Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing når fører er passiv


BOP
 Share

Recommended Posts

Ønsker hjelp og råd til å vurdere en vanlig case for oss når vi er på fellestrening, utstilling eller i sammenhenger hvor det skjer litt mer enn i hjemmets fire vegger. Hannhund som nettopp er blitt to år. Bjeffer kun i treningssammenheng eller når han er ute på tur. Velger å dele treningen inn i faser for å bedre forklare når jeg opplever at bjeffingen kommer.

Fase 1: Når han kommer ut fra bilen er han veldig våken og gira, skal lite til for at han prøver å løpe mot andre hunder/mennesker i hoppende glede.

Fase 2: Etter litt kontakttrening faller han ned på jorden igjen og begynner å jobbe bra, klarer å få opp en motivasjon som gjør at han følger meg og har lite behov for å løpe vekk til andre hunder. Vi klarer å gjennomføre øvelser og har fin kontakt. 

Fase 3: Han begynner å miste motivasjonen. Blir mer opptatt av andre hunder og får mer og mer selektiv hørsel. Virker nesten som han unngår meg eller totalt overser meg når jeg prøver å oppnå kontakt, kobler ut. Kommer tilbake til kontakten ved små øyeblikk, men faller mer og mer ut. 

Fase 4: Her enser han meg så vidt. Følger etter ved feks fot, men trekker mot andre hunder og ønsker ikke å ta kontakt med meg. Han peser mye, og virker totalt uinteressert i å jobbe. Her kommer bjeffingen som jeg sliter mye med hvordan jeg kan få bort. Den kommer først og fremst i en ro situasjon når han er i denne umotiverte tilstanden hvor han er bedt om å sitte/bli, f.eks i en ventende situasjon på en fellestrening mens vi går igjennom en og en. Han slipper løs høylytte bjeff i mange og hyppige intervaller, tydelig "jeg kjeder meg, og dette SUGER" bjeff. Klagende bjeff.Jeg blir stresset og flau når dette skjer, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Tenker jo at dette er IKKE greit, men så vet jeg godt at oppmerksomhet er oppmerksomhet, så jeg gjør mitt beste for å late som det ikke skjer - noe som er ganske vanskelig når det til og med fører til øresus fordi bjeffingen er utrolig høy. Hvis jeg beveger meg så slutter bjeffingen, så det er tydelig at han gjør det for at han ønsker at noe skal skje. 

Hvordan ville du håndtert dette? Og har du noen tips til hvordan jeg kan legge opp målrettet trening til å jobbe bort denne uvanen? 

 

Takker på forhånd for all hjelp. 


 

Endret av BOP
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, maysofie skrev:

Hvor lang tid tar det fra treningen starter til dere bikker over fra fase 2 til 3?

Heldigvis får vi stort sett utrettet litt i fase 2 med en god treningsfølelse, i dag var han med i kanskje 15-20 min før han bikket over. Fase 3-4 kommer stort sett den siste delen av treningen, når han begynner å bli lei og motivasjonen ikke lenger kan fores med godbiter. Men for eksempel på utstilling kan han gå rett inn i fase 3-4 med høylytt bjeffing om vi venter ved ringen på vår tur og ingenting skjer. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pause FØR fase 3 inntreffer. Ganske enkelt.

Jobber du 15-20 min i strekk? Det er mye for en unghund, jeg jobber sjelden så lenge i gangen med mine voksne. Jeg ville prøvd å dele det opp i mindre økter, maks ti minutter om gangen kanskje, mellom pausene. Og ikke flere økter enn at han ikke kommer til fase 3.

Endret av simira
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Pause FØR fase 3 inntreffer. Ganske enkelt.

Jobber du 15-20 min i strekk? Det er mye for en unghund, jeg jobber sjelden så lenge i gangen med mine voksne. Jeg ville prøvd å dele det opp i mindre økter, maks ti minutter om gangen kanskje, mellom pausene. Og ikke flere økter enn at han ikke kommer til fase 3.

Det skal jeg absolutt ha mer fokus på! Har nok litt lett for å bare bli med på det som skjer på fellestreningene fordi jeg ønsker å trene mest mulig. Bør jeg da legge han i bilen i pausen? Der er det overraskende nok minimalt med bjeffing selv om det skjer mye på banen rundt, og vanligvis kommer det ett eller to bjeff og så blir han helt stille. 

