Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk Ulvehund


beri77
 Share

Recommended Posts

Er blitt så forelsket i disse, men er litt skremt av det jeg har lest om sykdom som beinkreft,magedriening,  hjertesvikt, hd, artrose og nå er det flere jeg hører som får dødelig lungebetennelse på sine.Det er høy forsikring, kort levealder og hyppig vetrenær besøk, mye forsiktighet i vokse perioden med tanke på mosjon og foring,.Ble til og med fortalt at man bør ikke ha parkett eller laminat fordi de da lettere får problemer med beina.  Er det noen som har erfaring og kan fortelle om hvor mye positvt det er med irsk ulvehund:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mye positivt med en ulvehund :) de er snille, lojale, milde, rolige og trygge hunder. Jeg har hatt en, og jeg ønsker meg veldig en ny senere. 

Derimot er det ikke en veldig praktisk hund. Skulle jeg hatt med barna på tur, måtte jeg valgt mellom å ha med hund eller koffert. Større bil hadde dog løst dette. Min gikk ikke i trapper inne, men korte trapper ute var ikke noe problem. De er klønete lenge, og er mye bein og hale når de er ungdommer og glade. Min var ungdom frem til han var 5.5 år og brått ble for dårlig og måtte avlives. Det var vanskelug å finne pass til ham, men når vi fant vårt faste pass var det ikke problem, og han kunbe fint være løs der uten å rømme, fordi han vil være nær folk.

Stort sett alt du ramser opp stemmer. Min hadde dårlig hjerte=dårlig pust på teite dager, fikk artrose, og tålte varme generelt dårlug hele livet. De vokser fort og må fôres riktig som valper og unghundet - min spiste 2 kg tørrfôr og en banan om dagen i de verste periodene. I tillegg bør de gå i terreng med ikke belastes/herjes med i de mest ekstreme vokseperiodene for å minske risikoen for feilstilling i bein og at ledd hopper ut. Fra 3 til 6 mnd voks vår valp fra 18 til 50 kg. Det går fort!

De har dype brystkasser og store lunger, og er utsatt for lungebetennelse om de ligger på kald/våt bakke. Dersom de får lungebetennelse må de behandles på en spesiell måte og med medisiner lengre enn "vanlige" hunder. Vi slapp heldigvis dette, men jeg har hørt om mange som har kranglet med dyrlegen sin for å få behandling som hjelper, og ikke bare vanlig behandling til hund.

De er litt omstendige og kostbare hunder, men utrolig herlige! Det er ingenting som er finere enn en valp på 4-5 mnd med svære labber og øra i alle retninger, eller en skikkelig muskelsatt og showstelt iu <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, ChristinB skrev:

Det er veldig mye positivt med en ulvehund :) de er snille, lojale, milde, rolige og trygge hunder. Jeg har hatt en, og jeg ønsker meg veldig en ny senere. 

Derimot er det ikke en veldig praktisk hund. Skulle jeg hatt med barna på tur, måtte jeg valgt mellom å ha med hund eller koffert. Større bil hadde dog løst dette. Min gikk ikke i trapper inne, men korte trapper ute var ikke noe problem. De er klønete lenge, og er mye bein og hale når de er ungdommer og glade. Min var ungdom frem til han var 5.5 år og brått ble for dårlig og måtte avlives. Det var vanskelug å finne pass til ham, men når vi fant vårt faste pass var det ikke problem, og han kunbe fint være løs der uten å rømme, fordi han vil være nær folk.

Stort sett alt du ramser opp stemmer. Min hadde dårlig hjerte=dårlig pust på teite dager, fikk artrose, og tålte varme generelt dårlug hele livet. De vokser fort og må fôres riktig som valper og unghundet - min spiste 2 kg tørrfôr og en banan om dagen i de verste periodene. I tillegg bør de gå i terreng med ikke belastes/herjes med i de mest ekstreme vokseperiodene for å minske risikoen for feilstilling i bein og at ledd hopper ut. Fra 3 til 6 mnd voks vår valp fra 18 til 50 kg. Det går fort!

De har dype brystkasser og store lunger, og er utsatt for lungebetennelse om de ligger på kald/våt bakke. Dersom de får lungebetennelse må de behandles på en spesiell måte og med medisiner lengre enn "vanlige" hunder. Vi slapp heldigvis dette, men jeg har hørt om mange som har kranglet med dyrlegen sin for å få behandling som hjelper, og ikke bare vanlig behandling til hund.

