Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk Ulvehund


beri77
 Share

Recommended Posts

Er blitt så forelsket i disse, men er litt skremt av det jeg har lest om sykdom som beinkreft,magedriening,  hjertesvikt, hd, artrose og nå er det flere jeg hører som får dødelig lungebetennelse på sine.Det er høy forsikring, kort levealder og hyppig vetrenær besøk, mye forsiktighet i vokse perioden med tanke på mosjon og foring,.Ble til og med fortalt at man bør ikke ha parkett eller laminat fordi de da lettere får problemer med beina.  Er det noen som har erfaring og kan fortelle om hvor mye positvt det er med irsk ulvehund:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mye positivt med en ulvehund :) de er snille, lojale, milde, rolige og trygge hunder. Jeg har hatt en, og jeg ønsker meg veldig en ny senere. 

Derimot er det ikke en veldig praktisk hund. Skulle jeg hatt med barna på tur, måtte jeg valgt mellom å ha med hund eller koffert. Større bil hadde dog løst dette. Min gikk ikke i trapper inne, men korte trapper ute var ikke noe problem. De er klønete lenge, og er mye bein og hale når de er ungdommer og glade. Min var ungdom frem til han var 5.5 år og brått ble for dårlig og måtte avlives. Det var vanskelug å finne pass til ham, men når vi fant vårt faste pass var det ikke problem, og han kunbe fint være løs der uten å rømme, fordi han vil være nær folk.

Stort sett alt du ramser opp stemmer. Min hadde dårlig hjerte=dårlig pust på teite dager, fikk artrose, og tålte varme generelt dårlug hele livet. De vokser fort og må fôres riktig som valper og unghundet - min spiste 2 kg tørrfôr og en banan om dagen i de verste periodene. I tillegg bør de gå i terreng med ikke belastes/herjes med i de mest ekstreme vokseperiodene for å minske risikoen for feilstilling i bein og at ledd hopper ut. Fra 3 til 6 mnd voks vår valp fra 18 til 50 kg. Det går fort!

De har dype brystkasser og store lunger, og er utsatt for lungebetennelse om de ligger på kald/våt bakke. Dersom de får lungebetennelse må de behandles på en spesiell måte og med medisiner lengre enn "vanlige" hunder. Vi slapp heldigvis dette, men jeg har hørt om mange som har kranglet med dyrlegen sin for å få behandling som hjelper, og ikke bare vanlig behandling til hund.

De er litt omstendige og kostbare hunder, men utrolig herlige! Det er ingenting som er finere enn en valp på 4-5 mnd med svære labber og øra i alle retninger, eller en skikkelig muskelsatt og showstelt iu <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, ChristinB skrev:

Det er veldig mye positivt med en ulvehund :) de er snille, lojale, milde, rolige og trygge hunder. Jeg har hatt en, og jeg ønsker meg veldig en ny senere. 

Derimot er det ikke en veldig praktisk hund. Skulle jeg hatt med barna på tur, måtte jeg valgt mellom å ha med hund eller koffert. Større bil hadde dog løst dette. Min gikk ikke i trapper inne, men korte trapper ute var ikke noe problem. De er klønete lenge, og er mye bein og hale når de er ungdommer og glade. Min var ungdom frem til han var 5.5 år og brått ble for dårlig og måtte avlives. Det var vanskelug å finne pass til ham, men når vi fant vårt faste pass var det ikke problem, og han kunbe fint være løs der uten å rømme, fordi han vil være nær folk.

Stort sett alt du ramser opp stemmer. Min hadde dårlig hjerte=dårlig pust på teite dager, fikk artrose, og tålte varme generelt dårlug hele livet. De vokser fort og må fôres riktig som valper og unghundet - min spiste 2 kg tørrfôr og en banan om dagen i de verste periodene. I tillegg bør de gå i terreng med ikke belastes/herjes med i de mest ekstreme vokseperiodene for å minske risikoen for feilstilling i bein og at ledd hopper ut. Fra 3 til 6 mnd voks vår valp fra 18 til 50 kg. Det går fort!

De har dype brystkasser og store lunger, og er utsatt for lungebetennelse om de ligger på kald/våt bakke. Dersom de får lungebetennelse må de behandles på en spesiell måte og med medisiner lengre enn "vanlige" hunder. Vi slapp heldigvis dette, men jeg har hørt om mange som har kranglet med dyrlegen sin for å få behandling som hjelper, og ikke bare vanlig behandling til hund.