Likevel er det jo et problem med det å sitte i ro generelt. Også når jeg ikke trener aktivt, men for eksempel skal ha han med i byen og sitte på en benk. Etter et halvt minutt kommer bjeffene som ber om at noe skal skje. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet synes jeg hunden bør være i bilen i pauser, om mulig. Men det kan også være greit å jobbe med ro, særlig når du har problemet andre steder også. Et alternativ kan være å bruke noen treninger bare på ro, dvs. sett deg ned med hunden på teppet sitt og se på at de andre trener. Belønn ro hvis han trenger hjelp til å slappe av. Veldig korte økter, og pause i bilen før han begynner å bjeffe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

I utgangspunktet synes jeg hunden bør være i bilen i pauser, om mulig. Men det kan også være greit å jobbe med ro, særlig når du har problemet andre steder også. Et alternativ kan være å bruke noen treninger bare på ro, dvs. sett deg ned med hunden på teppet sitt og se på at de andre trener. Belønn ro hvis han trenger hjelp til å slappe av. Veldig korte økter, og pause i bilen før han begynner å bjeffe.

Veldig korte økter i denne sammenheng er nok snakk om at han rekker å legge seg ned og kikke litt rundt seg før bjeffingen begynner, så kanskje ett til to minutts tid med ro før han vil at noe skal skje. Bør jeg da hive han inn i bilen for pause for hvert minutt han klarer å ligge i ro? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, BOP said:

Veldig korte økter i denne sammenheng er nok snakk om at han rekker å legge seg ned og kikke litt rundt seg før bjeffingen begynner, så kanskje ett til to minutts tid med ro før han vil at noe skal skje. Bør jeg da hive han inn i bilen for pause for hvert minutt han klarer å ligge i ro? 

Ja, i starten. Målet er jo såklart å strekke tiden, og lære ham å ligge og slappe av og se på de andre så lenge det passer deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får ikke til å starte treningen før du tar hunden ut av bilen?  Få kontakt først og jobb med å holde denne kontakten helt frem til treningsområdet og gjennom  hele treningsøkta.  Ta korte økter og heller flere økter. Stopp før fase 3, da har du dratt strikken for langt.  En treningsøkt trenger ikke å være mer enn 30-60 sekunder alt ettersOm hva som er rett for denne hunden.  Ha et klart mål for økten og jobb kanskje bare med en ting i gangen og noen få repetisjoner før hunden får pause. 

Om du først bikker over i fase 3 ville jeg bare satt hunden i bilen og tatt lærdom til senere om at dette ble for lenge uten pause.  Evt om du vil avslutte i jobb så gjør noe veldig enkelt og gøy som er lett å få med hunden på før du setter den i bilen. 

Fase  4 ville jeg overhodet ikke forholdt meg til.  Her skulle hunden vært i bilen for lengst.  Om du vil trene ro/venting/bli øvelser eller hvor det nå er denne adferden dukker opp så gjør det i en egen økt når dere har god kontakt.  Hjelp hunden til å lykkes,  bruk godbiter til å avlede/holde fokus så du slipper bjeffing.  Gjør det til en jobb istedet for at hunden bare sitter der å koker uten noe mål.  Generell ro uten fokus på noe kan du og jobbe med for seg,  men kanskje i en setting som er litt mindre vanskelig i starten, eller vente til en periode hvor hunden kanskje har litt lettere for det enn nå.  

kanskje må du ha mindre fokus på øvelser og hva andre gjør en periode og jobbe med fokus,  kontakt,  ro,  utholdenhet,  men det er jo en minst like stor del av jobben det, og ofte nødvendig. ?

edit: ser nå at hunden generelt er dårlig på å slappe av i pauser og skjønner at du vil jobbe med det, jeg ville dog tatt det på en annen arena enn hundetrening i starten, evt jobbet med bare det når du er på trening.  Både trene på ro og det andre blir nok alt for mye på en gang.  Slike ting er veldig anstrengende,  spesielt for hunder som har litt vanskelig for det og som forstyrres  en del av miljøet rundt. 