De er litt omstendige og kostbare hunder, men utrolig herlige! Det er ingenting som er finere enn en valp på 4-5 mnd med svære labber og øra i alle retninger, eller en skikkelig muskelsatt og showstelt iu <3

Hvis dette er 'gjengs' for rasen, så er det skremmende.. Ett er at de tilsynelatende må behandles som den sarteste drivhusblomst , et annet er at så mange potensielle plager/sykdommer ikke kan sies å være forenelig med god dyrevelferd. Jeg visste på forhånd at det sto skralt til med helsen  rasen, at det er så ille burde fått alle varselsflagg til å veie til topps hos raseentusiaster og ikke minst oppdrettere. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager mange skrivefeil i det første innlegget, skreiv på mobiltelefonen.

Jeg vet ikke om det er mye mer plager med en ulvehund enn med andre giganthunder/store mynder? Jeg har bare han her å sammenlikne med. Jeg har kjent en annen, men der var jeg ikke direkte involvert i oppveksten. Dog vet jeg at på kullet der min kom fra, så var det en del grums i beina, og de ble ikke så fine som oppdretter håpa på. Vi hadde en periode der vi fôret og belastet litt feil, og det viste seg i at de to underarmsbeina vokste ulikt, og han begynte å få utoversvingte poter. Det klarte vi å rette opp til en viss grad ved veldig bevisst belastning (gå ulendt/skog korte etapper mange ganger om dagen) sammen med nøyaktig fôring. Fra kullet var del vel 2 eller 3 som ikke ble voksne på grunn av beinproblemer, og min som ikke var framtidshåpet som valp endte opp med å bli eldst og best.

Utover dette så ble han ikke behandlet for sart. Når han hadde bikket 6 mnd og var ferdig med den mest ekstreme voksingen, så var han med på rideturer med hest, og fikk pent henge med i ulike terreng og ulike hastigheter. Han har fått lov til å være hund :) Han syntes trapper inne var ekkelt, dels fordi de ofte er åpne igjennom, og at vi ikke har trapper inne hos oss. Ute var det greit, men syntes plåttrapper var ekkelt. Det henger nok like mye sammen med at han var en veldig mild hund, og kunne vært tøffere i seg selv. Frem til det siste året nøt han ukentlige toppturer, men vi måtte passe på temperaturen på sommeren. Fra 10 varmegrader og/eller sol må vi vurdere hvor vi går og hvor hardt vi går. På varme sommerdager og sol måtte han pent ligge inne eller i skyggen ute med tilgang til vann, for at han "ikke skulle daue", og tur var utelukket om det ikke var tidlig morgen eller sen kveld.. Akkurat sensitivitet mot varme tror jeg gjelder rasen generelt.

Det er en del helseproblemer i rasen, men jeg kjenner ikke rasens helhet god nok til å vite om det ligger på linjer eller jevnt over. På de sosiale gruppene jeg er med i, så er det rett som det er at noen dør for tidlig pga hjertet (en oppdretter fortalte meg at hannhunder dør av hjerteproblemer ved 2 eller 6 års alder..), eller beinkreft/artrose. Dette er det fokus på, og oppdrettere jobber jo for best mulig helse. Det er mange eldre hunder også, men jeg har inntrykk av at tisper blir eldst, og at gamle hunder er når de har passert 8.

På plussiden så er det jo lite allergier, lite aggresivitet og de er jevnt over veldig menneskekjære :)

Her står det om lungebetennelse hos ulvehunden. Jeg vil gjette at dette gjelder hjortehund, borzoi og greyhound også, siden de har liknende bygning med veldig dype brystkasser og store lunger, i tillegg til å være mynder.

https://www.iwfoundation.org/articles_detail.html?item_id=17&year=2005
http://www.iwhealthgroup.co.uk/files/GUIDE-pneumonia.pdf
https://www.iukn.no/helsekomiteen-informerer/lungebetennelse/

 

Endret av ChristinB
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ChristinB skrev:

Beklager mange skrivefeil i det første innlegget, skreiv på mobiltelefonen.

Jeg vet ikke om det er mye mer plager med en ulvehund enn med andre giganthunder/store mynder? Jeg har bare han her å sammenlikne med. Jeg har kjent en annen, men der var jeg ikke direkte involvert i oppveksten. Dog vet jeg at på kullet der min kom fra, så var det en del grums i beina, og de ble ikke så fine som oppdretter håpa på. Vi hadde en periode der vi fôret og belastet litt feil, og det viste seg i at de to underarmsbeina vokste ulikt, og han begynte å få utoversvingte poter. Det klarte vi å rette opp til en viss grad ved veldig bevisst belastning (gå ulendt/skog korte etapper mange ganger om dagen) sammen med nøyaktig fôring. Fra kullet var del vel 2 eller 3 som ikke ble voksne på grunn av beinproblemer, og min som ikke var framtidshåpet som valp endte opp med å bli eldst og best.

