Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing når fører er passiv


BOP
 Share

Recommended Posts

Ønsker hjelp og råd til å vurdere en vanlig case for oss når vi er på fellestrening, utstilling eller i sammenhenger hvor det skjer litt mer enn i hjemmets fire vegger. Hannhund som nettopp er blitt to år. Bjeffer kun i treningssammenheng eller når han er ute på tur. Velger å dele treningen inn i faser for å bedre forklare når jeg opplever at bjeffingen kommer.

Fase 1: Når han kommer ut fra bilen er han veldig våken og gira, skal lite til for at han prøver å løpe mot andre hunder/mennesker i hoppende glede.

Fase 2: Etter litt kontakttrening faller han ned på jorden igjen og begynner å jobbe bra, klarer å få opp en motivasjon som gjør at han følger meg og har lite behov for å løpe vekk til andre hunder. Vi klarer å gjennomføre øvelser og har fin kontakt. 

Fase 3: Han begynner å miste motivasjonen. Blir mer opptatt av andre hunder og får mer og mer selektiv hørsel. Virker nesten som han unngår meg eller totalt overser meg når jeg prøver å oppnå kontakt, kobler ut. Kommer tilbake til kontakten ved små øyeblikk, men faller mer og mer ut. 

Fase 4: Her enser han meg så vidt. Følger etter ved feks fot, men trekker mot andre hunder og ønsker ikke å ta kontakt med meg. Han peser mye, og virker totalt uinteressert i å jobbe. Her kommer bjeffingen som jeg sliter mye med hvordan jeg kan få bort. Den kommer først og fremst i en ro situasjon når han er i denne umotiverte tilstanden hvor han er bedt om å sitte/bli, f.eks i en ventende situasjon på en fellestrening mens vi går igjennom en og en. Han slipper løs høylytte bjeff i mange og hyppige intervaller, tydelig "jeg kjeder meg, og dette SUGER" bjeff. Klagende bjeff.Jeg blir stresset og flau når dette skjer, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Tenker jo at dette er IKKE greit, men så vet jeg godt at oppmerksomhet er oppmerksomhet, så jeg gjør mitt beste for å late som det ikke skjer - noe som er ganske vanskelig når det til og med fører til øresus fordi bjeffingen er utrolig høy. Hvis jeg beveger meg så slutter bjeffingen, så det er tydelig at han gjør det for at han ønsker at noe skal skje. 

Hvordan ville du håndtert dette? Og har du noen tips til hvordan jeg kan legge opp målrettet trening til å jobbe bort denne uvanen? 

 

Takker på forhånd for all hjelp. 


 

Endret av BOP
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, maysofie skrev:

Hvor lang tid tar det fra treningen starter til dere bikker over fra fase 2 til 3?

Heldigvis får vi stort sett utrettet litt i fase 2 med en god treningsfølelse, i dag var han med i kanskje 15-20 min før han bikket over. Fase 3-4 kommer stort sett den siste delen av treningen, når han begynner å bli lei og motivasjonen ikke lenger kan fores med godbiter. Men for eksempel på utstilling kan han gå rett inn i fase 3-4 med høylytt bjeffing om vi venter ved ringen på vår tur og ingenting skjer. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pause FØR fase 3 inntreffer. Ganske enkelt.

Jobber du 15-20 min i strekk? Det er mye for en unghund, jeg jobber sjelden så lenge i gangen med mine voksne. Jeg ville prøvd å dele det opp i mindre økter, maks ti minutter om gangen kanskje, mellom pausene. Og ikke flere økter enn at han ikke kommer til fase 3.

Endret av simira
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Pause FØR fase 3 inntreffer. Ganske enkelt.

Jobber du 15-20 min i strekk? Det er mye for en unghund, jeg jobber sjelden så lenge i gangen med mine voksne. Jeg ville prøvd å dele det opp i mindre økter, maks ti minutter om gangen kanskje, mellom pausene. Og ikke flere økter enn at han ikke kommer til fase 3.

Det skal jeg absolutt ha mer fokus på! Har nok litt lett for å bare bli med på det som skjer på fellestreningene fordi jeg ønsker å trene mest mulig. Bør jeg da legge han i bilen i pausen? Der er det overraskende nok minimalt med bjeffing selv om det skjer mye på banen rundt, og vanligvis kommer det ett eller to bjeff og så blir han helt stille. 