personlig foretrekker jeg å adressere problemet hos mine hunder når jeg vil at de skal være rolige og de ikke er enig. Men jeg gjør jo i tillegg en del forberedelser.  Når jeg skal trene på ro så vil jeg ha en hund som er god å sliten(fysisk), så etter en lang tur feks er det fint å gå å sette seg i parken e.l. ila denne turen så jobber vi og veldig med å roe ned,  vi går ikke nødvendigvis fort,  vi jobber mye med kontakt og samarbeid, gå pent i båndet osv.  Rusletur i sentrum feks er kjempefint til slikt.  Og det har ofte mye påvirkning på hvordan hunden er når vi da setter oss ned etterhvert. Er hunden urolig så roes den ned og får beskjed om å legge seg. Dette gjentas ved behov. Jeg roser ikke når hunden ligger rolig  i slike settinger for da er min erfaring at de bare  starter showet på nytt. 

etter hvert så blir det jo en assosiajon mellom det å bli bundet og å være rolig og den vil fortsatt være der selv om man trapper ned aktivitet først osv,  jeg bare bruker aktivitet i starten for å hjelpe hunden til å raskere legge seg til ro å gjøre rett samt at det er mer behagelig med en hvil når man er sliten. 

Evt så kan man gjøre det til noe mer som en lydighetsøvelse.  Be hunden legge seg og belønne når den ligger stille uten å bjeffe(før den begynner å bjeffe),  dog må man gjerne lære de ro i tillegg om man ønsker da dette fort blir to veldig forskjellige ting. Sistnevnte her vil jo være på jobb, fokus på og ligge å vente på godbiter mens den første vil legge resignere å legge seg ned å sove /slappe av etterhvert. 

Evt kan man prøve å bruke et godbitsøk e.l. som en avledning og et mellomledd når man binder hunden.  Litt jobb,  roer ned om hunden er litt høy så kanskje det er litt større sannsynlighet for at hunden legger seg ned selv og er rolig etterpå. 

Endret av Malamuten
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i det som blir sagt over her. Hunden begynner å bjeffe i slutten av økten, så da må målet være å avslutte/ta pause mens han enda er i fase 2. Jeg hadde en hund som snuste mye i treningssammenheng og konkurranser. For å få bukt med det hadde jeg superkorte økter, absolutt ingen dødtid under økten. Begynte med å få kontakt og jobbe fra jeg åpnet burdøren i bilen. Stod aldri med han i bånd og snakket med folk og sånn, han fikk ikke mulighet til å surre rundt i egen verden. Belønnet veldig mye kontakt og jobbet kun med å ha han med meg uten å snuse, momentene vi trente på kom i andre rekke. På denne måten fikk jeg brutt mønsteret og han gav seg med den intense snusingen. Han hadde fortsatt veldig lyst til å trene og godt fokus når jeg satte han i bilen for pauser. Bjeffer han hvis du stopper tidligere og setter han i bilen før han blir sliten? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.5.2018 at 12:52 PM, Midas skrev:

Veldig enig i det som blir sagt over her. Hunden begynner å bjeffe i slutten av økten, så da må målet være å avslutte/ta pause mens han enda er i fase 2. Jeg hadde en hund som snuste mye i treningssammenheng og konkurranser. For å få bukt med det hadde jeg superkorte økter, absolutt ingen dødtid under økten. Begynte med å få kontakt og jobbe fra jeg åpnet burdøren i bilen. Stod aldri med han i bånd og snakket med folk og sånn, han fikk ikke mulighet til å surre rundt i egen verden. Belønnet veldig mye kontakt og jobbet kun med å ha han med meg uten å snuse, momentene vi trente på kom i andre rekke. På denne måten fikk jeg brutt mønsteret og han gav seg med den intense snusingen. Han hadde fortsatt veldig lyst til å trene og godt fokus når jeg satte han i bilen for pauser. Bjeffer han hvis du stopper tidligere og setter han i bilen før han blir sliten? 

Han kommer ikke inn i fase 3 eller 4 hvis jeg setter han i bilen før han blir sliten. Han har lettere for å bjeffe når han er stresset/mye forstyrrelser og hvis jeg ber han om noe, men dette er mer uproblematiske bjeff for min del fordi det forsvinner med en gang jeg får tilbake kontakten - og det går ganske raskt så lenge vi er i fase 2 med mye motivasjon. 

I dag forsøkte jeg å ha fokus på kortere økter, og få kontakt med gang jeg åpner døren før han hopper ut av bilen. Han kom veldig fint på plass hver gang han var ute (3 økter på ca 5-10min), og klarte å gjennomføre rallybane selv med to lekende valper på sidelinjen. Kjempegøy å se at noe fungerer - hvertfall for i dag :sorcerer:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...