Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk Ulvehund


beri77
 Share

Recommended Posts

Er blitt så forelsket i disse, men er litt skremt av det jeg har lest om sykdom som beinkreft,magedriening,  hjertesvikt, hd, artrose og nå er det flere jeg hører som får dødelig lungebetennelse på sine.Det er høy forsikring, kort levealder og hyppig vetrenær besøk, mye forsiktighet i vokse perioden med tanke på mosjon og foring,.Ble til og med fortalt at man bør ikke ha parkett eller laminat fordi de da lettere får problemer med beina.  Er det noen som har erfaring og kan fortelle om hvor mye positvt det er med irsk ulvehund:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mye positivt med en ulvehund :) de er snille, lojale, milde, rolige og trygge hunder. Jeg har hatt en, og jeg ønsker meg veldig en ny senere. 

Derimot er det ikke en veldig praktisk hund. Skulle jeg hatt med barna på tur, måtte jeg valgt mellom å ha med hund eller koffert. Større bil hadde dog løst dette. Min gikk ikke i trapper inne, men korte trapper ute var ikke noe problem. De er klønete lenge, og er mye bein og hale når de er ungdommer og glade. Min var ungdom frem til han var 5.5 år og brått ble for dårlig og måtte avlives. Det var vanskelug å finne pass til ham, men når vi fant vårt faste pass var det ikke problem, og han kunbe fint være løs der uten å rømme, fordi han vil være nær folk.

Stort sett alt du ramser opp stemmer. Min hadde dårlig hjerte=dårlig pust på teite dager, fikk artrose, og tålte varme generelt dårlug hele livet. De vokser fort og må fôres riktig som valper og unghundet - min spiste 2 kg tørrfôr og en banan om dagen i de verste periodene. I tillegg bør de gå i terreng med ikke belastes/herjes med i de mest ekstreme vokseperiodene for å minske risikoen for feilstilling i bein og at ledd hopper ut. Fra 3 til 6 mnd voks vår valp fra 18 til 50 kg. Det går fort!

De har dype brystkasser og store lunger, og er utsatt for lungebetennelse om de ligger på kald/våt bakke. Dersom de får lungebetennelse må de behandles på en spesiell måte og med medisiner lengre enn "vanlige" hunder. Vi slapp heldigvis dette, men jeg har hørt om mange som har kranglet med dyrlegen sin for å få behandling som hjelper, og ikke bare vanlig behandling til hund.

De er litt omstendige og kostbare hunder, men utrolig herlige! Det er ingenting som er finere enn en valp på 4-5 mnd med svære labber og øra i alle retninger, eller en skikkelig muskelsatt og showstelt iu <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, ChristinB skrev:

Det er veldig mye positivt med en ulvehund :) de er snille, lojale, milde, rolige og trygge hunder. Jeg har hatt en, og jeg ønsker meg veldig en ny senere. 

Derimot er det ikke en veldig praktisk hund. Skulle jeg hatt med barna på tur, måtte jeg valgt mellom å ha med hund eller koffert. Større bil hadde dog løst dette. Min gikk ikke i trapper inne, men korte trapper ute var ikke noe problem. De er klønete lenge, og er mye bein og hale når de er ungdommer og glade. Min var ungdom frem til han var 5.5 år og brått ble for dårlig og måtte avlives. Det var vanskelug å finne pass til ham, men når vi fant vårt faste pass var det ikke problem, og han kunbe fint være løs der uten å rømme, fordi han vil være nær folk.

Stort sett alt du ramser opp stemmer. Min hadde dårlig hjerte=dårlig pust på teite dager, fikk artrose, og tålte varme generelt dårlug hele livet. De vokser fort og må fôres riktig som valper og unghundet - min spiste 2 kg tørrfôr og en banan om dagen i de verste periodene. I tillegg bør de gå i terreng med ikke belastes/herjes med i de mest ekstreme vokseperiodene for å minske risikoen for feilstilling i bein og at ledd hopper ut. Fra 3 til 6 mnd voks vår valp fra 18 til 50 kg. Det går fort!

De har dype brystkasser og store lunger, og er utsatt for lungebetennelse om de ligger på kald/våt bakke. Dersom de får lungebetennelse må de behandles på en spesiell måte og med medisiner lengre enn "vanlige" hunder. Vi slapp heldigvis dette, men jeg har hørt om mange som har kranglet med dyrlegen sin for å få behandling som hjelper, og ikke bare vanlig behandling til hund.