Likevel er det jo et problem med det å sitte i ro generelt. Også når jeg ikke trener aktivt, men for eksempel skal ha han med i byen og sitte på en benk. Etter et halvt minutt kommer bjeffene som ber om at noe skal skje. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet synes jeg hunden bør være i bilen i pauser, om mulig. Men det kan også være greit å jobbe med ro, særlig når du har problemet andre steder også. Et alternativ kan være å bruke noen treninger bare på ro, dvs. sett deg ned med hunden på teppet sitt og se på at de andre trener. Belønn ro hvis han trenger hjelp til å slappe av. Veldig korte økter, og pause i bilen før han begynner å bjeffe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

I utgangspunktet synes jeg hunden bør være i bilen i pauser, om mulig. Men det kan også være greit å jobbe med ro, særlig når du har problemet andre steder også. Et alternativ kan være å bruke noen treninger bare på ro, dvs. sett deg ned med hunden på teppet sitt og se på at de andre trener. Belønn ro hvis han trenger hjelp til å slappe av. Veldig korte økter, og pause i bilen før han begynner å bjeffe.

Veldig korte økter i denne sammenheng er nok snakk om at han rekker å legge seg ned og kikke litt rundt seg før bjeffingen begynner, så kanskje ett til to minutts tid med ro før han vil at noe skal skje. Bør jeg da hive han inn i bilen for pause for hvert minutt han klarer å ligge i ro? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, BOP said:

Veldig korte økter i denne sammenheng er nok snakk om at han rekker å legge seg ned og kikke litt rundt seg før bjeffingen begynner, så kanskje ett til to minutts tid med ro før han vil at noe skal skje. Bør jeg da hive han inn i bilen for pause for hvert minutt han klarer å ligge i ro? 

Ja, i starten. Målet er jo såklart å strekke tiden, og lære ham å ligge og slappe av og se på de andre så lenge det passer deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får ikke til å starte treningen før du tar hunden ut av bilen?  Få kontakt først og jobb med å holde denne kontakten helt frem til treningsområdet og gjennom  hele treningsøkta.  Ta korte økter og heller flere økter. Stopp før fase 3, da har du dratt strikken for langt.  En treningsøkt trenger ikke å være mer enn 30-60 sekunder alt ettersOm hva som er rett for denne hunden.  Ha et klart mål for økten og jobb kanskje bare med en ting i gangen og noen få repetisjoner før hunden får pause. 

Om du først bikker over i fase 3 ville jeg bare satt hunden i bilen og tatt lærdom til senere om at dette ble for lenge uten pause.  Evt om du vil avslutte i jobb så gjør noe veldig enkelt og gøy som er lett å få med hunden på før du setter den i bilen. 

Fase  4 ville jeg overhodet ikke forholdt meg til.  Her skulle hunden vært i bilen for lengst.  Om du vil trene ro/venting/bli øvelser eller hvor det nå er denne adferden dukker opp så gjør det i en egen økt når dere har god kontakt.  Hjelp hunden til å lykkes,  bruk godbiter til å avlede/holde fokus så du slipper bjeffing.  Gjør det til en jobb istedet for at hunden bare sitter der å koker uten noe mål.  Generell ro uten fokus på noe kan du og jobbe med for seg,  men kanskje i en setting som er litt mindre vanskelig i starten, eller vente til en periode hvor hunden kanskje har litt lettere for det enn nå.  

kanskje må du ha mindre fokus på øvelser og hva andre gjør en periode og jobbe med fokus,  kontakt,  ro,  utholdenhet,  men det er jo en minst like stor del av jobben det, og ofte nødvendig. ?

edit: ser nå at hunden generelt er dårlig på å slappe av i pauser og skjønner at du vil jobbe med det, jeg ville dog tatt det på en annen arena enn hundetrening i starten, evt jobbet med bare det når du er på trening.  Både trene på ro og det andre blir nok alt for mye på en gang.  Slike ting er veldig anstrengende,  spesielt for hunder som har litt vanskelig for det og som forstyrres  en del av miljøet rundt. 

