Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Ønsker hjelp og råd til å vurdere en vanlig case for oss når vi er på fellestrening, utstilling eller i sammenhenger hvor det skjer litt mer enn i hjemmets fire vegger. Hannhund som nettopp er blitt to år. Bjeffer kun i treningssammenheng eller når han er ute på tur. Velger å dele treningen inn i faser for å bedre forklare når jeg opplever at bjeffingen kommer.

Fase 1: Når han kommer ut fra bilen er han veldig våken og gira, skal lite til for at han prøver å løpe mot andre hunder/mennesker i hoppende glede.

Fase 2: Etter litt kontakttrening faller han ned på jorden igjen og begynner å jobbe bra, klarer å få opp en motivasjon som gjør at han følger meg og har lite behov for å løpe vekk til andre hunder. Vi klarer å gjennomføre øvelser og har fin kontakt. 

Fase 3: Han begynner å miste motivasjonen. Blir mer opptatt av andre hunder og får mer og mer selektiv hørsel. Virker nesten som han unngår meg eller totalt overser meg når jeg prøver å oppnå kontakt, kobler ut. Kommer tilbake til kontakten ved små øyeblikk, men faller mer og mer ut. 

Fase 4: Her enser han meg så vidt. Følger etter ved feks fot, men trekker mot andre hunder og ønsker ikke å ta kontakt med meg. Han peser mye, og virker totalt uinteressert i å jobbe. Her kommer bjeffingen som jeg sliter mye med hvordan jeg kan få bort. Den kommer først og fremst i en ro situasjon når han er i denne umotiverte tilstanden hvor han er bedt om å sitte/bli, f.eks i en ventende situasjon på en fellestrening mens vi går igjennom en og en. Han slipper løs høylytte bjeff i mange og hyppige intervaller, tydelig "jeg kjeder meg, og dette SUGER" bjeff. Klagende bjeff.Jeg blir stresset og flau når dette skjer, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Tenker jo at dette er IKKE greit, men så vet jeg godt at oppmerksomhet er oppmerksomhet, så jeg gjør mitt beste for å late som det ikke skjer - noe som er ganske vanskelig når det til og med fører til øresus fordi bjeffingen er utrolig høy. Hvis jeg beveger meg så slutter bjeffingen, så det er tydelig at han gjør det for at han ønsker at noe skal skje. 

Hvordan ville du håndtert dette? Og har du noen tips til hvordan jeg kan legge opp målrettet trening til å jobbe bort denne uvanen? 

 

Takker på forhånd for all hjelp. 


 

Endret av BOP
Skrevet
Akkurat nå, maysofie skrev:

Hvor lang tid tar det fra treningen starter til dere bikker over fra fase 2 til 3?

Heldigvis får vi stort sett utrettet litt i fase 2 med en god treningsfølelse, i dag var han med i kanskje 15-20 min før han bikket over. Fase 3-4 kommer stort sett den siste delen av treningen, når han begynner å bli lei og motivasjonen ikke lenger kan fores med godbiter. Men for eksempel på utstilling kan han gå rett inn i fase 3-4 med høylytt bjeffing om vi venter ved ringen på vår tur og ingenting skjer. 
 

Skrevet (endret)

Pause FØR fase 3 inntreffer. Ganske enkelt.

Jobber du 15-20 min i strekk? Det er mye for en unghund, jeg jobber sjelden så lenge i gangen med mine voksne. Jeg ville prøvd å dele det opp i mindre økter, maks ti minutter om gangen kanskje, mellom pausene. Og ikke flere økter enn at han ikke kommer til fase 3.

Endret av simira
  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Pause FØR fase 3 inntreffer. Ganske enkelt.

Jobber du 15-20 min i strekk? Det er mye for en unghund, jeg jobber sjelden så lenge i gangen med mine voksne. Jeg ville prøvd å dele det opp i mindre økter, maks ti minutter om gangen kanskje, mellom pausene. Og ikke flere økter enn at han ikke kommer til fase 3.

Det skal jeg absolutt ha mer fokus på! Har nok litt lett for å bare bli med på det som skjer på fellestreningene fordi jeg ønsker å trene mest mulig. Bør jeg da legge han i bilen i pausen? Der er det overraskende nok minimalt med bjeffing selv om det skjer mye på banen rundt, og vanligvis kommer det ett eller to bjeff og så blir han helt stille. 

