Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ah, så å ikke nappe er også et alternativ. Jeg skal ha samme rase som deg @Woola, så det noteres absolutt. 

@Yellow, åh er det så lite? Ha ha, jeg er så glad jeg spurte her inne ?Jeg hadde jo ribba bikkja helt stakkar. 

Nå synes jeg at vi har kommet så langt i eksteriøravlen av hunder at vi kan begynne å avle fram sparsomt behårete øreganger altså. Priorities, people! :P 

Skrevet
3 timer siden, SusanneL skrev:

Jeg tror dette avhenger veldig fra rase til rase - og kanskje litt fra individ til individ. Bearded collies MÅ nappes i ørene, ellers blir det en sammenvokst/flokete "propp" som tetter øregangen fullstendig. Men verken mine skye terriere eller am.cocker (begge svært pelsrike raser) måtte nappes - de fikk aldri noen stor mengde hår nedi ørene. Kanskje det også er en forskjell på hvor langt ned i øregangen hårene vokser? Jeg har vært med på å nappe ut en "propp" fra et beardisøre som sikkert var 5 cm lang - og det føles jo som om den burde ha startet omtrent midt inni hodet på hunden..  

Men ja, jeg har mange ganger sett hunder som har hatt litt neglisjerte ører som får betennelse når de plutselig blir nappet helt rent. (PS - jeg sier IKKE at du har neglisjert ørene på din, Woola! :-) ) Så det jeg gjør når jeg ikke har nappet på leeenge er å bruke sånne øredråper man får når de har ørebetennelse. Bare noen dråper rett etter nappingen og kanskje en dose til dagen etter - og da blir det aldri noe problem. Men hvis man bare napper littegranne hver/hverannen gang man børster hunden, så holdes de greie og man får aldri noen øreproblemer. (Lar dog alltid det være igjen littegranne - tror at de nok har en nytte der de er..)

:-)
Susanne

 

Jeg har Bedlington terrier, og de må nappes i ørene. Men min tålte det altså ikke, til tross for at jeg fulgte oppskriften fra han var valp.

Men jeg hadde nok fortsatt dersom jeg ikke hadde møtt på en veterinær som ba meg la være. 

Og han har masse hår i ørene som etter hvert danner en svær propp. Denne proppen klipper jeg ut så godt jeg kan når det blir for mye.

Ørene hans er helt fine inni, ingen irritasjon eller fuktighet. Men han *er* nok et unntak, de fleste bør absolutt nappes.

Jeg bare nevner det fordi jeg fikk beskjed av vet at de ser flere klipperaser, mest pudler, som hadde hatt bedre av å beholde håret fordi de ikke tåler selve nappingen. 

Så bare napp og se det an, dersom hunden irriteres veldig av nappingen så lar du være og ser an hvordan dét går. 

Skrevet
8 timer siden, Woola skrev:

Jeg har Bedlington terrier, og de må nappes i ørene. Men min tålte det altså ikke, til tross for at jeg fulgte oppskriften fra han var valp.

Men jeg hadde nok fortsatt dersom jeg ikke hadde møtt på en veterinær som ba meg la være. 

Og han har masse hår i ørene som etter hvert danner en svær propp. Denne proppen klipper jeg ut så godt jeg kan når det blir for mye.

Ørene hans er helt fine inni, ingen irritasjon eller fuktighet. Men han *er* nok et unntak, de fleste bør absolutt nappes.

Jeg bare nevner det fordi jeg fikk beskjed av vet at de ser flere klipperaser, mest pudler, som hadde hatt bedre av å beholde håret fordi de ikke tåler selve nappingen. 

Så bare napp og se det an, dersom hunden irriteres veldig av nappingen så lar du være og ser an hvordan dét går. 

Jeg har også hørt at flere pudler funker best når de ikke napper ørene på dem, så tror det er litt individuelt ja. .

Skrevet
På 18.5.2018 at 10:17 AM, tmp skrev:

Jeg bruker også fingrene og pulver. Jeg synes også det slipper lettere, men det er nok trolig bare for taket blir bedre. Jeg har lest/hørt at det kan være uheldig å drysse ned i ørene ( det kan klumpe seg med ørevoks etc), så jeg tar bare litt pulver på fingrene i stedet for å drysse ned i ørene. 

Jeg bruker alltid å rense ørene i etterkant, med ørerensemiddel. Ikke opplevd problemer med pulverbruk frem til nå. Hundene mine er 7 og 5

 

er så herlig når man får tak i skikkelig laaaange ørehår som sitter dyypt inni ørene ?

  • Haha 1
  • 1 month later...
Skrevet

Jeg ville bare rapportere om at å nappe ørehår ikke er noen stor greie i det hele tatt. Jeg kan gjøre det når hun sover og hun våkner ikke engang liksom. Jeg vet ikke om jeg gjør det rett, napper nok eller på riktig plass, men jeg har iallfall fått ut noe hår. Jeg synes hun har mye brun ørevoks, men virker ikke rød eller irritert. Hun skal få vaksine i neste uke og jeg tenkte å høre om vetten kan ta en titt nedi der.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...