De er litt omstendige og kostbare hunder, men utrolig herlige! Det er ingenting som er finere enn en valp på 4-5 mnd med svære labber og øra i alle retninger, eller en skikkelig muskelsatt og showstelt iu <3

Hvis dette er 'gjengs' for rasen, så er det skremmende.. Ett er at de tilsynelatende må behandles som den sarteste drivhusblomst , et annet er at så mange potensielle plager/sykdommer ikke kan sies å være forenelig med god dyrevelferd. Jeg visste på forhånd at det sto skralt til med helsen  rasen, at det er så ille burde fått alle varselsflagg til å veie til topps hos raseentusiaster og ikke minst oppdrettere. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager mange skrivefeil i det første innlegget, skreiv på mobiltelefonen.

Jeg vet ikke om det er mye mer plager med en ulvehund enn med andre giganthunder/store mynder? Jeg har bare han her å sammenlikne med. Jeg har kjent en annen, men der var jeg ikke direkte involvert i oppveksten. Dog vet jeg at på kullet der min kom fra, så var det en del grums i beina, og de ble ikke så fine som oppdretter håpa på. Vi hadde en periode der vi fôret og belastet litt feil, og det viste seg i at de to underarmsbeina vokste ulikt, og han begynte å få utoversvingte poter. Det klarte vi å rette opp til en viss grad ved veldig bevisst belastning (gå ulendt/skog korte etapper mange ganger om dagen) sammen med nøyaktig fôring. Fra kullet var del vel 2 eller 3 som ikke ble voksne på grunn av beinproblemer, og min som ikke var framtidshåpet som valp endte opp med å bli eldst og best.

Utover dette så ble han ikke behandlet for sart. Når han hadde bikket 6 mnd og var ferdig med den mest ekstreme voksingen, så var han med på rideturer med hest, og fikk pent henge med i ulike terreng og ulike hastigheter. Han har fått lov til å være hund :) Han syntes trapper inne var ekkelt, dels fordi de ofte er åpne igjennom, og at vi ikke har trapper inne hos oss. Ute var det greit, men syntes plåttrapper var ekkelt. Det henger nok like mye sammen med at han var en veldig mild hund, og kunne vært tøffere i seg selv. Frem til det siste året nøt han ukentlige toppturer, men vi måtte passe på temperaturen på sommeren. Fra 10 varmegrader og/eller sol må vi vurdere hvor vi går og hvor hardt vi går. På varme sommerdager og sol måtte han pent ligge inne eller i skyggen ute med tilgang til vann, for at han "ikke skulle daue", og tur var utelukket om det ikke var tidlig morgen eller sen kveld.. Akkurat sensitivitet mot varme tror jeg gjelder rasen generelt.

Det er en del helseproblemer i rasen, men jeg kjenner ikke rasens helhet god nok til å vite om det ligger på linjer eller jevnt over. På de sosiale gruppene jeg er med i, så er det rett som det er at noen dør for tidlig pga hjertet (en oppdretter fortalte meg at hannhunder dør av hjerteproblemer ved 2 eller 6 års alder..), eller beinkreft/artrose. Dette er det fokus på, og oppdrettere jobber jo for best mulig helse. Det er mange eldre hunder også, men jeg har inntrykk av at tisper blir eldst, og at gamle hunder er når de har passert 8.

På plussiden så er det jo lite allergier, lite aggresivitet og de er jevnt over veldig menneskekjære :)

Her står det om lungebetennelse hos ulvehunden. Jeg vil gjette at dette gjelder hjortehund, borzoi og greyhound også, siden de har liknende bygning med veldig dype brystkasser og store lunger, i tillegg til å være mynder.

https://www.iwfoundation.org/articles_detail.html?item_id=17&year=2005
http://www.iwhealthgroup.co.uk/files/GUIDE-pneumonia.pdf
https://www.iukn.no/helsekomiteen-informerer/lungebetennelse/

 

Endret av ChristinB
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ChristinB skrev:

Beklager mange skrivefeil i det første innlegget, skreiv på mobiltelefonen.

Jeg vet ikke om det er mye mer plager med en ulvehund enn med andre giganthunder/store mynder? Jeg har bare han her å sammenlikne med. Jeg har kjent en annen, men der var jeg ikke direkte involvert i oppveksten. Dog vet jeg at på kullet der min kom fra, så var det en del grums i beina, og de ble ikke så fine som oppdretter håpa på. Vi hadde en periode der vi fôret og belastet litt feil, og det viste seg i at de to underarmsbeina vokste ulikt, og han begynte å få utoversvingte poter. Det klarte vi å rette opp til en viss grad ved veldig bevisst belastning (gå ulendt/skog korte etapper mange ganger om dagen) sammen med nøyaktig fôring. Fra kullet var del vel 2 eller 3 som ikke ble voksne på grunn av beinproblemer, og min som ikke var framtidshåpet som valp endte opp med å bli eldst og best.