Likevel er det jo et problem med det å sitte i ro generelt. Også når jeg ikke trener aktivt, men for eksempel skal ha han med i byen og sitte på en benk. Etter et halvt minutt kommer bjeffene som ber om at noe skal skje. 

Skrevet

I utgangspunktet synes jeg hunden bør være i bilen i pauser, om mulig. Men det kan også være greit å jobbe med ro, særlig når du har problemet andre steder også. Et alternativ kan være å bruke noen treninger bare på ro, dvs. sett deg ned med hunden på teppet sitt og se på at de andre trener. Belønn ro hvis han trenger hjelp til å slappe av. Veldig korte økter, og pause i bilen før han begynner å bjeffe.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

I utgangspunktet synes jeg hunden bør være i bilen i pauser, om mulig. Men det kan også være greit å jobbe med ro, særlig når du har problemet andre steder også. Et alternativ kan være å bruke noen treninger bare på ro, dvs. sett deg ned med hunden på teppet sitt og se på at de andre trener. Belønn ro hvis han trenger hjelp til å slappe av. Veldig korte økter, og pause i bilen før han begynner å bjeffe.

Veldig korte økter i denne sammenheng er nok snakk om at han rekker å legge seg ned og kikke litt rundt seg før bjeffingen begynner, så kanskje ett til to minutts tid med ro før han vil at noe skal skje. Bør jeg da hive han inn i bilen for pause for hvert minutt han klarer å ligge i ro? 

Skrevet
Just now, BOP said:

Veldig korte økter i denne sammenheng er nok snakk om at han rekker å legge seg ned og kikke litt rundt seg før bjeffingen begynner, så kanskje ett til to minutts tid med ro før han vil at noe skal skje. Bør jeg da hive han inn i bilen for pause for hvert minutt han klarer å ligge i ro? 

Ja, i starten. Målet er jo såklart å strekke tiden, og lære ham å ligge og slappe av og se på de andre så lenge det passer deg.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Du får ikke til å starte treningen før du tar hunden ut av bilen?  Få kontakt først og jobb med å holde denne kontakten helt frem til treningsområdet og gjennom  hele treningsøkta.  Ta korte økter og heller flere økter. Stopp før fase 3, da har du dratt strikken for langt.  En treningsøkt trenger ikke å være mer enn 30-60 sekunder alt ettersOm hva som er rett for denne hunden.  Ha et klart mål for økten og jobb kanskje bare med en ting i gangen og noen få repetisjoner før hunden får pause. 

Om du først bikker over i fase 3 ville jeg bare satt hunden i bilen og tatt lærdom til senere om at dette ble for lenge uten pause.  Evt om du vil avslutte i jobb så gjør noe veldig enkelt og gøy som er lett å få med hunden på før du setter den i bilen. 

Fase  4 ville jeg overhodet ikke forholdt meg til.  Her skulle hunden vært i bilen for lengst.  Om du vil trene ro/venting/bli øvelser eller hvor det nå er denne adferden dukker opp så gjør det i en egen økt når dere har god kontakt.  Hjelp hunden til å lykkes,  bruk godbiter til å avlede/holde fokus så du slipper bjeffing.  Gjør det til en jobb istedet for at hunden bare sitter der å koker uten noe mål.  Generell ro uten fokus på noe kan du og jobbe med for seg,  men kanskje i en setting som er litt mindre vanskelig i starten, eller vente til en periode hvor hunden kanskje har litt lettere for det enn nå.  

kanskje må du ha mindre fokus på øvelser og hva andre gjør en periode og jobbe med fokus,  kontakt,  ro,  utholdenhet,  men det er jo en minst like stor del av jobben det, og ofte nødvendig. ?

edit: ser nå at hunden generelt er dårlig på å slappe av i pauser og skjønner at du vil jobbe med det, jeg ville dog tatt det på en annen arena enn hundetrening i starten, evt jobbet med bare det når du er på trening.  Både trene på ro og det andre blir nok alt for mye på en gang.  Slike ting er veldig anstrengende,  spesielt for hunder som har litt vanskelig for det og som forstyrres  en del av miljøet rundt. 

