Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing når fører er passiv


BOP
 Share

Recommended Posts

Ønsker hjelp og råd til å vurdere en vanlig case for oss når vi er på fellestrening, utstilling eller i sammenhenger hvor det skjer litt mer enn i hjemmets fire vegger. Hannhund som nettopp er blitt to år. Bjeffer kun i treningssammenheng eller når han er ute på tur. Velger å dele treningen inn i faser for å bedre forklare når jeg opplever at bjeffingen kommer.

Fase 1: Når han kommer ut fra bilen er han veldig våken og gira, skal lite til for at han prøver å løpe mot andre hunder/mennesker i hoppende glede.

Fase 2: Etter litt kontakttrening faller han ned på jorden igjen og begynner å jobbe bra, klarer å få opp en motivasjon som gjør at han følger meg og har lite behov for å løpe vekk til andre hunder. Vi klarer å gjennomføre øvelser og har fin kontakt. 

Fase 3: Han begynner å miste motivasjonen. Blir mer opptatt av andre hunder og får mer og mer selektiv hørsel. Virker nesten som han unngår meg eller totalt overser meg når jeg prøver å oppnå kontakt, kobler ut. Kommer tilbake til kontakten ved små øyeblikk, men faller mer og mer ut. 

Fase 4: Her enser han meg så vidt. Følger etter ved feks fot, men trekker mot andre hunder og ønsker ikke å ta kontakt med meg. Han peser mye, og virker totalt uinteressert i å jobbe. Her kommer bjeffingen som jeg sliter mye med hvordan jeg kan få bort. Den kommer først og fremst i en ro situasjon når han er i denne umotiverte tilstanden hvor han er bedt om å sitte/bli, f.eks i en ventende situasjon på en fellestrening mens vi går igjennom en og en. Han slipper løs høylytte bjeff i mange og hyppige intervaller, tydelig "jeg kjeder meg, og dette SUGER" bjeff. Klagende bjeff.Jeg blir stresset og flau når dette skjer, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Tenker jo at dette er IKKE greit, men så vet jeg godt at oppmerksomhet er oppmerksomhet, så jeg gjør mitt beste for å late som det ikke skjer - noe som er ganske vanskelig når det til og med fører til øresus fordi bjeffingen er utrolig høy. Hvis jeg beveger meg så slutter bjeffingen, så det er tydelig at han gjør det for at han ønsker at noe skal skje. 

Hvordan ville du håndtert dette? Og har du noen tips til hvordan jeg kan legge opp målrettet trening til å jobbe bort denne uvanen? 

 

Takker på forhånd for all hjelp. 


 

Endret av BOP
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, maysofie skrev:

Hvor lang tid tar det fra treningen starter til dere bikker over fra fase 2 til 3?

Heldigvis får vi stort sett utrettet litt i fase 2 med en god treningsfølelse, i dag var han med i kanskje 15-20 min før han bikket over. Fase 3-4 kommer stort sett den siste delen av treningen, når han begynner å bli lei og motivasjonen ikke lenger kan fores med godbiter. Men for eksempel på utstilling kan han gå rett inn i fase 3-4 med høylytt bjeffing om vi venter ved ringen på vår tur og ingenting skjer. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pause FØR fase 3 inntreffer. Ganske enkelt.

Jobber du 15-20 min i strekk? Det er mye for en unghund, jeg jobber sjelden så lenge i gangen med mine voksne. Jeg ville prøvd å dele det opp i mindre økter, maks ti minutter om gangen kanskje, mellom pausene. Og ikke flere økter enn at han ikke kommer til fase 3.

Endret av simira
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Pause FØR fase 3 inntreffer. Ganske enkelt.

Jobber du 15-20 min i strekk? Det er mye for en unghund, jeg jobber sjelden så lenge i gangen med mine voksne. Jeg ville prøvd å dele det opp i mindre økter, maks ti minutter om gangen kanskje, mellom pausene. Og ikke flere økter enn at han ikke kommer til fase 3.

Det skal jeg absolutt ha mer fokus på! Har nok litt lett for å bare bli med på det som skjer på fellestreningene fordi jeg ønsker å trene mest mulig. Bør jeg da legge han i bilen i pausen? Der er det overraskende nok minimalt med bjeffing selv om det skjer mye på banen rundt, og vanligvis kommer det ett eller to bjeff og så blir han helt stille. 

