Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær i Oslo-området som er god på adferd?


Vetiver
 Share

Recommended Posts

Jeg har en tispe på to år som alltid har vært litt nervøs av seg, og som raskt utviklet frykt for å møte andre hunder i bånd. Vi har gått en rekke kurs og trent lydighet med positive metoder aktivt fra hun var ung (bl.a. passering) og fortsetter å jobbe med dette, og det har gått sakte fremover, helt til det nå ser ut til å bli verre igjen? Og dette er ikke første tilbakesteget vi har tatt! Denne konstante et-skritt-frem-to-tilbake har fått meg til å innse at det er på tide å få inn litt mer hjelp utenifra, og jeg ønsker å få en ordentlig vetrinærsjekk på henne igjen i tillegg til en hundepsykolog eller annen kyndig trener. Hun har ingen synlige symptomer, var inne hos vetrinæren for en sjekk for et knapt år siden sist, og jeg går jevnlig over kroppen hennes og ser etter tegn til ubehag. Vetrinæren vi har nå virker dyktig og hyggelig, men slik jeg forstår det er adferd noe de ikke nødvendigvis har fokus på i studie, og jeg ønsker å komme til noen som har kompetanse og erfaring på nettopp adferd. 

Noen tips til gode vetrinærer i Oslo-området? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinærsjekk er nok ikke dumt, men sånn på generelt grunnlag så ville jeg over hodet ikke brukt vetrinær til ting som har med adferd å gjøre, men heller tatt det med noen andre som er mer spesialiserte på det området. Veterinær bør jo fint kunne gjøre alt av sjekk rundt helse, smerter osv uten å ha noe med adferdsbiten å gjøre. 

Jeg skal over hodet ikke si noe i mot å kontakte en adferdsspesialist eller noe slikt, det tror jeg kan være veldig kjekt uansett, og jo tidligere jo bedre, så uvaner osv ikke får befestet seg noe mer enn nødvendig. At dere har hat et skritt frem og to tilbake, og spesielt et tilbakesteg nå rundt to års alder vil jeg tro har mye med alder og modningsperioder å gjøre. De har jo flere runder hvor ting ofte er ekstra vanskelige for dem å håndtere og det er jo ikke uvanlig at selv trygge individer får såkalte "spøkelsesperioder", så det er antagelig disse dere har fått oppleve. Og ikke rart at disse kanskje blir mer merkbare på en litt usikker hund. Vil også bare nevne at usikkerhet osv ofte er genetisk og at dere kanskje til en viss grad bør være forberedt på at hunden aldri blir helt bra. Selv om man kan påvirke noe med trening. Men smerter osv kan også i aller høyeste grad påvirke en hund så absolutt greit å utelukke alt slikt først. 

Hadde jeg bodd på den kanten og trengt hjelp til adferd så ville jeg oppsøkt rune moens hundesenter. Utrolig dyktige folk og adferd er en av deres hovedfokus. De har et solid opplegg og bruker god tid på å kartlegge hunden før de begynner å trene for å vite hva de jobber med, og hva hundens forutsetninger, styrker og svakheter er og tilpasse seg deretter. De er nok ikke 100% positive, dog er de ikke stygge med hundene, og baserer seg hovedsaklig på belønningsbasert trening. Og det er veldig mulig at de kan tilpasse seg om du ønsker et opplegg som er 100% positivt. Og om ikke, og om du ikke er komfortabel med å bruke deres metoder, så er det nok uansett en fin plass å begynne med å få en vurdering på hundens mentalitet. Det vil nok være til god hjelp uansett hvor du går videre, om de går med på å teste uten noe mer oppfølging, det vet jeg ikke, men verdt å høre, Fordelen der kontra å gå en offisiell mh feks er jo at denne testen gjøres kun for å se denne hunden, de legger bort alt av tidtakere og a4 skjema som skal være med på å gjøre offisielle tester likt for alle hunder og et grunnlag å vurdere ifht avlsverdi osv. Så her får alle hunder den støtte og tid de trenger til å mestre alt, samtidig som de får de svarene de trenger om hunden. 