personlig foretrekker jeg å adressere problemet hos mine hunder når jeg vil at de skal være rolige og de ikke er enig. Men jeg gjør jo i tillegg en del forberedelser.  Når jeg skal trene på ro så vil jeg ha en hund som er god å sliten(fysisk), så etter en lang tur feks er det fint å gå å sette seg i parken e.l. ila denne turen så jobber vi og veldig med å roe ned,  vi går ikke nødvendigvis fort,  vi jobber mye med kontakt og samarbeid, gå pent i båndet osv.  Rusletur i sentrum feks er kjempefint til slikt.  Og det har ofte mye påvirkning på hvordan hunden er når vi da setter oss ned etterhvert. Er hunden urolig så roes den ned og får beskjed om å legge seg. Dette gjentas ved behov. Jeg roser ikke når hunden ligger rolig  i slike settinger for da er min erfaring at de bare  starter showet på nytt. 

etter hvert så blir det jo en assosiajon mellom det å bli bundet og å være rolig og den vil fortsatt være der selv om man trapper ned aktivitet først osv,  jeg bare bruker aktivitet i starten for å hjelpe hunden til å raskere legge seg til ro å gjøre rett samt at det er mer behagelig med en hvil når man er sliten. 

Evt så kan man gjøre det til noe mer som en lydighetsøvelse.  Be hunden legge seg og belønne når den ligger stille uten å bjeffe(før den begynner å bjeffe),  dog må man gjerne lære de ro i tillegg om man ønsker da dette fort blir to veldig forskjellige ting. Sistnevnte her vil jo være på jobb, fokus på og ligge å vente på godbiter mens den første vil legge resignere å legge seg ned å sove /slappe av etterhvert. 

Evt kan man prøve å bruke et godbitsøk e.l. som en avledning og et mellomledd når man binder hunden.  Litt jobb,  roer ned om hunden er litt høy så kanskje det er litt større sannsynlighet for at hunden legger seg ned selv og er rolig etterpå. 

Endret av Malamuten
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i det som blir sagt over her. Hunden begynner å bjeffe i slutten av økten, så da må målet være å avslutte/ta pause mens han enda er i fase 2. Jeg hadde en hund som snuste mye i treningssammenheng og konkurranser. For å få bukt med det hadde jeg superkorte økter, absolutt ingen dødtid under økten. Begynte med å få kontakt og jobbe fra jeg åpnet burdøren i bilen. Stod aldri med han i bånd og snakket med folk og sånn, han fikk ikke mulighet til å surre rundt i egen verden. Belønnet veldig mye kontakt og jobbet kun med å ha han med meg uten å snuse, momentene vi trente på kom i andre rekke. På denne måten fikk jeg brutt mønsteret og han gav seg med den intense snusingen. Han hadde fortsatt veldig lyst til å trene og godt fokus når jeg satte han i bilen for pauser. Bjeffer han hvis du stopper tidligere og setter han i bilen før han blir sliten? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.5.2018 at 12:52 PM, Midas skrev:

Veldig enig i det som blir sagt over her. Hunden begynner å bjeffe i slutten av økten, så da må målet være å avslutte/ta pause mens han enda er i fase 2. Jeg hadde en hund som snuste mye i treningssammenheng og konkurranser. For å få bukt med det hadde jeg superkorte økter, absolutt ingen dødtid under økten. Begynte med å få kontakt og jobbe fra jeg åpnet burdøren i bilen. Stod aldri med han i bånd og snakket med folk og sånn, han fikk ikke mulighet til å surre rundt i egen verden. Belønnet veldig mye kontakt og jobbet kun med å ha han med meg uten å snuse, momentene vi trente på kom i andre rekke. På denne måten fikk jeg brutt mønsteret og han gav seg med den intense snusingen. Han hadde fortsatt veldig lyst til å trene og godt fokus når jeg satte han i bilen for pauser. Bjeffer han hvis du stopper tidligere og setter han i bilen før han blir sliten? 

Han kommer ikke inn i fase 3 eller 4 hvis jeg setter han i bilen før han blir sliten. Han har lettere for å bjeffe når han er stresset/mye forstyrrelser og hvis jeg ber han om noe, men dette er mer uproblematiske bjeff for min del fordi det forsvinner med en gang jeg får tilbake kontakten - og det går ganske raskt så lenge vi er i fase 2 med mye motivasjon. 

I dag forsøkte jeg å ha fokus på kortere økter, og få kontakt med gang jeg åpner døren før han hopper ut av bilen. Han kom veldig fint på plass hver gang han var ute (3 økter på ca 5-10min), og klarte å gjennomføre rallybane selv med to lekende valper på sidelinjen. Kjempegøy å se at noe fungerer - hvertfall for i dag :sorcerer:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...