Likevel er det jo et problem med det å sitte i ro generelt. Også når jeg ikke trener aktivt, men for eksempel skal ha han med i byen og sitte på en benk. Etter et halvt minutt kommer bjeffene som ber om at noe skal skje. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet synes jeg hunden bør være i bilen i pauser, om mulig. Men det kan også være greit å jobbe med ro, særlig når du har problemet andre steder også. Et alternativ kan være å bruke noen treninger bare på ro, dvs. sett deg ned med hunden på teppet sitt og se på at de andre trener. Belønn ro hvis han trenger hjelp til å slappe av. Veldig korte økter, og pause i bilen før han begynner å bjeffe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

I utgangspunktet synes jeg hunden bør være i bilen i pauser, om mulig. Men det kan også være greit å jobbe med ro, særlig når du har problemet andre steder også. Et alternativ kan være å bruke noen treninger bare på ro, dvs. sett deg ned med hunden på teppet sitt og se på at de andre trener. Belønn ro hvis han trenger hjelp til å slappe av. Veldig korte økter, og pause i bilen før han begynner å bjeffe.

Veldig korte økter i denne sammenheng er nok snakk om at han rekker å legge seg ned og kikke litt rundt seg før bjeffingen begynner, så kanskje ett til to minutts tid med ro før han vil at noe skal skje. Bør jeg da hive han inn i bilen for pause for hvert minutt han klarer å ligge i ro? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, BOP said:

Veldig korte økter i denne sammenheng er nok snakk om at han rekker å legge seg ned og kikke litt rundt seg før bjeffingen begynner, så kanskje ett til to minutts tid med ro før han vil at noe skal skje. Bør jeg da hive han inn i bilen for pause for hvert minutt han klarer å ligge i ro? 

Ja, i starten. Målet er jo såklart å strekke tiden, og lære ham å ligge og slappe av og se på de andre så lenge det passer deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får ikke til å starte treningen før du tar hunden ut av bilen?  Få kontakt først og jobb med å holde denne kontakten helt frem til treningsområdet og gjennom  hele treningsøkta.  Ta korte økter og heller flere økter. Stopp før fase 3, da har du dratt strikken for langt.  En treningsøkt trenger ikke å være mer enn 30-60 sekunder alt ettersOm hva som er rett for denne hunden.  Ha et klart mål for økten og jobb kanskje bare med en ting i gangen og noen få repetisjoner før hunden får pause. 

Om du først bikker over i fase 3 ville jeg bare satt hunden i bilen og tatt lærdom til senere om at dette ble for lenge uten pause.  Evt om du vil avslutte i jobb så gjør noe veldig enkelt og gøy som er lett å få med hunden på før du setter den i bilen. 

Fase  4 ville jeg overhodet ikke forholdt meg til.  Her skulle hunden vært i bilen for lengst.  Om du vil trene ro/venting/bli øvelser eller hvor det nå er denne adferden dukker opp så gjør det i en egen økt når dere har god kontakt.  Hjelp hunden til å lykkes,  bruk godbiter til å avlede/holde fokus så du slipper bjeffing.  Gjør det til en jobb istedet for at hunden bare sitter der å koker uten noe mål.  Generell ro uten fokus på noe kan du og jobbe med for seg,  men kanskje i en setting som er litt mindre vanskelig i starten, eller vente til en periode hvor hunden kanskje har litt lettere for det enn nå.  

kanskje må du ha mindre fokus på øvelser og hva andre gjør en periode og jobbe med fokus,  kontakt,  ro,  utholdenhet,  men det er jo en minst like stor del av jobben det, og ofte nødvendig. ?

edit: ser nå at hunden generelt er dårlig på å slappe av i pauser og skjønner at du vil jobbe med det, jeg ville dog tatt det på en annen arena enn hundetrening i starten, evt jobbet med bare det når du er på trening.  Både trene på ro og det andre blir nok alt for mye på en gang.  Slike ting er veldig anstrengende,  spesielt for hunder som har litt vanskelig for det og som forstyrres  en del av miljøet rundt. 