Utover dette så ble han ikke behandlet for sart. Når han hadde bikket 6 mnd og var ferdig med den mest ekstreme voksingen, så var han med på rideturer med hest, og fikk pent henge med i ulike terreng og ulike hastigheter. Han har fått lov til å være hund :) Han syntes trapper inne var ekkelt, dels fordi de ofte er åpne igjennom, og at vi ikke har trapper inne hos oss. Ute var det greit, men syntes plåttrapper var ekkelt. Det henger nok like mye sammen med at han var en veldig mild hund, og kunne vært tøffere i seg selv. Frem til det siste året nøt han ukentlige toppturer, men vi måtte passe på temperaturen på sommeren. Fra 10 varmegrader og/eller sol må vi vurdere hvor vi går og hvor hardt vi går. På varme sommerdager og sol måtte han pent ligge inne eller i skyggen ute med tilgang til vann, for at han "ikke skulle daue", og tur var utelukket om det ikke var tidlig morgen eller sen kveld.. Akkurat sensitivitet mot varme tror jeg gjelder rasen generelt.

Det er en del helseproblemer i rasen, men jeg kjenner ikke rasens helhet god nok til å vite om det ligger på linjer eller jevnt over. På de sosiale gruppene jeg er med i, så er det rett som det er at noen dør for tidlig pga hjertet (en oppdretter fortalte meg at hannhunder dør av hjerteproblemer ved 2 eller 6 års alder..), eller beinkreft/artrose. Dette er det fokus på, og oppdrettere jobber jo for best mulig helse. Det er mange eldre hunder også, men jeg har inntrykk av at tisper blir eldst, og at gamle hunder er når de har passert 8.

På plussiden så er det jo lite allergier, lite aggresivitet og de er jevnt over veldig menneskekjære :)

Her står det om lungebetennelse hos ulvehunden. Jeg vil gjette at dette gjelder hjortehund, borzoi og greyhound også, siden de har liknende bygning med veldig dype brystkasser og store lunger, i tillegg til å være mynder.

https://www.iwfoundation.org/articles_detail.html?item_id=17&year=2005
http://www.iwhealthgroup.co.uk/files/GUIDE-pneumonia.pdf
https://www.iukn.no/helsekomiteen-informerer/lungebetennelse/

 

Ingen fare, jeg la ikke merke til de :) Alt blir vel normalt hvis man bare blir vant til det. Her faller det naturlig å sammenligne med f.eks brachyraser, der eierene i mange ( ?) tilfeller ikke ser at deres raser er helt på viddene helse og dyrevelferdsmessig. Nå er ikke dette på noen måte ment som et angrep på deg, tommel opp for ærlig beskrivelse av rasens problemer! :) Som sagt, det var ikke ukjent for meg at rasen har problemer og skotsk hjortehund som har vært på ønskelista i mange år, utgår fullstendig av mange av de samme grunner du nevner over. 

For meg ville en slik hensynstagende i alle bauger og kanter for å ikke 'påføre' hunden problemer, vært helt uaktuellt og for meg er det et tegn på at noe er riv, ruskende galt. Hunder skal tåle å gå i trapper, spise uten  fare for magedreining og ikke falle døde om før fyllte seks års alder unntatt i absolutt ( unormale) unntakstilfeller. Bare for å nevne noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg, og det er derfor vi ser på alternativer når vi skal ha ny hund, selv om jeg synes ulvehunden min var en fantastisk hund. Sammenlikning med brachyrase er jeg ikke helt enig med (det var jo derfor han ikke fikk gå ut og gjøre noe når det var varmt ute, for da så han ut som en sånn hun slik om han lå å peste - mangla bare gryntinga), for selv om jeg så problemene, tenkte jeg hele tiden at det var fordi de voks så innmari fort. Jeg har hatt hest og unghest tidligere, og jeg tok jo hensyn der også i de verste vokseperiodene. Vi sluttet å ta hensyn - med unntak av varmen - når han var ferdig med ekstremvoksinga. Trapper har vi aldri bært ham i - for stor til det ;)

I tillegg ønsker eldstegutten en hund "å trikse" med, noe som er litt utafor det vi kan forvente av en ny ulvehund, og jeg tenker at agility og lydighet er sunne sporter for ham å drive med. Så ja, det er flere aspekter her som gjør at jeg ser andre veier også.

Endret av ChristinB
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er positivt er vel at ulvehundklubben ikke stikker hodet i sanden slik som andre klubber? De sponser hjertetesting bla og virker veldig oppegående og oppriktig interessert i helse... ? Eller hva føler du ChristinB som er på innsiden? 

Endret av yurij
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ChristinB skrev:

Ja, det synes jeg. Det er fokus på helsen. Lurer på om det var i fjor de hadde tilbud på hjertetesting ifm spesialen. De setter opp tilbud på visse steder, så man får rabattert pris, men sponser ikke 

Trodde de hadde fått midler som de delte av til dette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...