De er litt omstendige og kostbare hunder, men utrolig herlige! Det er ingenting som er finere enn en valp på 4-5 mnd med svære labber og øra i alle retninger, eller en skikkelig muskelsatt og showstelt iu <3

Hvis dette er 'gjengs' for rasen, så er det skremmende.. Ett er at de tilsynelatende må behandles som den sarteste drivhusblomst , et annet er at så mange potensielle plager/sykdommer ikke kan sies å være forenelig med god dyrevelferd. Jeg visste på forhånd at det sto skralt til med helsen  rasen, at det er så ille burde fått alle varselsflagg til å veie til topps hos raseentusiaster og ikke minst oppdrettere. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager mange skrivefeil i det første innlegget, skreiv på mobiltelefonen.

Jeg vet ikke om det er mye mer plager med en ulvehund enn med andre giganthunder/store mynder? Jeg har bare han her å sammenlikne med. Jeg har kjent en annen, men der var jeg ikke direkte involvert i oppveksten. Dog vet jeg at på kullet der min kom fra, så var det en del grums i beina, og de ble ikke så fine som oppdretter håpa på. Vi hadde en periode der vi fôret og belastet litt feil, og det viste seg i at de to underarmsbeina vokste ulikt, og han begynte å få utoversvingte poter. Det klarte vi å rette opp til en viss grad ved veldig bevisst belastning (gå ulendt/skog korte etapper mange ganger om dagen) sammen med nøyaktig fôring. Fra kullet var del vel 2 eller 3 som ikke ble voksne på grunn av beinproblemer, og min som ikke var framtidshåpet som valp endte opp med å bli eldst og best.

Utover dette så ble han ikke behandlet for sart. Når han hadde bikket 6 mnd og var ferdig med den mest ekstreme voksingen, så var han med på rideturer med hest, og fikk pent henge med i ulike terreng og ulike hastigheter. Han har fått lov til å være hund :) Han syntes trapper inne var ekkelt, dels fordi de ofte er åpne igjennom, og at vi ikke har trapper inne hos oss. Ute var det greit, men syntes plåttrapper var ekkelt. Det henger nok like mye sammen med at han var en veldig mild hund, og kunne vært tøffere i seg selv. Frem til det siste året nøt han ukentlige toppturer, men vi måtte passe på temperaturen på sommeren. Fra 10 varmegrader og/eller sol må vi vurdere hvor vi går og hvor hardt vi går. På varme sommerdager og sol måtte han pent ligge inne eller i skyggen ute med tilgang til vann, for at han "ikke skulle daue", og tur var utelukket om det ikke var tidlig morgen eller sen kveld.. Akkurat sensitivitet mot varme tror jeg gjelder rasen generelt.

Det er en del helseproblemer i rasen, men jeg kjenner ikke rasens helhet god nok til å vite om det ligger på linjer eller jevnt over. På de sosiale gruppene jeg er med i, så er det rett som det er at noen dør for tidlig pga hjertet (en oppdretter fortalte meg at hannhunder dør av hjerteproblemer ved 2 eller 6 års alder..), eller beinkreft/artrose. Dette er det fokus på, og oppdrettere jobber jo for best mulig helse. Det er mange eldre hunder også, men jeg har inntrykk av at tisper blir eldst, og at gamle hunder er når de har passert 8.

På plussiden så er det jo lite allergier, lite aggresivitet og de er jevnt over veldig menneskekjære :)

Her står det om lungebetennelse hos ulvehunden. Jeg vil gjette at dette gjelder hjortehund, borzoi og greyhound også, siden de har liknende bygning med veldig dype brystkasser og store lunger, i tillegg til å være mynder.

https://www.iwfoundation.org/articles_detail.html?item_id=17&year=2005
http://www.iwhealthgroup.co.uk/files/GUIDE-pneumonia.pdf
https://www.iukn.no/helsekomiteen-informerer/lungebetennelse/

 

Endret av ChristinB
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ChristinB skrev:

Beklager mange skrivefeil i det første innlegget, skreiv på mobiltelefonen.

Jeg vet ikke om det er mye mer plager med en ulvehund enn med andre giganthunder/store mynder? Jeg har bare han her å sammenlikne med. Jeg har kjent en annen, men der var jeg ikke direkte involvert i oppveksten. Dog vet jeg at på kullet der min kom fra, så var det en del grums i beina, og de ble ikke så fine som oppdretter håpa på. Vi hadde en periode der vi fôret og belastet litt feil, og det viste seg i at de to underarmsbeina vokste ulikt, og han begynte å få utoversvingte poter. Det klarte vi å rette opp til en viss grad ved veldig bevisst belastning (gå ulendt/skog korte etapper mange ganger om dagen) sammen med nøyaktig fôring. Fra kullet var del vel 2 eller 3 som ikke ble voksne på grunn av beinproblemer, og min som ikke var framtidshåpet som valp endte opp med å bli eldst og best.