Ikke helt det du spurte om, så beklager det om det er helt uinteressant for deg med andre alternativer. :sweat:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips, men jeg er ikke interessert i annet enn 100%  treningsmetoder, særlig med tanke på gemyttet hennes. Jeg er smertelig klar over at hun aldri kommer til å helt trygg, og hun skal f.eks. aldri bo sammen barn. Det er helt greit, og jeg er innstilt på å jobbe med dette i lang tid. Hovedfokuset mitt er at hun skal ha en hverdag uten så mye stress, frykt og ubehag.

Jeg har vært i dialog med to ulike hundepsykologer (helt klart ikke en beskyttet tittel) / trenere, men vil altså ta en grundig sjekk før vi går igang på nytt. I tillegg til å sjekke om hun har skjulte smerter, ville det for eksempel vært interessant å høre om det kunne være aktuelt med medisinering for en periode dersom det viser seg at hun ellers er frisk. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det lenge siden vi brukte dem til det, men jeg brukte Groruddalen da min hund skulle "utredes" mtp det som var fryktaggresjon.

Når det gjelder instruktører så kan jeg på det sterkeste anbefale Merete Kristensen (Side ved Side, for tiden dessverre noe redusert pga brukket ben) og Lisa Havro hos Canis Follo. Begge er rå på klikkertrening, har instruktørutdanning fra ulike steder men definitivt positive. Lisa jobber også på Bjerke smådyrklinikk, så det er mulig du kan bruke dem også. Begge har erfaring med og er gode på problemadferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutes ago, simira said:

Nå er det lenge siden vi brukte dem til det, men jeg brukte Groruddalen da min hund skulle "utredes" mtp det som var fryktaggresjon.

Når det gjelder instruktører så kan jeg på det sterkeste anbefale Merete Kristensen (Side ved Side, for tiden dessverre noe redusert pga brukket ben) og Lisa Havro hos Canis Follo. Begge er rå på klikkertrening, har instruktørutdanning fra ulike steder men definitivt positive. Lisa jobber også på Bjerke smådyrklinikk, så det er mulig du kan bruke dem også. Begge har erfaring med og er gode på problemadferd.

Tusen takk for tips, de skal jeg sjekke ut nærmere! var du fornøyd med Groruddalen? Hvor omfattende undersøkelse var det snakk om? Sist var det bare en rask 10-minutters affære.

Endret av Vetiver
Var litt kjapp på avtrekkern.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Vetiver said:

Tusen takk for tips, de skal jeg sjekke ut nærmere! var du fornøyd med Groruddalen? Hvor omfattende undersøkelse var det snakk om? Sist var det bare en rask 10-minutters affære.

Det kommer jo helt an på hva du ber om. Mener vi tok utvidede blodprøver, urinprøve og røntgen. Men jeg er av de som mener at så lenge hunden er røntget og det ikke er noen grunn til å tro at det er noen helsemessige problemer så vet jeg ikke hvor mye veterinær har å komme med. Da ville jeg nok heller tatt en grundig sjekk hos hundefysio, der er Lanis hundefysio og Anne Marit Stakkestad begge veldig flinke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutes ago, simira said:

Det kommer jo helt an på hva du ber om. Mener vi tok utvidede blodprøver, urinprøve og røntgen. Men jeg er av de som mener at så lenge hunden er røntget og det ikke er noen grunn til å tro at det er noen helsemessige problemer så vet jeg ikke hvor mye veterinær har å komme med. Da ville jeg nok heller tatt en grundig sjekk hos hundefysio, der er Lanis hundefysio og Anne Marit Stakkestad begge veldig flinke.

Tusen takk, det skal jeg helt klart vurdere. Hadde ikke tenkt over at det var noe vi kunne gjøre uten "henvisning", hihi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...