Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dyret slafser og slafser. Prøver vi å klappe ham sleikes det. Sofaen blir rundvasket når han sitter/ligger der. Vi sier nei, slutter å klappe, sender ham ned på gulvet, ignorerer, ja vi prøver det meste. Sleiking når vi klapper har han alltid drevet med. Med den j@... sofasleikinga har kommet snikende den siste tiden og driver meg til vannvidd. Den enkle løsningen er jo bare å nekte ham adgang i sofaen. Men syns det er hyggelig å kunne tilby ham plass der når vi andre koser oss der. Han har fått et teppe på ene enden hvor han må ligge. Men blir en del masing med å få ham til å holde seg der. 

Jeg regner med at dette er en "dille" pga et eller annet. Men hvordan bli kvitt det? Det er liksom så manisk. 

Skrevet
Just now, Raksha said:

Han er ikke kvalm? Ene min slikka intenst på ting når hun var kvalm. Både folk og sofaer ol. 

 

Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Han har drevet med dette lenge. På oss i flere år og på sofaen har det jo eskalert siste året.

Skrevet (endret)

Er det papillon du har? Bestemoren min hadde en papillon hann som var sånn. Han slikket konstant! Han ble av flere årsaker kastrert etter noen år, og da roet det seg. Ikke at jeg mener du skal gjøre det altså, men han slikket sånn pga stress virket det som. Han var fryktelig slitsom. En gang slikket han så mye at han slikket seg fast i en stikkontakt og fikk støt :blink: Jeg har ikke noe råd annet enn å se hvilke situasjoner han slikker mest og holde han borte fra de en periode sånn at han får roet det litt. Jeg hadde ikke orket så da hadde jeg hatt han unna sofaen en periode og avbrutt når han begynner. Gi han en kong med frossen vom eller noe. Sånn at han slutter å slikke på ting han ikke skal slikke på. Det virket på den hunden jeg kjente som han ble helt besatt av det. Han fikk ingen restriksjoner på det heller da, han fikk bare holde på, og da eskalerte det. 

Ser at han alltid har drevet med slikking når dere koser med han, men jeg ville unngått det og hvis dere skal få bukt med det. Hvis du sitter med han og koser og han begynner å slikke så ville jeg avbrutt. Prøv å unngå og avbryte slikkingen uansett om det er på dere eller møbler. Ikke kjeft eller noe, bare avslutt kosestunden når han begynner med det. Etterhvert vil han kanskje se sammenhengen mellom slikking = ingen kos og ingen sofa.

Endret av Midas
Skrevet

Hannhunden jeg hadde var sånn i en ganske lang periode som unghund. Det var en periode hvor han generelt var veldig stressa og det var veldig tydelig sammenheng mellom stresset og sleikinga. På folk, på den andre hunden, på møbler, ting, og gulvet osv. i varierende grad . Og ganske sånn manisk ja som du sier. Jeg avbrøyt med en gang han begynte også fikk han beskjed om å gå å legge seg. Lå han så fikk han fortsatt beskjed om å kutte ut, og legge seg. Legg deg er liksom ikke bare ligg her i huset, men leg deg helt ned med hodet å slapp av/sov, så funker på sånne ting også. Hos min var det gangske ille altså i denne modningsperioden, ikke bare sleikinga, men stress generelt så vi kjørte et ganske striks opplegg med mye trim/tur osv ute, veldig sort hvit, ro inne, alle tilløp til stress ble adressert og stoppet med en gang. Synes det hjalp mye i påvente av at perioden skulle gi seg.

Skrevet
On 24.4.2018 at 11:32 PM, Midas said:

Er det papillon du har? Bestemoren min hadde en papillon hann som var sånn. Han slikket konstant! Han ble av flere årsaker kastrert etter noen år, og da roet det seg. Ikke at jeg mener du skal gjøre det altså, men han slikket sånn pga stress virket det som. Han var fryktelig slitsom. En gang slikket han så mye at han slikket seg fast i en stikkontakt og fikk støt :blink: Jeg har ikke noe råd annet enn å se hvilke situasjoner han slikker mest og holde han borte fra de en periode sånn at han får roet det litt. Jeg hadde ikke orket så da hadde jeg hatt han unna sofaen en periode og avbrutt når han begynner. Gi han en kong med frossen vom eller noe. Sånn at han slutter å slikke på ting han ikke skal slikke på. Det virket på den hunden jeg kjente som han ble helt besatt av det. Han fikk ingen restriksjoner på det heller da, han fikk bare holde på, og da eskalerte det. 

Ser at han alltid har drevet med slikking når dere koser med han, men jeg ville unngått det og hvis dere skal få bukt med det. Hvis du sitter med han og koser og han begynner å slikke så ville jeg avbrutt. Prøv å unngå og avbryte slikkingen uansett om det er på dere eller møbler. Ikke kjeft eller noe, bare avslutt kosestunden når han begynner med det. Etterhvert vil han kanskje se sammenhengen mellom slikking = ingen kos og ingen sofa.

Ja, det er Papillon. Er rimelig sikker på at mye av det er stress. Vi prøver å slutte å klappe når han begynner, uten at det hjelper. Sofaen tror jeg bare han får nektes adgang til. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...