personlig foretrekker jeg å adressere problemet hos mine hunder når jeg vil at de skal være rolige og de ikke er enig. Men jeg gjør jo i tillegg en del forberedelser.  Når jeg skal trene på ro så vil jeg ha en hund som er god å sliten(fysisk), så etter en lang tur feks er det fint å gå å sette seg i parken e.l. ila denne turen så jobber vi og veldig med å roe ned,  vi går ikke nødvendigvis fort,  vi jobber mye med kontakt og samarbeid, gå pent i båndet osv.  Rusletur i sentrum feks er kjempefint til slikt.  Og det har ofte mye påvirkning på hvordan hunden er når vi da setter oss ned etterhvert. Er hunden urolig så roes den ned og får beskjed om å legge seg. Dette gjentas ved behov. Jeg roser ikke når hunden ligger rolig  i slike settinger for da er min erfaring at de bare  starter showet på nytt. 

etter hvert så blir det jo en assosiajon mellom det å bli bundet og å være rolig og den vil fortsatt være der selv om man trapper ned aktivitet først osv,  jeg bare bruker aktivitet i starten for å hjelpe hunden til å raskere legge seg til ro å gjøre rett samt at det er mer behagelig med en hvil når man er sliten. 

Evt så kan man gjøre det til noe mer som en lydighetsøvelse.  Be hunden legge seg og belønne når den ligger stille uten å bjeffe(før den begynner å bjeffe),  dog må man gjerne lære de ro i tillegg om man ønsker da dette fort blir to veldig forskjellige ting. Sistnevnte her vil jo være på jobb, fokus på og ligge å vente på godbiter mens den første vil legge resignere å legge seg ned å sove /slappe av etterhvert. 

Evt kan man prøve å bruke et godbitsøk e.l. som en avledning og et mellomledd når man binder hunden.  Litt jobb,  roer ned om hunden er litt høy så kanskje det er litt større sannsynlighet for at hunden legger seg ned selv og er rolig etterpå. 

Endret av Malamuten
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i det som blir sagt over her. Hunden begynner å bjeffe i slutten av økten, så da må målet være å avslutte/ta pause mens han enda er i fase 2. Jeg hadde en hund som snuste mye i treningssammenheng og konkurranser. For å få bukt med det hadde jeg superkorte økter, absolutt ingen dødtid under økten. Begynte med å få kontakt og jobbe fra jeg åpnet burdøren i bilen. Stod aldri med han i bånd og snakket med folk og sånn, han fikk ikke mulighet til å surre rundt i egen verden. Belønnet veldig mye kontakt og jobbet kun med å ha han med meg uten å snuse, momentene vi trente på kom i andre rekke. På denne måten fikk jeg brutt mønsteret og han gav seg med den intense snusingen. Han hadde fortsatt veldig lyst til å trene og godt fokus når jeg satte han i bilen for pauser. Bjeffer han hvis du stopper tidligere og setter han i bilen før han blir sliten? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.5.2018 at 12:52 PM, Midas skrev:

Veldig enig i det som blir sagt over her. Hunden begynner å bjeffe i slutten av økten, så da må målet være å avslutte/ta pause mens han enda er i fase 2. Jeg hadde en hund som snuste mye i treningssammenheng og konkurranser. For å få bukt med det hadde jeg superkorte økter, absolutt ingen dødtid under økten. Begynte med å få kontakt og jobbe fra jeg åpnet burdøren i bilen. Stod aldri med han i bånd og snakket med folk og sånn, han fikk ikke mulighet til å surre rundt i egen verden. Belønnet veldig mye kontakt og jobbet kun med å ha han med meg uten å snuse, momentene vi trente på kom i andre rekke. På denne måten fikk jeg brutt mønsteret og han gav seg med den intense snusingen. Han hadde fortsatt veldig lyst til å trene og godt fokus når jeg satte han i bilen for pauser. Bjeffer han hvis du stopper tidligere og setter han i bilen før han blir sliten? 

Han kommer ikke inn i fase 3 eller 4 hvis jeg setter han i bilen før han blir sliten. Han har lettere for å bjeffe når han er stresset/mye forstyrrelser og hvis jeg ber han om noe, men dette er mer uproblematiske bjeff for min del fordi det forsvinner med en gang jeg får tilbake kontakten - og det går ganske raskt så lenge vi er i fase 2 med mye motivasjon. 

I dag forsøkte jeg å ha fokus på kortere økter, og få kontakt med gang jeg åpner døren før han hopper ut av bilen. Han kom veldig fint på plass hver gang han var ute (3 økter på ca 5-10min), og klarte å gjennomføre rallybane selv med to lekende valper på sidelinjen. Kjempegøy å se at noe fungerer - hvertfall for i dag :sorcerer:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...