Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær i Oslo-området som er god på adferd?


Vetiver
 Share

Recommended Posts

Jeg har en tispe på to år som alltid har vært litt nervøs av seg, og som raskt utviklet frykt for å møte andre hunder i bånd. Vi har gått en rekke kurs og trent lydighet med positive metoder aktivt fra hun var ung (bl.a. passering) og fortsetter å jobbe med dette, og det har gått sakte fremover, helt til det nå ser ut til å bli verre igjen? Og dette er ikke første tilbakesteget vi har tatt! Denne konstante et-skritt-frem-to-tilbake har fått meg til å innse at det er på tide å få inn litt mer hjelp utenifra, og jeg ønsker å få en ordentlig vetrinærsjekk på henne igjen i tillegg til en hundepsykolog eller annen kyndig trener. Hun har ingen synlige symptomer, var inne hos vetrinæren for en sjekk for et knapt år siden sist, og jeg går jevnlig over kroppen hennes og ser etter tegn til ubehag. Vetrinæren vi har nå virker dyktig og hyggelig, men slik jeg forstår det er adferd noe de ikke nødvendigvis har fokus på i studie, og jeg ønsker å komme til noen som har kompetanse og erfaring på nettopp adferd. 

Noen tips til gode vetrinærer i Oslo-området? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinærsjekk er nok ikke dumt, men sånn på generelt grunnlag så ville jeg over hodet ikke brukt vetrinær til ting som har med adferd å gjøre, men heller tatt det med noen andre som er mer spesialiserte på det området. Veterinær bør jo fint kunne gjøre alt av sjekk rundt helse, smerter osv uten å ha noe med adferdsbiten å gjøre. 

Jeg skal over hodet ikke si noe i mot å kontakte en adferdsspesialist eller noe slikt, det tror jeg kan være veldig kjekt uansett, og jo tidligere jo bedre, så uvaner osv ikke får befestet seg noe mer enn nødvendig. At dere har hat et skritt frem og to tilbake, og spesielt et tilbakesteg nå rundt to års alder vil jeg tro har mye med alder og modningsperioder å gjøre. De har jo flere runder hvor ting ofte er ekstra vanskelige for dem å håndtere og det er jo ikke uvanlig at selv trygge individer får såkalte "spøkelsesperioder", så det er antagelig disse dere har fått oppleve. Og ikke rart at disse kanskje blir mer merkbare på en litt usikker hund. Vil også bare nevne at usikkerhet osv ofte er genetisk og at dere kanskje til en viss grad bør være forberedt på at hunden aldri blir helt bra. Selv om man kan påvirke noe med trening. Men smerter osv kan også i aller høyeste grad påvirke en hund så absolutt greit å utelukke alt slikt først. 

Hadde jeg bodd på den kanten og trengt hjelp til adferd så ville jeg oppsøkt rune moens hundesenter. Utrolig dyktige folk og adferd er en av deres hovedfokus. De har et solid opplegg og bruker god tid på å kartlegge hunden før de begynner å trene for å vite hva de jobber med, og hva hundens forutsetninger, styrker og svakheter er og tilpasse seg deretter. De er nok ikke 100% positive, dog er de ikke stygge med hundene, og baserer seg hovedsaklig på belønningsbasert trening. Og det er veldig mulig at de kan tilpasse seg om du ønsker et opplegg som er 100% positivt. Og om ikke, og om du ikke er komfortabel med å bruke deres metoder, så er det nok uansett en fin plass å begynne med å få en vurdering på hundens mentalitet. Det vil nok være til god hjelp uansett hvor du går videre, om de går med på å teste uten noe mer oppfølging, det vet jeg ikke, men verdt å høre, Fordelen der kontra å gå en offisiell mh feks er jo at denne testen gjøres kun for å se denne hunden, de legger bort alt av tidtakere og a4 skjema som skal være med på å gjøre offisielle tester likt for alle hunder og et grunnlag å vurdere ifht avlsverdi osv. Så her får alle hunder den støtte og tid de trenger til å mestre alt, samtidig som de får de svarene de trenger om hunden. 

