Gå til innhold
Hundesonen.no

Borzoi


Guest Lill

Recommended Posts

Fant litt fakta om rasen tenkte jeg skulle sette det inn:)

Borzoi, eller russisk mynde som vi nordmenn kaller den, tilhører de nordlige mynderasene. Selve navnet ´borzoi´ betyr rett og slett "rask som vinden". Navnet kommer av det russiske navnet ´Borzaja Sobaka´. Trolig kom disse hundene til Russland fra det gamle Arabia på 1600-tallet. Avstamningen til dagens hunder går tilbake til den gamle russiske mynden, med innblanding av mynder fra Krim og fjellene i Kaukasus. Rasen ble mest brukt i hetsjakt på ulv, hare og rev, sammen med jegere til hest. Vi kan uten videre regne med at disse store og praktfulle hundene ble skattet av det russiske aristokratiet, både for den skjønnhet og jaktevner. Den tidligst kjente beskrivelsen av Borzoi stammer således fra ca. år 1650. Etter første verdenskrig og den russiske revolusjonen ble rasen nesten utryddet. Det engelske oppdrettet av rasen ble grunnlagt på 1890-tallet og ledet av hertuginnen av Newcastle. Hundene kom (ca. 1887) fra den berømte Perchinokennelen, som tilhørte Storhertug Nikolai Nikolaievitch av Russland.

Rasen er ofte sensitiv i kosten og under medisinering. Du bør derfor forsikre deg om at den veterinæren du bruker, virkelig har gode kunnskaper om rasenes noe problematiske forhold til medisiner. Borzoi kan dessuten med fordel gjerne dele opp dagsrasjonen av mat i 2-3 mindre måltider, slik at belastningen på magesekken ikke blir for stor og ender i en magedreining. Det bør gå minst 2-3 timer før hunden mosjoneres etter et måltid. Bruk et kvalitetsfôr med høy næringsverdi, slik at hunden ikke behøver å spise så mye.

Borzoi er en typisk mynde hva lynne angår. Den regnes som intelligent og lettlært, og svært hengiven ovenfor sine egne og deres nærmeste venner. Lydighetstrening bør foregå etter prinsippet om gjensidig respekt mellom hund og eier, da disse hundene har et sart sinn. Borzoi regnes som snill mot barn, men de liker ikke for mye bråk og ståk. Den regnes som rolig og avbalansert, nærmest tilbakeholden, men kan og vil i en presset situasjoen forsvare både seg selv og sine eiere. Rasen er naturlig skeptisk ovenfor fremmede. Borzoi er en imponerende hund med vakre linjer og meget elegante bevegelser. I våre dager er den først og fremst en hengiven og hyggelig selskapshund, kjent og kjær over hele verden. Helhetsinntrykket skal være imponerende. Hunden har en lett rektangulær smal og flat kroppsbygning. I størrelse er det bare den irske ulvehunden og den skotske hjortehunden som blir større blant myndene.

Rasestandard:

Hode: langt, smalt og tørt med fint utformede linjer og i proporsjon til kroppens størrelse. Panne-snutepartiets profil er bueformet med meget svakt markert stopp og tydelig markert nakkeknøl. Nesebrusken er stor, lang og sort. Øyne: store, mandelformede og mørke med mildt uttrykk. Ører: høyt ansatt langt bak på hodet, små, tynne og smale s.k. rosenører. Bitt: sakse- eller tangbitt.

Hals: lang og muskuløs med flate sider, lett buet. Kropp: ryggen danner en jevn bue, der det høyeste punktet skal ligge der brystkassen går over i lenden. Brystkassen er ganske lang og meget dyp, men forholdsvis flat. Buken er sterkt oppknepet. Krysset skal være langt, bredt, muskuløst og hellende. Ben: forbena er lange, tørre og muskuløse og skulderpartiet ubetydelig vinkler. Bakbenene lange med meget kraftig muskulatur og moderate vinkler. Hundens bakstilling er bredere enn forstillingen.

Poter: ovale og smale, hvelvede med godt sluttede tær.

Hale: lavt ansatt, sabelformet og så lang som mulig.

Bevegelser: fjærende og jordvinnende i trav, store og kraftige sprang som gir god fart i galopp.

Pels: tynn hud med lang, silkebløt, bølget eller lokket pels. Kort pels bare på hodet og foran på fram- og bakbein. Farge: hvit, gyllen i alle sjatteringer, gyllen med sølvtegninger eller mørkere tegninger, rød med sorte tegninger, grå i alle nyanser. Hos mørke hunder er sort maske typisk.

Skulderhøyde: hannhunder 70-82 cm, tisper ca. 5 cm lavere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 6 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
    • Altså hvorfor har ikke jeg tenkt på dette?!  Så genialt med AI altså👏🏻  Har snakket med vetrinær igjen i går, og vi skal forsøke med Hills sitt allergifor:) Vi startet overgang i går og lillemann ELSKET det og «sorterte» maten i skåla for han skulle spise Hills-bitene først🤣  Det som var et kjempepluss var at foret har godbiter med samme ingredienser, så de kunne han få 4 stk av om dagen, selv om han er på eliminasjonsdiett. Så GJETT om det ble fest hjemme i går. Første godbit på mer enn syv uker.  Fikk også sove natta gjennom uten magetrøbbel og i morres var avføring fast og fin!    Har skikkelig tro på at dette skal bli bra🫶🏻 OG når vi forhåpentligvis starter provokasjonsdiett om noen uker så skal vi starte med VOM fra taste!    Tusen takk for gode råd folkens👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻 Dere er helt supre som tar dere tid til å svare, og nå er vi såå lykkelige i heimen😍    
    • Takk! 🥰 Jeg glemte at det finnes en verden av små butikker utenom gigantene. Du reddet dagen og uka og måneden, og potensielt hele sommeren min. Nettopp vært på kurstime med råfor klabb og klæss og isj, og så ikke veldig lyst på fremtiden. Får hamstre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...