppdratt en dachs før, og bidratt med oppdraging av en annen dachs samt mine brødrer's hunder (en dachs og en golden retriever). 

Kommer til å bli medlem av NKK og NBSK så snart vi flytter til Bergen, så håper på å plukke opp litt tips og triks der også.

Ellers setter jeg pris på alle tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Vestlandshunden said:

@Marie Tusen takk for svar!

Min bror hadde en Golden Retriever, så jeg regner med oppførselen i valpe-alder er nokså lik. En litt 'galen' valp er godt velkommen hos oss. Jeg er også forberedt på mye røyting, det ligger i rasen. Jeg er nok ikke interessert i utstillig, men det er jo ikke umulig at det blir prøvd. Ønsker å drive med litt trening, ikke nødvendigvis algility, men heller litt mer 'fetch' og dressur.

Skal prøve å tenke på litt mere konkrete spørsmål, men det er jo enda langt fram i tid. Håper på å legge tilrette ferie og slikt for når valpen kommer i hus så det blir nok av tid med å bli kjent før det blir tilvenning til å være heime alene. Min samboer kommer til å studere, så det blir ikke fulle arbeidsdager alene, så tenker det kommer til å gå veldig bra med en gradvis tilvenning der.

Ellers så har eg jo oppdratt en dachs før, og bidratt med oppdraging av en annen dachs samt mine brødrer's hunder (en dachs og en golden retriever). 

Kommer til å bli medlem av NKK og NBSK så snart vi flytter til Bergen, så håper på å plukke opp litt tips og triks der også.

Ellers setter jeg pris på alle tips.

Bare ikke forvent at en berner gidder å løpe etter en ball eller pinne mer enn 2-3 ganger :) De to eg var oppvokst med syntes ikke det var noe gøy. Derimot synes de ofte det er kjekt å få jobbe litt, vi brukte ofte kløv, og lot de dra akebrett om vinteren. Å trene triks/lydighet er morsomt med korte økter og god belønning. 

En annen ting som er verdt å nevne, de er ikke alltid så flinke å se seg for, og har ikke nødvendigvis så veldig god kroppskontroll (spesielt som unghund). Eg ble løpt ned flere ganger av våre. Ene gangen endte det med brukket arm. 

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Ingidano said:

Bare ikke forvent at en berner gidder å løpe etter en ball eller pinne mer enn 2-3 ganger :) De to eg var oppvokst med syntes ikke det var noe gøy. Derimot synes de ofte det er kjekt å få jobbe litt, vi brukte ofte kløv, og lot de dra akebrett om vinteren. Å trene triks/lydighet er morsomt med korte økter og god belønning. 

En annen ting som er verdt å nevne, de er ikke alltid så flinke å se seg for, og har ikke nødvendigvis så veldig god kroppskontroll (spesielt som unghund). Eg ble løpt ned flere ganger av våre. Ene gangen endte det med brukket arm. 

 

Hehe, jeg er oppvokst med dachs, så kjenner godt til den "gidder ikke" mentaliteten! Supert om dei liker kløv, for jeg liker godt tur i skog og fjell, så turer med kløv passer supert inn med meg.

Min bror's Golden Retriever var ganske lik som unghund, og godt inn i voksen alder. Han løp fort ned folk, hunder og seg selv når han blei ivrig, så det går nok fint. Jeg er forsåvid forberedt på at det kommer til å bli en sak, men får vell prøve å advare min samboer litt, hun er ikke hundevant hehe.

Hvordan er Berner Sennen med tanke på spor? Jeg har smått trent vår familiehund på søk, mest godbiter og slikt. Så var jeg med min bror når han trente sin hun opp til å bli sporhund. Har ingen planer om å trene for sporhund, men å trene litt søk er ofte morsomt og stimulerende, spesiellt for "galne" valper.

Takk for dine tips Ingidano! Setter stor pris på det!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Vestlandshunden said:

Hehe, jeg er oppvokst med dachs, så kjenner godt til den "gidder ikke" mentaliteten! Supert om dei liker kløv, for jeg liker godt tur i skog og fjell, så turer med kløv passer supert inn med meg.

Min bror's Golden Retriever var ganske lik som unghund, og godt inn i voksen alder. Han løp fort ned folk, hunder og seg selv når han blei ivrig, så det går nok fint. Jeg er forsåvid forberedt på at det kommer til å bli en sak, men får vell prøve å advare min samboer litt, hun er ikke hundevant hehe.

Hvordan er Berner Sennen med tanke på spor? Jeg har smått trent vår familiehund på søk, mest godbiter og slikt. Så var jeg med min bror når han trente sin hun opp til å bli sporhund. Har ingen planer om å trene for sporhund, men å trene litt søk er ofte morsomt og stimulerende, spesiellt for "galne" valper.

Takk for dine tips Ingidano! Setter stor pris på det!

De har neser, så er bare å prøve seg frem. Noen hunder synes spor er gøy, andre synes det er kjedelig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...