Utover dette så ble han ikke behandlet for sart. Når han hadde bikket 6 mnd og var ferdig med den mest ekstreme voksingen, så var han med på rideturer med hest, og fikk pent henge med i ulike terreng og ulike hastigheter. Han har fått lov til å være hund :) Han syntes trapper inne var ekkelt, dels fordi de ofte er åpne igjennom, og at vi ikke har trapper inne hos oss. Ute var det greit, men syntes plåttrapper var ekkelt. Det henger nok like mye sammen med at han var en veldig mild hund, og kunne vært tøffere i seg selv. Frem til det siste året nøt han ukentlige toppturer, men vi måtte passe på temperaturen på sommeren. Fra 10 varmegrader og/eller sol må vi vurdere hvor vi går og hvor hardt vi går. På varme sommerdager og sol måtte han pent ligge inne eller i skyggen ute med tilgang til vann, for at han "ikke skulle daue", og tur var utelukket om det ikke var tidlig morgen eller sen kveld.. Akkurat sensitivitet mot varme tror jeg gjelder rasen generelt.

Det er en del helseproblemer i rasen, men jeg kjenner ikke rasens helhet god nok til å vite om det ligger på linjer eller jevnt over. På de sosiale gruppene jeg er med i, så er det rett som det er at noen dør for tidlig pga hjertet (en oppdretter fortalte meg at hannhunder dør av hjerteproblemer ved 2 eller 6 års alder..), eller beinkreft/artrose. Dette er det fokus på, og oppdrettere jobber jo for best mulig helse. Det er mange eldre hunder også, men jeg har inntrykk av at tisper blir eldst, og at gamle hunder er når de har passert 8.

På plussiden så er det jo lite allergier, lite aggresivitet og de er jevnt over veldig menneskekjære :)

Her står det om lungebetennelse hos ulvehunden. Jeg vil gjette at dette gjelder hjortehund, borzoi og greyhound også, siden de har liknende bygning med veldig dype brystkasser og store lunger, i tillegg til å være mynder.

https://www.iwfoundation.org/articles_detail.html?item_id=17&year=2005
http://www.iwhealthgroup.co.uk/files/GUIDE-pneumonia.pdf
https://www.iukn.no/helsekomiteen-informerer/lungebetennelse/

 

Ingen fare, jeg la ikke merke til de :) Alt blir vel normalt hvis man bare blir vant til det. Her faller det naturlig å sammenligne med f.eks brachyraser, der eierene i mange ( ?) tilfeller ikke ser at deres raser er helt på viddene helse og dyrevelferdsmessig. Nå er ikke dette på noen måte ment som et angrep på deg, tommel opp for ærlig beskrivelse av rasens problemer! :) Som sagt, det var ikke ukjent for meg at rasen har problemer og skotsk hjortehund som har vært på ønskelista i mange år, utgår fullstendig av mange av de samme grunner du nevner over. 

For meg ville en slik hensynstagende i alle bauger og kanter for å ikke 'påføre' hunden problemer, vært helt uaktuellt og for meg er det et tegn på at noe er riv, ruskende galt. Hunder skal tåle å gå i trapper, spise uten  fare for magedreining og ikke falle døde om før fyllte seks års alder unntatt i absolutt ( unormale) unntakstilfeller. Bare for å nevne noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg, og det er derfor vi ser på alternativer når vi skal ha ny hund, selv om jeg synes ulvehunden min var en fantastisk hund. Sammenlikning med brachyrase er jeg ikke helt enig med (det var jo derfor han ikke fikk gå ut og gjøre noe når det var varmt ute, for da så han ut som en sånn hun slik om han lå å peste - mangla bare gryntinga), for selv om jeg så problemene, tenkte jeg hele tiden at det var fordi de voks så innmari fort. Jeg har hatt hest og unghest tidligere, og jeg tok jo hensyn der også i de verste vokseperiodene. Vi sluttet å ta hensyn - med unntak av varmen - når han var ferdig med ekstremvoksinga. Trapper har vi aldri bært ham i - for stor til det ;)

I tillegg ønsker eldstegutten en hund "å trikse" med, noe som er litt utafor det vi kan forvente av en ny ulvehund, og jeg tenker at agility og lydighet er sunne sporter for ham å drive med. Så ja, det er flere aspekter her som gjør at jeg ser andre veier også.

Endret av ChristinB
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er positivt er vel at ulvehundklubben ikke stikker hodet i sanden slik som andre klubber? De sponser hjertetesting bla og virker veldig oppegående og oppriktig interessert i helse... ? Eller hva føler du ChristinB som er på innsiden? 

Endret av yurij
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ChristinB skrev:

Ja, det synes jeg. Det er fokus på helsen. Lurer på om det var i fjor de hadde tilbud på hjertetesting ifm spesialen. De setter opp tilbud på visse steder, så man får rabattert pris, men sponser ikke 

Trodde de hadde fått midler som de delte av til dette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...