Utover dette så ble han ikke behandlet for sart. Når han hadde bikket 6 mnd og var ferdig med den mest ekstreme voksingen, så var han med på rideturer med hest, og fikk pent henge med i ulike terreng og ulike hastigheter. Han har fått lov til å være hund :) Han syntes trapper inne var ekkelt, dels fordi de ofte er åpne igjennom, og at vi ikke har trapper inne hos oss. Ute var det greit, men syntes plåttrapper var ekkelt. Det henger nok like mye sammen med at han var en veldig mild hund, og kunne vært tøffere i seg selv. Frem til det siste året nøt han ukentlige toppturer, men vi måtte passe på temperaturen på sommeren. Fra 10 varmegrader og/eller sol må vi vurdere hvor vi går og hvor hardt vi går. På varme sommerdager og sol måtte han pent ligge inne eller i skyggen ute med tilgang til vann, for at han "ikke skulle daue", og tur var utelukket om det ikke var tidlig morgen eller sen kveld.. Akkurat sensitivitet mot varme tror jeg gjelder rasen generelt.

Det er en del helseproblemer i rasen, men jeg kjenner ikke rasens helhet god nok til å vite om det ligger på linjer eller jevnt over. På de sosiale gruppene jeg er med i, så er det rett som det er at noen dør for tidlig pga hjertet (en oppdretter fortalte meg at hannhunder dør av hjerteproblemer ved 2 eller 6 års alder..), eller beinkreft/artrose. Dette er det fokus på, og oppdrettere jobber jo for best mulig helse. Det er mange eldre hunder også, men jeg har inntrykk av at tisper blir eldst, og at gamle hunder er når de har passert 8.

På plussiden så er det jo lite allergier, lite aggresivitet og de er jevnt over veldig menneskekjære :)

Her står det om lungebetennelse hos ulvehunden. Jeg vil gjette at dette gjelder hjortehund, borzoi og greyhound også, siden de har liknende bygning med veldig dype brystkasser og store lunger, i tillegg til å være mynder.

https://www.iwfoundation.org/articles_detail.html?item_id=17&year=2005
http://www.iwhealthgroup.co.uk/files/GUIDE-pneumonia.pdf
https://www.iukn.no/helsekomiteen-informerer/lungebetennelse/

 

Ingen fare, jeg la ikke merke til de :) Alt blir vel normalt hvis man bare blir vant til det. Her faller det naturlig å sammenligne med f.eks brachyraser, der eierene i mange ( ?) tilfeller ikke ser at deres raser er helt på viddene helse og dyrevelferdsmessig. Nå er ikke dette på noen måte ment som et angrep på deg, tommel opp for ærlig beskrivelse av rasens problemer! :) Som sagt, det var ikke ukjent for meg at rasen har problemer og skotsk hjortehund som har vært på ønskelista i mange år, utgår fullstendig av mange av de samme grunner du nevner over. 

For meg ville en slik hensynstagende i alle bauger og kanter for å ikke 'påføre' hunden problemer, vært helt uaktuellt og for meg er det et tegn på at noe er riv, ruskende galt. Hunder skal tåle å gå i trapper, spise uten  fare for magedreining og ikke falle døde om før fyllte seks års alder unntatt i absolutt ( unormale) unntakstilfeller. Bare for å nevne noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg, og det er derfor vi ser på alternativer når vi skal ha ny hund, selv om jeg synes ulvehunden min var en fantastisk hund. Sammenlikning med brachyrase er jeg ikke helt enig med (det var jo derfor han ikke fikk gå ut og gjøre noe når det var varmt ute, for da så han ut som en sånn hun slik om han lå å peste - mangla bare gryntinga), for selv om jeg så problemene, tenkte jeg hele tiden at det var fordi de voks så innmari fort. Jeg har hatt hest og unghest tidligere, og jeg tok jo hensyn der også i de verste vokseperiodene. Vi sluttet å ta hensyn - med unntak av varmen - når han var ferdig med ekstremvoksinga. Trapper har vi aldri bært ham i - for stor til det ;)

I tillegg ønsker eldstegutten en hund "å trikse" med, noe som er litt utafor det vi kan forvente av en ny ulvehund, og jeg tenker at agility og lydighet er sunne sporter for ham å drive med. Så ja, det er flere aspekter her som gjør at jeg ser andre veier også.

Endret av ChristinB
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er positivt er vel at ulvehundklubben ikke stikker hodet i sanden slik som andre klubber? De sponser hjertetesting bla og virker veldig oppegående og oppriktig interessert i helse... ? Eller hva føler du ChristinB som er på innsiden? 

Endret av yurij
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ChristinB skrev:

Ja, det synes jeg. Det er fokus på helsen. Lurer på om det var i fjor de hadde tilbud på hjertetesting ifm spesialen. De setter opp tilbud på visse steder, så man får rabattert pris, men sponser ikke 

Trodde de hadde fått midler som de delte av til dette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...