Ikke helt det du spurte om, så beklager det om det er helt uinteressant for deg med andre alternativer. :sweat:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips, men jeg er ikke interessert i annet enn 100%  treningsmetoder, særlig med tanke på gemyttet hennes. Jeg er smertelig klar over at hun aldri kommer til å helt trygg, og hun skal f.eks. aldri bo sammen barn. Det er helt greit, og jeg er innstilt på å jobbe med dette i lang tid. Hovedfokuset mitt er at hun skal ha en hverdag uten så mye stress, frykt og ubehag.

Jeg har vært i dialog med to ulike hundepsykologer (helt klart ikke en beskyttet tittel) / trenere, men vil altså ta en grundig sjekk før vi går igang på nytt. I tillegg til å sjekke om hun har skjulte smerter, ville det for eksempel vært interessant å høre om det kunne være aktuelt med medisinering for en periode dersom det viser seg at hun ellers er frisk. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det lenge siden vi brukte dem til det, men jeg brukte Groruddalen da min hund skulle "utredes" mtp det som var fryktaggresjon.

Når det gjelder instruktører så kan jeg på det sterkeste anbefale Merete Kristensen (Side ved Side, for tiden dessverre noe redusert pga brukket ben) og Lisa Havro hos Canis Follo. Begge er rå på klikkertrening, har instruktørutdanning fra ulike steder men definitivt positive. Lisa jobber også på Bjerke smådyrklinikk, så det er mulig du kan bruke dem også. Begge har erfaring med og er gode på problemadferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutes ago, simira said:

Nå er det lenge siden vi brukte dem til det, men jeg brukte Groruddalen da min hund skulle "utredes" mtp det som var fryktaggresjon.

Når det gjelder instruktører så kan jeg på det sterkeste anbefale Merete Kristensen (Side ved Side, for tiden dessverre noe redusert pga brukket ben) og Lisa Havro hos Canis Follo. Begge er rå på klikkertrening, har instruktørutdanning fra ulike steder men definitivt positive. Lisa jobber også på Bjerke smådyrklinikk, så det er mulig du kan bruke dem også. Begge har erfaring med og er gode på problemadferd.

Tusen takk for tips, de skal jeg sjekke ut nærmere! var du fornøyd med Groruddalen? Hvor omfattende undersøkelse var det snakk om? Sist var det bare en rask 10-minutters affære.

Endret av Vetiver
Var litt kjapp på avtrekkern.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Vetiver said:

Tusen takk for tips, de skal jeg sjekke ut nærmere! var du fornøyd med Groruddalen? Hvor omfattende undersøkelse var det snakk om? Sist var det bare en rask 10-minutters affære.

Det kommer jo helt an på hva du ber om. Mener vi tok utvidede blodprøver, urinprøve og røntgen. Men jeg er av de som mener at så lenge hunden er røntget og det ikke er noen grunn til å tro at det er noen helsemessige problemer så vet jeg ikke hvor mye veterinær har å komme med. Da ville jeg nok heller tatt en grundig sjekk hos hundefysio, der er Lanis hundefysio og Anne Marit Stakkestad begge veldig flinke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutes ago, simira said:

Det kommer jo helt an på hva du ber om. Mener vi tok utvidede blodprøver, urinprøve og røntgen. Men jeg er av de som mener at så lenge hunden er røntget og det ikke er noen grunn til å tro at det er noen helsemessige problemer så vet jeg ikke hvor mye veterinær har å komme med. Da ville jeg nok heller tatt en grundig sjekk hos hundefysio, der er Lanis hundefysio og Anne Marit Stakkestad begge veldig flinke.

Tusen takk, det skal jeg helt klart vurdere. Hadde ikke tenkt over at det var noe vi kunne gjøre uten "henvisning", hihi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...