personlig foretrekker jeg å adressere problemet hos mine hunder når jeg vil at de skal være rolige og de ikke er enig. Men jeg gjør jo i tillegg en del forberedelser.  Når jeg skal trene på ro så vil jeg ha en hund som er god å sliten(fysisk), så etter en lang tur feks er det fint å gå å sette seg i parken e.l. ila denne turen så jobber vi og veldig med å roe ned,  vi går ikke nødvendigvis fort,  vi jobber mye med kontakt og samarbeid, gå pent i båndet osv.  Rusletur i sentrum feks er kjempefint til slikt.  Og det har ofte mye påvirkning på hvordan hunden er når vi da setter oss ned etterhvert. Er hunden urolig så roes den ned og får beskjed om å legge seg. Dette gjentas ved behov. Jeg roser ikke når hunden ligger rolig  i slike settinger for da er min erfaring at de bare  starter showet på nytt. 

etter hvert så blir det jo en assosiajon mellom det å bli bundet og å være rolig og den vil fortsatt være der selv om man trapper ned aktivitet først osv,  jeg bare bruker aktivitet i starten for å hjelpe hunden til å raskere legge seg til ro å gjøre rett samt at det er mer behagelig med en hvil når man er sliten. 

Evt så kan man gjøre det til noe mer som en lydighetsøvelse.  Be hunden legge seg og belønne når den ligger stille uten å bjeffe(før den begynner å bjeffe),  dog må man gjerne lære de ro i tillegg om man ønsker da dette fort blir to veldig forskjellige ting. Sistnevnte her vil jo være på jobb, fokus på og ligge å vente på godbiter mens den første vil legge resignere å legge seg ned å sove /slappe av etterhvert. 

Evt kan man prøve å bruke et godbitsøk e.l. som en avledning og et mellomledd når man binder hunden.  Litt jobb,  roer ned om hunden er litt høy så kanskje det er litt større sannsynlighet for at hunden legger seg ned selv og er rolig etterpå. 

Endret av Malamuten
  • Like 2
Skrevet

Veldig enig i det som blir sagt over her. Hunden begynner å bjeffe i slutten av økten, så da må målet være å avslutte/ta pause mens han enda er i fase 2. Jeg hadde en hund som snuste mye i treningssammenheng og konkurranser. For å få bukt med det hadde jeg superkorte økter, absolutt ingen dødtid under økten. Begynte med å få kontakt og jobbe fra jeg åpnet burdøren i bilen. Stod aldri med han i bånd og snakket med folk og sånn, han fikk ikke mulighet til å surre rundt i egen verden. Belønnet veldig mye kontakt og jobbet kun med å ha han med meg uten å snuse, momentene vi trente på kom i andre rekke. På denne måten fikk jeg brutt mønsteret og han gav seg med den intense snusingen. Han hadde fortsatt veldig lyst til å trene og godt fokus når jeg satte han i bilen for pauser. Bjeffer han hvis du stopper tidligere og setter han i bilen før han blir sliten? 

  • Like 1
Skrevet
På 15.5.2018 at 12:52 PM, Midas skrev:

Veldig enig i det som blir sagt over her. Hunden begynner å bjeffe i slutten av økten, så da må målet være å avslutte/ta pause mens han enda er i fase 2. Jeg hadde en hund som snuste mye i treningssammenheng og konkurranser. For å få bukt med det hadde jeg superkorte økter, absolutt ingen dødtid under økten. Begynte med å få kontakt og jobbe fra jeg åpnet burdøren i bilen. Stod aldri med han i bånd og snakket med folk og sånn, han fikk ikke mulighet til å surre rundt i egen verden. Belønnet veldig mye kontakt og jobbet kun med å ha han med meg uten å snuse, momentene vi trente på kom i andre rekke. På denne måten fikk jeg brutt mønsteret og han gav seg med den intense snusingen. Han hadde fortsatt veldig lyst til å trene og godt fokus når jeg satte han i bilen for pauser. Bjeffer han hvis du stopper tidligere og setter han i bilen før han blir sliten? 

Han kommer ikke inn i fase 3 eller 4 hvis jeg setter han i bilen før han blir sliten. Han har lettere for å bjeffe når han er stresset/mye forstyrrelser og hvis jeg ber han om noe, men dette er mer uproblematiske bjeff for min del fordi det forsvinner med en gang jeg får tilbake kontakten - og det går ganske raskt så lenge vi er i fase 2 med mye motivasjon. 

I dag forsøkte jeg å ha fokus på kortere økter, og få kontakt med gang jeg åpner døren før han hopper ut av bilen. Han kom veldig fint på plass hver gang han var ute (3 økter på ca 5-10min), og klarte å gjennomføre rallybane selv med to lekende valper på sidelinjen. Kjempegøy å se at noe fungerer - hvertfall for i dag :sorcerer:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...