Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ah, så å ikke nappe er også et alternativ. Jeg skal ha samme rase som deg @Woola, så det noteres absolutt. 

@Yellow, åh er det så lite? Ha ha, jeg er så glad jeg spurte her inne ?Jeg hadde jo ribba bikkja helt stakkar. 

Nå synes jeg at vi har kommet så langt i eksteriøravlen av hunder at vi kan begynne å avle fram sparsomt behårete øreganger altså. Priorities, people! :P 

Skrevet
3 timer siden, SusanneL skrev:

Jeg tror dette avhenger veldig fra rase til rase - og kanskje litt fra individ til individ. Bearded collies MÅ nappes i ørene, ellers blir det en sammenvokst/flokete "propp" som tetter øregangen fullstendig. Men verken mine skye terriere eller am.cocker (begge svært pelsrike raser) måtte nappes - de fikk aldri noen stor mengde hår nedi ørene. Kanskje det også er en forskjell på hvor langt ned i øregangen hårene vokser? Jeg har vært med på å nappe ut en "propp" fra et beardisøre som sikkert var 5 cm lang - og det føles jo som om den burde ha startet omtrent midt inni hodet på hunden..  

Men ja, jeg har mange ganger sett hunder som har hatt litt neglisjerte ører som får betennelse når de plutselig blir nappet helt rent. (PS - jeg sier IKKE at du har neglisjert ørene på din, Woola! :-) ) Så det jeg gjør når jeg ikke har nappet på leeenge er å bruke sånne øredråper man får når de har ørebetennelse. Bare noen dråper rett etter nappingen og kanskje en dose til dagen etter - og da blir det aldri noe problem. Men hvis man bare napper littegranne hver/hverannen gang man børster hunden, så holdes de greie og man får aldri noen øreproblemer. (Lar dog alltid det være igjen littegranne - tror at de nok har en nytte der de er..)

:-)
Susanne

 

Jeg har Bedlington terrier, og de må nappes i ørene. Men min tålte det altså ikke, til tross for at jeg fulgte oppskriften fra han var valp.

Men jeg hadde nok fortsatt dersom jeg ikke hadde møtt på en veterinær som ba meg la være. 

Og han har masse hår i ørene som etter hvert danner en svær propp. Denne proppen klipper jeg ut så godt jeg kan når det blir for mye.

Ørene hans er helt fine inni, ingen irritasjon eller fuktighet. Men han *er* nok et unntak, de fleste bør absolutt nappes.

Jeg bare nevner det fordi jeg fikk beskjed av vet at de ser flere klipperaser, mest pudler, som hadde hatt bedre av å beholde håret fordi de ikke tåler selve nappingen. 

Så bare napp og se det an, dersom hunden irriteres veldig av nappingen så lar du være og ser an hvordan dét går. 

Skrevet
8 timer siden, Woola skrev:

Jeg har Bedlington terrier, og de må nappes i ørene. Men min tålte det altså ikke, til tross for at jeg fulgte oppskriften fra han var valp.

Men jeg hadde nok fortsatt dersom jeg ikke hadde møtt på en veterinær som ba meg la være. 

Og han har masse hår i ørene som etter hvert danner en svær propp. Denne proppen klipper jeg ut så godt jeg kan når det blir for mye.

Ørene hans er helt fine inni, ingen irritasjon eller fuktighet. Men han *er* nok et unntak, de fleste bør absolutt nappes.

Jeg bare nevner det fordi jeg fikk beskjed av vet at de ser flere klipperaser, mest pudler, som hadde hatt bedre av å beholde håret fordi de ikke tåler selve nappingen. 

Så bare napp og se det an, dersom hunden irriteres veldig av nappingen så lar du være og ser an hvordan dét går. 

Jeg har også hørt at flere pudler funker best når de ikke napper ørene på dem, så tror det er litt individuelt ja. .

Skrevet
På 18.5.2018 at 10:17 AM, tmp skrev:

Jeg bruker også fingrene og pulver. Jeg synes også det slipper lettere, men det er nok trolig bare for taket blir bedre. Jeg har lest/hørt at det kan være uheldig å drysse ned i ørene ( det kan klumpe seg med ørevoks etc), så jeg tar bare litt pulver på fingrene i stedet for å drysse ned i ørene. 

Jeg bruker alltid å rense ørene i etterkant, med ørerensemiddel. Ikke opplevd problemer med pulverbruk frem til nå. Hundene mine er 7 og 5

 

er så herlig når man får tak i skikkelig laaaange ørehår som sitter dyypt inni ørene ?

  • Haha 1
  • 1 month later...
Skrevet

Jeg ville bare rapportere om at å nappe ørehår ikke er noen stor greie i det hele tatt. Jeg kan gjøre det når hun sover og hun våkner ikke engang liksom. Jeg vet ikke om jeg gjør det rett, napper nok eller på riktig plass, men jeg har iallfall fått ut noe hår. Jeg synes hun har mye brun ørevoks, men virker ikke rød eller irritert. Hun skal få vaksine i neste uke og jeg tenkte å høre om vetten kan ta en titt nedi der.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...